Cheerleading er for tiden Norges raskest voksende idrett. Det er rundt 30 lag i Norge. Rundt halvparten er støtter et lag innen basket, ishockey eller amerikans fotball, mens den andre halvparten er selvstendige. En del etablerte danseskoler har i det siste begynte å tilby opplæring innen cheerleading.
Cheerleadere er særlig knyttet til drettene basket, ishockey og amerikansk fotball.
Cheerleding startet for over 100 år siden i USA, da med men som skulle få fart på heingen på laget sitt. De klatret opp på hverandre skuldre for å få mer fres på heiagjengen. På 1920-tallet kom damene inn på arenaen.
De effektene vi gjerne forbinder med cheerleading, som korte skjørt, dusker og dans dukket etter hvert opp.
På 80-tallet kom det egen konkurranser for cheerleadere og på denne måten ble cheerleading en egen idrett.
Det å ha et godt lag ble utrolig viktig. I USA er konkurransen for å komme med på de beste teamene ekstrem. Det kreves både svært høye skolekarakterer og god fysisk form. På noen auditons til enkelte lag møter det frem mange tusen håpefulle.
Cheerleading er blitt en konkurranseidrett, på linje med turn og dans, både på nasjonalt og internasjonalt plan. Det arbeides for å få cheerleading inn som prøvegren i OL
I Norge startet det første laget opp i 1990, men nå har utviklingen skytt fart her i landet. I 2002 var det 18 lag med i NM
I NM konkurreres det i følgende grener:
Cheerleadere har som oppgave å underholde publikum og å heie sitt lag frem til seier.
Under komkurranser lager imidlertid lagene show som skal vise frem hva laget kan på best mulig måte. Cheerleading består av elementer som pyramider og stunt, dans, turn, rop med bevegelser til og spesielle cheerleader-hopp.
Utførelsen er viktig, en cheerleader skal alltid smile, vise styrke og energi,
NCC, Norwegian Cheerleader Committee, organisert i Norsk Amerikansk fotball og cheerleader forbund (medlem av NIF), er arrangør av NM og spiller en sentral rolle i utdanning av trenere, dommere og utøvere i landet.