aktiv i oslo ikon
Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her
søke ikon

Julegilde

Publisert: 17.12.2007 18:44 , av Lene Haug

Julegilde på Nedre Berg Gård

Julegilde på Nedre Berg Gård. Foto: Vincent Hasselgård

Østlandets beste – er det mulig?

Det gammeldagse julegilde på Nedre Berg Gård ligner ikke noe annet du har opplevd.
Gården ligger på Brøttum ti kilometer fra Lillehammer. Der kan du oppleve et julebord som er som tatt ut fra Sverres Kongesagaer eller kanskje fra et eventyr. Det er ingen ting som mangler. Alt finnes i overflod, vi snakker om seksti retter og alle den maten i verden du kan drømme om. Gilde er riktig ord.

– Vi har som mål å levere Østlandets beste julebord, sier Ole Berg, storbonden og sjefen på Nedre Berg Gård.

Vi sitter på rommet innenfor kjøkkenet, der hvor personalet tar seg en pause og en kaffetår. Vi er tidlig ute og har akkurat tatt en sniktitt på Gildehallen Bloksberg. Der inne ble bordene til kveldens store gilde dekket. Å smugtitte var egentlig strengt forbudt, men Aktiv I Oslo.nos medarbeidere lar ikke dører holde dem ute. Gildehallen er enorm og kan romme så mange som ni hundre mennesker. I kveld kommer tre hundre, deriblant ti fra Aktiv I Oslo.no. Ennå er det tidlig på ettermiddagen, men vi kan allerede se at dette kommer til å bli en festkveld utenom det vanlige. Hvert bord har plass til ti personer og er pyntet individuelt, som de reneste kunstverk, med forskjellige farger og dekorasjoner. Det er glass, mengder av lys og juleoppsatser levert av Løiten Lys. Det er virkelig ikke spart på noe.

– Er dere tørste? Spør Ole
– Ja, du vet, sier vi

Dermed får vi kalde øl i neven og mens vi sitter der kommer en vaskeekte nisse inn døra. Dere tror kanskje vi tuller, men det er helt sant! Denne nissen var helt ekte. Han forteller at han er gårdsnissen og senere på kvelden er det han som skal ønske alle gjestene velkommen til gards.

Det aller helligste

Paal Haakenstad anretter et gigantisk fat med reker, kreps, rakfisk og annen spennende sjømat

Luktene fra kjøkkenet gjorde det umulig å holde seg ute. Fire sjefskokker pluss medhjelpere var i full sving med å lage alle de seksti rettene som skulle serveres til de tre hundre gjestene. Kjøkkenet var et herlig syn. Duftene fra ribben i ovnen, pinnekjøttet, sausen og kålrabistappen slo mot oss. Morten Kjærnes var sjefen for varmmaten. Han lovet oss sprø knasende svor. Gretha Øby som har vært ansatt på Nedre Berg Gård siden 1995 har lang erfaring som kokk og er ekspert på koldtbord. Det synes tydelig. Fatene er bugnende, lekre og innbydende. Aller mest imponerende er dog skalldyrfatet, eller skal vi kalle det skalldyttårnet. Det er enormt og i flere etasjer, som et overdådig juletre med alt du kan drømme om av skalldyr. Paal Haakenstad er skalldyrsjefen. Han plasserer, blåskjell, kongekrabber, kreps, sjøkreps, hummer og reker på en måte vi aldri har sett før. Oppsatsen er en skalldyrelskers drøm skapt om til virkelighet. Runar Dahlsveen fra Trudes Konditorverksted har hånd om dessertene, som for mange er det aller viktigste på et gildebord. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

Rakfisk, reinsdyrhår og nisser

– Sultne? Spør noen på kjøkkenet
– Ja, du vet, sier vi

Hvem blir ikke sultne etter en rundtur på et slikt kjøkken? Vi får beskjed om å lukke øyene og får biter av lefse og fisk inn i munnen. Vi gumler og smaker, og det er nydelig.

– Nå kan dere åpne øynene igjen. Vet dere hva det var?
– Nei…
– Det var rakfisk

Så vet vi det, vi elsker rakfisk. Begge hadde vært skeptiske til å prøve denne fisken som mange holder for å være julematens fremste delikatesse. Rakfiskens venner fikk to ny medlemmer, etter første smak.

