Søk i Aktiv i Oslo

En artist ved navn Billie Van

Billie Van

Endelig slipper Merete Pascual, bedre kjent som en god dose rock ‘n’ roll under artistnavnet Billie Van, sin platedebut. Det hele feires med release på Parkteatret mandag 28. oktober og frem til da er så vidt at hovedpersonen får sove om nettene.

– Jeg vil beskrive musikken min som rock ‘n’ roll, med en del elementer fra pop og rockabilly.

Billie Van har akkurat blitt bedt om å forklare på en enkel måte hva slags musikk hun spiller. Selv om rockabilly-referansene er sterke har hun aldri hatt noe sterkt forhold til akkurat den sjangeren.

– Når jeg hører på musikken min så hører jeg at det er rockabilly, men jeg har ikke noe tilknytning til det utover musikken. Jeg føler ikke at jeg ble så inspirert til å skrive denne type musikk. Det var mer at det bare kom, men det kan vel ikke stemme, hehe. Jeg har hørt mye på Jack White og en del country, men jeg har faktisk aldri hørt særlig mye på rockabilly. Når jeg skriver så har jeg gjerne en melodilinje i hodet og så bygges det ut i fra det. Da blir det hva det blir.

Hva tenker du om å platedebutere?

– Utrolig deilig! Det er ofte sånn med førsteplata at det er svært gamle låter og det skal bli deilig å få dem ut i verden som et kapittel i seg selv. Jeg gleder meg til å vise frem resten av låtene og at folk skal få en sjanse til å finne ut hvem jeg er. Nå har jeg hatt to singler ute, men du får ikke sagt alt det du vil med et par sanger. Som artist har jeg mye mer å by på. Jeg er ikke så nervøs for selve plateslippet for den har blitt akkurat som jeg ønsket at den skulle bli. Releasekonserten er jeg derimot utrolig nervøs for.

Billie trekker pusten.

 – Sånn at jeg ikke får ikke sove om natta, hehe.

Hvorfor er du så nervøs?

– Det er et større opplegg med en del logistikk og jeg har mange gjesteartister. Jeg bare håper at det går bra og at jeg får et skikkelig kick, for det er når jeg får kick at jeg klarer å gi mest. Jeg har laget en plate som jeg kjempefornøyd med. Konserten kan jeg ikke si noe om for det har ikke skjedd ennå.

Et barn med drømmer

Billie Van fikk strålende anmeldelser etter årets by:Larm i store og små medier hvor 5-ere og 6-ere satt løst på terningen. Å spille for et publikum er en viktig drivkraft for Billie.

– Jeg håper at folk liker plata og kommer på konserter for det jeg synes er gøyest med musikk er å spille live. Det er det jeg får kick av, det jeg drømmer om, fantaserer om. Det er der jeg blir som et barn. Forhåpentligvis vil plata føre med seg mange konserter, både i Norge og utlandet. Dessuten så føler jeg at det ikke er så mange jenter i Norge som gjør det jeg gjør, så jeg håper og tror at jeg fyller et slags tomrom.

Hun tenker seg litt om før hun fortsetter.

– Jeg vet ikke. Det er kanskje ikke trendy å lage rock ’n’ roll akkurat nå, hehe.

Skjermbilde 2013-10-24 kl. 16.41.33

Hvorfor ble du Billie Van?

– Jeg har alltid gitt folk kallenavn. Alle vennene mine har det og Merete Pascual er ikke så veldig rock ’n’ roll. Ikke det at jeg hadde behov for å ha et rockenavn men det er mer et artistnavn. Lettere å huske, lettere å skrive selv om enkelte kaller meg for Billy Wan eller lignende. Det er mange av de store som har et kulere artistnavn enn det de egentlig heter, Jack White, Bob Dylan, David Bowie.

Jonas, Mikhael og Billie

Privat og musikalsk er Billie kjæreste med Jonas Alaska, bestevenn med Mikhael Paskalev og involvert i deres musikalske prosjekter og vice versa. De er en stor del av hennes måte å jobbe på og noe hun er veldig glad for.

– Vi jobber veldig tett sammen på kryss og tvers uansett. Vi nærmest møttes og ble kjent gjennom å spille i band. Det første jeg gjør når jeg har skrevet en sang er å sende den til Michael og Jonas for å høre hva de synes. Vi bruker hverandre for alt det er verdt. Jeg spiller i begge deres band og de spiller med meg. De lager fantastisk musikk og det er kult å ha dem som både litt mentor og dommer.

