Rampelysfestivalen
Årets Rampelysfestival ble åpnet på Black Box teater med flammeslukende stunts.
Foto: Leif Riksheim
Rampelysfestivalen 2011: Norges største barne- og ungdomsteaterfestival.
Rampelysfestivalen for barne- og ungdomsteater i Oslo og omegn byr på flersidige teateropplevelser i Black Box Teater sine lokaler. Ny norsk dramatikk fremført av nye norske skuespillere. Det boblet friskt av entusiasme, glede og pågangsmot da festivalen åpnet på 5. mai.
Det er 21. gangen at Rampelysfestivalen går av stabelen.
– Rampelysfestivalen er helt unik i sitt slag, helt spesiell, sier kulturminister Anniken Huitfeldt i åpningstalen.
Hun gjør det klart at å åpne denne festivalen er noe hun har gledet seg veldig til, for denne festivalen er spesiell, her står barn og unge på scenen og alle som deltar på scenen eller er tilskuere får oppleve noe helt fantastisk.
– Det finnes ikke noen maken festival i Norge med så mange barn på scenen over så mange dager, understreker Huitfeldt entusiastisk og snakker hjertevarmt om tøffe barn på scenen som ikke er redde og som får muligheten til å spille noen andre enn seg selv.
Ja, rampelysfestivalen er spesiell, over elleve dager, mellom 5. mai til og med 15., vises 35 forestillinger fremført av nitten teatergrupper med over 300 deltakende til sammen. I år med fokus på ny dramatikk for barn og unge. Oslo Teatersenter er organisasjonen bak Rampelysfestivalen. Daglig leder Stine Karin Håtuft, forteller i intervju at i fjor var fokuset på 20-årsjubileet, et fokus på de tyve årene med festivaldrift, mens i år er altså fokuset på ny dramatikk.
– Hvis man ser på programmet som er i dag og som skal gå ti dager fremover, så er det ikke bare Hakkebakkeskogen, for å si det sånn. Det er veldig mye nyskreven dramatikk og dramatiserte barnebøker, og det er mye egenskrevet av instruktørene, forteller Håtuft.
Hun fortsetter å fortelle at det er viktig å vise at barneteater ikke bare er koselig og greit å se på som barneteater, men også kan ha høyt fokus på kvalitet. Bak denne festivalen er det, i tillegg til kos, beinhard jobbing og høyt fokus på kvalitet.
– De deltakende i hver gruppe har jo jobbet fra høst til vår med én forestilling, sier hun.
Viktig tiltak.
Sammen med nestleder i Oslo Teatersenters styre og instruktør, Joanna Magierecka, snakker Stine Håtuft litt om det gode med å drive en slik skole, å se en kjernegruppe delta fra de kanskje er 10-12 år til de er 18. Hvordan det fungerer som skole hvor de lærer mer og mer og viser seg flinkere og flinkere på Rampelysfestivalen for hvert år som går. Når vi så får spurt de to om hva de synes er viktigst med Rampelysfestivalen for dem, svarer Stine:
– At barn og unge sitt dramatiske uttrykk kommer til rette i profesjonelle omgivelser. Vi har profesjonelle lysteknikere, lydteknikere, instruktørene er profesjonelle, noen stykker er det med dramaturger, inspisienter under forestillingene. Alle som jobber rundt denne festivalen er profesjonelle og jobber proft med sitt fagfelt, så det vil jeg si er nummer 1, at de unge får de samme mulighetene som andre. En arena å utfolde seg på sammen med andre unge, at de kan møte folk på sin egen alder og snakke om dramatikken de har utført på sitt eget språk. Leken og alvoret sammen.
Her skyter Joanna inn at det er mye lek i alvoret.
-Vi arbeider mye kunstpedagogisk, eksperimenterer, leker oss frem til mange merkelige ting, vi utvikler mye tekst. Vi har funnet på de merkeligste ting og barna og instruktørene sammen skaper mye selv.
Et bilde av samtidens mangfold.
Når de to damene står på scenen på Blackbox og åpner Rampelysfestivalen sammen med kulturministeren, gjør de det klart at selv om de er veldig fornøyde med slik festivalen allerede er, håper de på enda større arrangementer i fremtiden. Om fem år håper de å ha rundt 100 teatergrupper opp mot årets 19, 30 dagers festivaltid istedenfor 11. Festivalen blir større for hvert år som går, det er hvertfall sikkert. Da den startet opp for 21 år siden var det bare 12 elever som stod på scenen, nå er det over 300.
Viktig er også mangfoldigheten i uttrykkene. Rampelysfestivalen er ikke bare klassisk teater, men også performance, dans, akrobatikk, gateteater, nysirkus og andre former for scenekunst. Scenespråket endrer seg. Rampelys er fremtidens skuespillere i skapelsen og om ikke definerende for hvordan teateret blir, så hvertfall et observasjonspunkt hvor en får se bevegelsene i samtiden veldig konkret.
Mangfoldet i samtiden får en se tydelig under åpningsseremonien, det blåses flammer og danses capoeira og det er en knivkamp mellom to av de spreke guttene som danser før åpningen. Det slår gnister og takten går fast i publikum. Gispene blant tilskuerne sitter tett når saltoene og krumsprangene blir for mange til å kunne telles og det er nesten så en blir svimmel når de står på hendene i bue helt rundt seg selv og vifter med tærne.
Se flere bilder fra åpningen av Rampelysfestivalen 2011 på Flickr >>