Da vi ankom julebordet litt senere på kvelden stod nissen og ønsket alle velkomne

Gårdsnissen er en pratsom kar. Han forteller at det er to nisser som hører gården til. Den andre, Skogsnissen er imidlertid veldig sky.

– Det kan hende han kommer i kveld men han er ikke så glad i folk, sier Ole
– Men det er jeg sier Gardsnissen

Vi røper kanskje noe vi ikke burde, men Gardsnissen har et navn til og det er Jan Nordengen.

– Nei, Skogsnissen, han er veldig miljøbevisst han og antimaterialistisk. Han har lest klimarapporten
– Men han er glad i reinsdyr
– Ja nesten samisk og han kan snakke i timevis om reinsdyr hår eller hva?
– Stemmer.

Vi får også høre historien om hvordan Jan Nordengen ble nisse for 20 år siden. Det året lot han skjegget gro, uten noen spesiell grunn. Ute på høsten begynte folk å spørre om han ikke snart skulle ta skjegget.

– De ble jeg litt sta, smiler Gardsnissen
– Så jeg svarte at jeg skulle la det gro helt til jul, farge det hvitt og være julenisse.

Det gjorde han og i 20 år har han reist fra hjem til hjem og levert julegaver på julaften. I år skal ha besøke 27 hjem, det er så mange som det er fysisk mulig for han å presse inn. Han har ikke lang tid i hvert hus og folk må akseptere at han kommer når han kommer.
Som den forretningskvinnen jeg er, sitter jeg og tenker på hvor mye han kan tjene, to eller kanskje tre tusen per besøk.

– Du tjener vel bra på dette?
– Nei, jeg gjør det helt gratis
– Gratis?
– Og så besøker jeg barnehager i hele desember. Det tar jeg heller ikke betalt for. Jeg tar litt betalt for å jobbe for Ole, slik som i kveld, men ikke for det andre.

En, ekte og gavemild nisse sitter midt blant oss, vi er overveldet.

Hvor er Rudolf?

Overraskelsen; Nedre Berg Gård fikk besøk av skogsnissen som hadde med seg Rudolf.

Vi får flere historier og mer øl. Alt er som det skal være på en vakker gammel gård. Nedre Berg Gård kan dateres helt tilbake til år 1000 og har vært i Ole Bergs familie i over 400 år. Gården ligger på Østsiden av Mjøsa med fortreffelig utsikt til Norges største innsjø. Gardsnissen forteller om et barnehagebesøk som skulle være helt spesielt, fordi P4 også var på besøk og skulle intervjue både nissen og barna. Gardsnissen skulle gjemme seg i skogen, og så skulle barna prøve å finne han. Han la seg på et reinskinn under et grantre og lot som om han sov. Barna fant han, de syntes det var ganske skummelt men de torde til slutt å vekke han. Barna snakket ivrig og stilte han mange spørsmål.

– Hvor er Rudolf? Spurte en liten kar
– Nei… han er på ferie, sa Gardsnissen

Senere ble noen av barna intervjuet i radioen.

– Var det hyggelig å møte nissen i skogen? Spurte reporteren
– Ja…, sa den samme lille karen
– … men jeg lurer på om det ikke var skinnet til Rudolf han lå på!

Magisk øyeblikk

Ole fortalte oss en hemmelighet. Senere på kvelden skulle vi få besøk av Rudolf i Gildehallen. Ingen av de andre gjestene skulle få vite om det, men han ville forbrede oss så vi kunne ta bilder. 300 feststemte mennesker var samlet i Gildehallen og satt og ventet på å forsyne seg fra de bugnende bordene. Ole kom inn og sa at alle måtte være helt stille, ingen måtte reise seg og ingen måtte bråke. Vincent og jeg satt på huk borte ved siden av det ene bordet. Stillheten senket seg i hallen og i enden ble døren åpnet sakte. Inn kom Skogsnissen og Rudolf. Langsomt gikk de to side om side opp midtgangen. Vi kunne tydelig se hvor skvettent reinsdyret var, men Skogsnissen var helt rolig. Et øyeblikk stoppet de rett foran oss og reinsdyret stirret meg inn i øynene med det mest fantastisk vakre blikket jeg har sett. Årvåkent, nysgjerrig og vilt var det. Jeg fikk et glimt av villdyret. Rudolf og Skogsnissen gikk helt til enden av salen, så snudde de og gikk tilbake, ut den samme døren og hjem igjen til skogen og viddene.