Hva handler plata om, er det noe tematikk eller budskap?

– Det er ikke sånn at alle sangene handler om noe spesifikt, men jeg skriver mye om kjærlighet på forskjellige måter, eller om mennesker jeg har møtt. For eksempel så skjedde det en del crazy stuff da jeg var i USA og en del sanger handler om det. «One Boot Billie» handler om at var ute og red og ble angrepet av et villsvin og en slange. «Dear Mikhael» er en kjærlighetssang til Mikhael som bare handler om hvor fantastisk jeg synes han er. Det er så lett å skrive om kjærlighet, spesielt når du er litt lei deg og sår.

Men ikke når du er glad, eller?

– Jeg merker hvertfall selv at når jeg er lei meg så har jeg lyst til å gråte ut sorgen min. Hvis jeg er glad vil jeg heller ut og drikke en øl eller noe sånt. Men jeg prøvde med «On My Knees». Det er en slags glad låt om kjærlighet som handler om å være dødsforelsket i Jonas. Det ble litt mer I’m on my knees, I hope you see, please let me in, or I’ll go bam-bam-bam. Litt jeg eksploderer hvis jeg ikke får deg nå. Veldig fornøyd med at jeg klarte å skrive om noe positivt med en slags energisk driv.

Oslo storebror

Leiligheten hennes ligger med adresse i København, en by som hun beskriver som «storebroren til Oslo»  hvor alt er litt større, kulere, billigere og mer sykkelvennlig. Store deler av uken tilbringes dog i Oslo med musikken.

– Jeg har ikke så mye tid til å savne Oslo men jeg setter stor pris på å komme hjem i leiligheten til Jonas. Jeg bor med han når jeg er her. Det er veldig fint å bo på Birkelunden og ha alle mulighetene når vi skal ut og spise. Vi har en yndlingsrestaurant som heter le Benjamin nederst på løkka. Dit drar vi så ofte vi kan. Hvis jeg skal sitte og jobbe og er drittlei av å sitte hjemme så drar jeg ned på Parkteatret. Føler meg nesten litt hjemme etter å ha spilt der så mye. Så har vi begynt å henge en del på Noahs, fordi det er ikke så mange som drar dit bortsett fra sånne gode, gamle, lokale typer. Og så har jeg blitt veldig fan av No. 19 i Møllergata. Når jeg først er i Oslo prøver jeg å møte de fleste jeg kjenner og da drar vi dit.

Hva med det store miljøet for konserter og små, intime scener og klubber?

– Aller best liker jeg Parkteatret. Jeg har spilt og sett veldig mange bra konserter der, og det er og stedet for releasekonserten min. Sentrum Scene er en fantastisk venue, men Parkteatret er nok favoritten. Gulvet går litt nedover så en liten tass som meg ser fra der jeg står. De er flinke til å booke og det er jo et gammel teater så det er fint der.

En hel pakke

Albumet preges av et bilde fra en bar i statene hvor Billie bryter håndbak med en kamerat som har tatovert «Billie» på armen. Bildet følger og med platen som en plakat. For Billie er det viktig å presentere en hel pakke – best mulig. Musikkvideoen til «On My Knees» er en festilig snutt som ble unnfanget på Carlsberg Brygger i København. Den har alt rukket å gå sin runddans på internett.

– Jeg tror at det gjør at jeg kan nå ut til flere mennesker. Det er bra å ha noe å vise til. Jeg er veldig opptatt av humor i musikkvideoer, cover-art og sånt. Det handler i bunn og grunn om at folk skal sitte igjen og huske deg. Det postes videre på Facebook og så er det plutselig mange som har sett og hørt låtene som kanskje ikke ville gjort det ellers. For eksempel så har jeg vært i kontakt med en del i Australia som har sett videoen til «On My Knees». Det når ut til hele verden.
  
På førstealbumet har hun samarbeidet med produsentene Nikolai Hængsle Eilertsen og Christian Engfelt. I tillegg til å komme digitalt slippes plata på vinyl. Å ha er fysisk produkt er fortsatt viktig mener Billie.

– Det jeg gleder meg mest til er å kunne sitte med den i hånda. Da kommer jeg sikkert til å begynne å hylgrine.

Hva med den nysgjerrige som gir Billie Van en sjanse i platespilleren?

– Jeg håper at den personen sitter igjen med en tanke om at «wow, det var noen sinnsykt bra låter».