Oslo byvåpen

Oslos byvåpen

St. Hallvard er Oslos skytshelgen og pryder Oslos byvåpen

Les om St. Hallvard og St. Hallvards dag 15 mai her>>

Oslos byvåpen har hatt mange utforminger opp gjennom tidene.  Motivet; St. Hallvard, har vært brukt helt siden middelalderen. Utførelsen har imidlertid variert mye.

Den viktigste grunnen til de ulike utformingene er at den gamle middelalderlegenden om St. Hallvard, som byvåpenet bygger på, gikk i glemselen etter som århundrene gikk.

Til middelalderens kilder

På slutten av 1800-tallet var det iherdige fagdiskusjoner om utformingen av byvåpenet. I den blomstende nasjonalfølelsens ånd ønsket man å vende tilbake til den mest mulig opprinnelige versjonen av motivet. Fagpersoner prøvde å gjenfinne det opprinnelige motivet slik det ble utformet i middelalderen. Den eldste kilden som ble funnet var et 700 år gammelt byselg.

Motivet, slik det fremstår i våre dager ble utformet og godkjent i 1892.  Det ble utformet av den tyske professoren Karl Emil Dôpler og viser St. Hallvard med tre piler, møllestein og en kvinne ved sine føtter.

Lansert til Christianias jubileum i 1924

I 1924, i forbindelse 300-års-jubileet for Christiania, ble dagens utgave av Oslo Byvåpen lansert. Det ble tegnet av arkitekt Børre Ulrichsen og fargesatt av  Carsten Lien. Dagens utgave har samme motiv som utgaven fra 1892, men er stilisert og forenklet i forhold til tidligere tiders utgaver som kunne være svært detaljrike.

Oslo Byvåpen av i dag viser St. Hallvard med helgenrelikvier; tre piler og en møllestein. De tre pilene er pilene han ble drept med og møllesteinen, ble i følge legenden, brukt for å senke liket av St. Hallvard til bunns i Drammensfjorden.

Foran St. Hallvards føtter ligger en naken kvinne som er symbolet på kvinnen helgenen forsøkte å redde da han ble drept.

St. Hallvard er enkelt men høytidelig kledd og sitter på en løvetrone med to løver. Det er tydelig at Oslo skytshelgen er en ung mann. Bak seg har St. Hallvard en stjernebesatt himmel med fire stjerner.

St. Hallvard

St. Hallvard har vært en svært viktig helgen og æres over hele Østlandet. Han er forsatt helgen både i den katolsk og den ortodokse kirke.  Hvert år feires St. Hallvards dag i Middelalderbyen i Oslo.

Les om St. Hallvards dag  som feires 15. mai hvert år >>

«Unanimiter et constanter Oslo»

Rundt motivet går et sirkelrundt bånd med inskripsjonen «Unanimiter et constanter Oslo». Det betyr omtrent «enig og bestandig Oslo»

Murkrone på toppen

På toppen av byvåpenet er det en krone eller en murkrone. Murkronen symboliserer en festning og ble gjerne brukt som symbol for en by.  Murkronen ble vanlig på 1800-tallet i byvåpen i hele Europa.

Om byvåpen, kommunevåpen og landskapsvåpen

Det finnes mange våpen for ulike geografiske områder. Alle norske kommuner har et kommunevåpen, det samme har alle fylkeskommunene. Slike våpen kalles med en fellesbetegnelse for landskapsvåpen. I andre land kan landsskapsvåpen brukes for andre typer geografiske områder, som regioner og provinser. Felles for landsskapsvåpen er at de gjelder for et geografisk område som er mindre enn hele landet. I tillegg har staten/landet vanligvis et våpen som er symbol for hele landet og som brukes av statlige myndigheter, et riksvåpen.

Heraldikk – vitenskap om våpenmerker og våpenskjold

Heraldikk er en omfattende kunnskap om våpenmerker alle slag og om bruken av disse. Heraldikken stammer fra 1100-tallets Europa, men har røtter mye lengre tilbake i tiden. Det finnes mange typer våpenmerker, som riksvåpen, kommunevåpen, slektsvåpen, personvåpen og komersielle våpen. Det er mange regler for bruken av de ulike våpenmerkene også rettsregler, blant annet om bruken av offentlige våpen.

Les mer:
Landskapsvåpen – Wikipedia
Bilder av norske kommunevåpen – fylke for fylke på Wikipedia
Oversikt over alle norske yvåpen med heraldiske beskrivelser
Kommunevåpen – Store Norske Leksikon
Om heraldikk på Wikipedia