120 arrangementer i året

Ole Berg har lang erfaring i reiselivsbransjen og han og staben vet hva som skal til for å sette en ekstra spiss på et arrangement. De kan skreddersy opplegg for grupper fra ti til mange tusen personer. Han er svært opptatt av kvaliteten på arrangementene.

– Firmaene er villige til å betale mer nå, men de krever også mer, sier han

Rammen rundt vårt julegilde kunne ikke vært mer perfekt. Bussene slapp gjestene av hundre meter fra gården. De gikk langs en fakkelbelyst vei, hvor sidene av et vikingskip som ble brukt under åpningsseremonien på Lillehammer i 1994 var med på å slå an strengen for kvelden.. Midtveis traff de gårdsnissen som satt i en opplyst slede og ønsket alle velkommen. Han pekte ut veien videre, som gikk til venstre og opp på en haug. Det var en om vei som førte gjestene innom en lavvo med bål og et mannskor som sang kjente julesanger i vinternatten. Gjestene stod og hørte på sangene til de fikk lyst til å gå videre. Noen meter lenger fremme ble de ønsket velkommen inn i Gildehallen med sin fantastiske pynt og alle sine retter. Det var mat, drikke og underholdning i syv timer til ende. Aldri noen dødpunkter. Vi fikk høre mer til mannskoret, vi fikk et akevittforedrag vi sent vil glemme med Gotmar fra Løiten, standup og danseband.

– Det er viktig for oss at våre gjester får et arrangement som akkurat slik de ønsker det, forteller Ole.

Stand-up med gardskjerringa på Nedre Berg GårdGardskjerringa til Ole

Litt utpå kvelden fikk vi også møte gardskjerringa til Ole, Gufrid. Gufrid er en bunadskledd sjefsbudeie med svært frisk humor og en av skikkelsene Bjørn Kleiven bruker i sine svært populære show. Gufrid er stjernen i figurgalleriet til Bjørn Kleiven og hun har turnert i hele Norge i 15 år. Til stor latter og stor applaus, men historiene til Gufrid får du ikke her. Da får du oppsøke et show med Bjørn Kleiven. Gufrid var uten tvil et av kveldens mange høydepunkter.

En storveis mat i storveis hall

I Gildehallen er det absolutt alle rettigheter i baren og det hører med til et skikkelig gilde. Det var akevitt på bordet og øl i glassene. Dermed var det bare å begynne å spise seg gjennom rettene. Vi hadde fått god opplæring av Ole i hvordan vi skulle gå frem for å få smakt på så mye som mulig. Det gjaldt å begynne med fisk, skalldyr og salater og bare ta små smakebiter av hver rett. Deretter skulle vi forstette på kaldrettene, og passe på å få med oss skogsduebryst og ikke minst gravet antilope. Vi måtte for all del ikke starte med varmmaten, som ribbe og poteter. Da kom vi til å bli mette, før vi rakk å begynne. Dessuten var det nødvendig at vi holdt av plass til dessertene, særlig til marengsen eller pikekyssene.

– Dere må dessuten smake på pinnekjøttet og litt av kraften. Nærmere naturen går det ikke an å komme, sa han

Vi i Aktiv I Oslo.no hører alltid på erfarne folk når vi gir oss i kast med oppgaver. Mange av oss mener at vi klarte å spise oss igjennom alt som var. Vi spiste i flere timer. Det er det mest fantastiske måltidet noen av oss noen gang har spist.

Gildehallen er så stor at den kan brukes til messe og konferanser, den kan dessuten lett deles opp i mindre enheter. Midt i hallen står Kong Olav Den Hellige og skuer ut på alle festlighetene. Han er fire meter høy og temmelig majestetisk. Hallen har alt av lyd og lysutstyr og dessuten dansegulv.

Juledans

Ingen kan være på julebord uten dans. Dansegulvet var stort og musikken dansbar. Dermed ble det masse dans, også på noen av oss. Vår egen danseløve Eirik var nesten ikke til å stoppe, og svært populær. En gang han stod i baren og hvilte seg litt gikk en danseglad dame bort, løftet han opp og bar han mot dansegulvet. Nedre Berg Gård arrangerer tre eller fire Julegilder i løpet av sesongen.

