Vil du imponere med en lidenskapelig dans - lær tango for to!

Argentinsk tango og norsk flat tango

Ordet vekker mange assosiasjoner…. «Tango for to» og «Gunnar på Mo». Selv om mange i første rekke tenker på Argentina og gamle knitrende LP-plater med lidenskapelig musikk og dramatikk og mystikk, så har det vært danset tango i Norge også. Tango på bygdefester og i festlokaler. Tango har vært en populær dans i lang, lang tid i Europa.

Det er fort gjort å tenke på ordspråket «It takes two to tango» eller som det heter på norsk «det skal to til for å danse tango».

Tangoen oppstod i Argentina på 1800-tallet. Det skjedde i havnebyen Buenos Aires blant fattige immigranter, prosituerte og arbeidsledige. Dansen ble slett ikke danset i dannede selskap, men stort sett på bordeller og den var temmelig våget og erotisk. Derfor ble tango forbudt i Argentina, men tangoen ble veldig populær i Europa, særlig i Paris rundt 1910. Tangoen fra Paris utviklet seg etter hver til å bli en stilisert og elegant dans og det er denne formen for tango som danses av sportsdansere.

Les mer om tango som sportsdans

Fra Paris kom tangoen også til Norge. Alt som kom fra Paris ble sett på som fasjonabelt.

Tango i Norge – flat tango
I Norge utviklet det seg en egen folkeform av tango som bygget på gådansene, fra bygdene. Disse dansene, som er de vanligste festdansen i Norge, fikk navn som subb, tråkk og vanlig. Folkeformen av tango i Norge er gådans til tangomusikk. Dette kalles gjerne for flat tango.

Tangoen kom tilbake til Argentina
På 20-30 tallet vendte tangoen hjem fra Europa og tilbake til sitt Argentinske hjemland. Den argentinske tangoen hadde sin gullalder fra 30-årene til 50-årene.

Den argentinske tangoen har opplevd en gigantisk blomstring de siste årene. Det hevdes at dette skyldes lengsel etter intimitet og en musikk som taler til hjertet. Den har et mer lidenskapelig og improviserende uttrykk enn den tangoen som utviklet seg i Europa og USA. Tango er lett å lære, men man blir aldri utlært.

Til tross for dens rykte som en melankolsk dans, så fanger tangoen mange sinnsstemninger. Født av livets erfaringer i bakgatene i Buenos Aires steg tangoen fra en beskjeden begynnelse til overklasse-soaréer i Paris. Likevel forble bakgatenes barer dens sanne hjem blant folkene som hadde gitt den liv…

«…Tangoen er en trist tanke som lar seg danse. Tango er lidenskap og smerte. Tango danses for deg og den du danser med, ikke for de som ser på. Tango danses av én kropp med fire ben. Tango ligger ikke i føttene, men i hjertet…»