Søk i Aktiv i Oslo

Korps og skolemusikk i Oslo og Akershus

Skolekorps og korpsmusikk er et herlig vårtegn!

Musikkorpsene er bærere av stolte tradisjoner. Det er en ære å være med i skolemusikken. Er det et korps på din skole? Hvis ikke kan melde deg inn i korpset på en skole i nærheten.

Skolekorpsene vil gjerne ha nye musikanter.

Som korpsmusikant får du en grundig musikkutdannelse og får være med på mye gøy. Korpsene reiser ofte på turer og seminarer og deltar på stevner og konkurranser. Du får spille sammen med andre og  være med mange ærefulle oppdrag

Og det er jo gøy å gå foran i toget på 17. mai!
Drilling

Er du intressert i korpsdrill – se vår side om drill

Spill et annet instrument?
Gå tilbake til hovedsiden for deg som vil spille et instrument


Litt om musikkorps i Norge

Norges Musikkorps Forbund NMF ble stiftet i 1918. Hovedadministrasjonen ligger i Bergen, med kretskontorer i de fleste fylkene. Totalt er det 1.717 musikkorps i Norge. Til sammen har alle korpsene nesten 70.000 medlemmer. Av medlemmen er er rundt 44.000 barn og ungdom under 26 år (Offisielle tall 28.1.2002). Ikke alle disse korpsene er er skolekorps. Noen har vi klasifisert som ungdomskorps, fordi musikantene er litt eldre og ungdomskorps er neste steg for skolemusikanter. Den tredje typen korps er amatørkorps for voksne medlemmer. Disse har vi i delt inn i Janitsjarorkestre og brass band. Forskjellen mellom janitsjar og brass er at besetningen i brass band betår av messing og slagverk, mens i janitsjarkorps består den av treblås, messing og slagverk. Det finnes også en tredje besetning som kalles fanfare, men det er bare noen får korps i Norge som har slik besetning, som er brassbesetning pluss saxofoner. Skolekorps kan ha brass eller janitsjarbesetning alt etter som.

Slik startet skolemusikken eller guttemusikken
Det fantes musikkorps i Norge på 1800-tallet , militærkorps og også noen få guttekorps. Det er likevel William Farre som regnes som “guttekorpsenes far” – eller skolekorpsenes far. Møllergata skoles musikkorps var det første skolekorpset i Norge, det ble etablert av William Farre i 1901. Korpset ble startet som et sosialt tiltak rettet mot barn fra fattige familier. Skolekorpset reiste på mange turneer rundt i landet og dette gav andre lyst til å starte skolekorps. Slik vokset den unike norske korpsbevegelsen ganske raskt frem, og bare seks år senere hadde hovedstaden i alt 19 guttekorps med omkring 1000 musikanter. Barnetogene på 17. mai kom i gang allerde i 1870, men til å begynne med fantes det jo ikke skolekorps til å foran i togene, men i 1902 stilte Møllergata skoles musikkorps i spissen for Møllergata skoles barnetog.

Barnetog + skolekorps = unike norske tradisjoner
Tradisjonen med barnetog sammen med Norges utallige skolekorps har ført til at vi i Norge har utviklet en markering av nasjonaldagen som er unik i verden. Rundt i resten av verden er det vanlig å markere nasjonaldager med militærparader, mens hos gjør vi det altså på både fredeligere og hyggeligere vis, mye takket være skolekorpsene.

Jentene ble med på 1950-tallet
Jenter i skolemusikken var det ikke mye av før et stykke ut i 1950-årene. I 1956 skiftet Norges Landsforbund av Gutte og Amatørkorps navn til Norges Musikkorps Forbund, og signaliserte dermed av jenter var velkomne. Drillkorpsene har imidlertid vært jentenes domene. Her kan du lese mer om drillkorps