Mange svingte seg rundt på dansegulvet.Mat, dans og drikke men før eller senere må man sove

Vi spurte Ole om det ikke ble mye bråk og tull med alle julegjestene, men det syntes han ikke.

– Jeg synes folk oppfører seg pent på julebord

De fleste kommer med busser og reiser igjen når gildet er over ved tretiden. Noen av de mest heldige overnatter i ett av de fire gjestehusene. Det er overnattingsplass til femti på Nedre Berg, så mange sengeplasser er temmelig unikt på en bondegård og det er sjarmerende overnatting også. Vi hadde vårt eget hus, som oste av bonderomantikk. Etter hvert ble det ganske fristende å legge seg i de myke sengene og sovne i landluften.

Frokost i særklasse

Frokosten var også noe for seg selv. Vi ruslet småtrøtte ut i en gnistrende vinterdag, pustet inn frisk luft og gikk inn i en varm spise stue med heklede hvite gardiner og fyr i peisen. Det duftet nykokt kaffe, bacon og egg. Frokosten ble servert inn på det store bondekjøkkenet på et blankskurt langbord ventet maten. Det er utrolig hvor sulten man blir når man har spist seksti retter dagen før.

Vi følte oss som konger og frokosten varte lenge. Det spraket i peisen og innimellom la noen på en kubbe til.

– Det er tøffere konkurranse når det gjelder å få de store arrangementene om dagen, sier Ole
– Kundene har mer erfaring enn før og de vet hva vi vil ha. Vi har flere ganger vunnet anbud i konkurranse med store eventbyråer.

I 15 år har gården blitt brukt til arrangementer og events. Gården ble flittig brukt under OL og var vertsgård for selveste IOC. De arrangerte toppmiddagene med underholdning og det hele. Mange av de store amerikanske selskapene hadde også toppmiddager på Nedre Berg under OL. Blant dem som besøkte gården var topplederne i Coca Cola, Kodak og Rank Xerox. Nedre Berg Gård har fått mange priser, blant annet som ledende reiselivsgård. I 2006 vant Ole Berg prisen som Norges Bygdeoptimist i 2006

Man fikk raskt en duggfrisk halvliter etter at man satt seg ned.Mange muligheter

I tillegg til Gildehallen har gården et fantastisk stabbur. Stabburet er fra 1650, historien sitter i vegger, gulv og tak. Det egner seg til arrangementer for 10-80 personer.

– Vi arrangerer alle slags temafester, kokkekamper, middelalderfester, vikinggilder og steinaldermiddager.

Kokkekamper er også populært blant gjestene. Ole Berg og teamet lager ofte skreddersydde teambuildingsarrangementer hvor deltagerne lager mat, setter opp revy og mye annet.

– Vi har forresten utviklet noen vi kaller langhuslavvo. Den kombinerer to unike norske hustradisjoner, samenes lavvo og vikingenes langhus. Vi kan sette opp langhuslavvoer til alle anledninger hvor som helst for alt fra ti til fire tusen personer, sier Ole stolt.

Eller kan du få alle slags aktiviteter du måtte ønske deg på Nedre Berg, enten det er turer med ATV, helikoptertur eller en tur i hundeslede. Hvert arrangement blir skreddersydd slik at det passer kunden perfektt

– Jeg har vært ansvarlig for åtte hundre store arrangementer her på gården og i inn- og utland, forteller Ole.
– Vi hadde en tur til Krakow med 250 advokater, den var utrolig. Der var det middelaldergilde på et ekte slott og konsert i saltgruvene 300 meter under bakken. Ole har stjerner i øynene.

Selv må vi innse at eventyret er over for denne gang. Taxien venter på oss utenfor. Fra hovedveien titter vi opp på Nedre Berg Gård. Fra veien ser den ut som alle andre norske gårder, stor og velholdt men ikke uvanlig. Du kan lett kjøre forbi gården ut å se at den er helt spesiell, men svinger du av, får du oppleve noe annet. Når du går over terskelen eller dørhella som Ole sier på Nedre Berg kommer du til en annen verden. Du kommer til en verden som er eventyrlig og hvor alt er mulig.