Arrangementet er fullført.

Midtvinter hovedbilde
torsdag 

Midtvinter

Vinter - midtvinterdag i Oslo

12. januar – Midtvinterdagen

Juleblot i hedensk tid

12. januar var det midtvinter og en stor festdag i Norge i førkristen tid. Faktisk er midtvinterdagen trolig den dagen da folk i hedenske tider feiret juleblot. Husk å kle på deg på høyre side først, de gamle sa at dette betydde lykke, mens det å kle seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager, eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir.

12. januar regnet folk at halve vinteren var gått. Dagen faller midt mellom første vinterdag som er 14. oktober og første sommerdag 14. april. Midvinterdagen har sitt motstykke i midtsommerdagen, som slett ikke er St.Hansaften 23. juni, men 14 juli. 14. juli har halve sommeren gått og 12. januar har halv vinteren gått.

Mange tenker nok på midtvinter som veldig midt på vinteren og det er det jo, men samtidig er det slett ikke så lenge til sommeren. Halve vinterhalvåret er jo over.

Vinteren og bjørnen snudde seg

Det het seg også at vinteren snudde seg over på ryggen denne dagen og det samme ble det sagt om bjørnen. I følge tradisjonen snudd bjørnen seg over på det som ble kalt for ”hi” side og var kommet halvveis i vintersøvnen.

Gammel blotedag – torreblot, midtvinterblot eller jul rett og slett

Før kristen tid var 12. januar sannsynligvis dagen det ble holdt midtvinterblot i Norge. Midvinterdagen var med andre ord dagen de gamle vikinger holdt juleblot. I gamle dager ble festen kalt for jol. Håkon den gode bestemte på 900-tallet at festen skulle flyttes til 25. desember. 25. desember skulle være en fest til ære for Kristus fødsel. Dagen falt sammen med romerkirkens festdag for Jesu fødsel.
Les mer om opprinnelsen til navnet jul>>

Midtvinterdagen 12. januar har og har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000.

Til ære for Frøy eller kanskje for sola

Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Midtvinterdagen var merket på primstaven og en av Tycho Brahes farlige dager

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar og 12. januar er altså en av dem.

Midtvinterdagen var første dag i torri (þorri) eller midtvintermåneden.

12. januar startet midtvintermåneden som ble kalt torri. Islendingene feirer fortsatt det som kalles torreblot. Feiringen er i våre dager flyttet til begynnelsen av februar. Feiringen ble i sin tid forbudt også på Island av den samme Olav Tryggvason men har altså overlevd. Islendingen feirer dagen med å spise hangikjöt som er saltet og kaldrøkt lammekjøtt eller hestekjøtt. En annen rett islendinger gjerne spiser når de geirer torreblot er tørket og gravet håkjerring (hai). Denne rettent er svært illeluktende, men lukter visst bedre når det skylles ned med det islandske brennevinet Svarti dauði.