Arrangementet er fullført.

Larsok hovedbilde
torsdag 

Larsok

St. Laurentius – Larsok
Foto: 
Markus Spring / Flickr.com

Larsok

Larsok – 10. august

En tid for å hoppe i høystakken, se på stjerneskudd og spise makrell

Larsok, eller Larsmesse, var en viktig dag i bondesamfunnet. Det het seg at gresset ikke vokste etter larsok, og derfor skulle slåttonna være ferdig i tide til 10. august.

Larsok feires til minne om St. Laurentius. Han var en romersk martyr som etter sagaen ble brent levende på en glødende rist i år 258.

Tips til feiring av larsok i våre dager

Her følger noen tips til aktiviteter i perioden rundt larsok:

Se på stjerneskudd
I løpet av augustnettene kommer kveldsmørket sigende. I perioden 10.-13. august er det store muligheter til å se stjerneskudd. Disse stjerneskuddene, som heter Perseidene, har fra middelalderen av vært kjent som Laurentius’ tårer. Erfrarne observatører kan se så mange som 100 meteorer i timen under gunstige forhold. Metorregnet er på sitt mest intense 12.-13. august. En telttur til et sted med god utsikt langt fra byens lys er toppen.

Pakke vekk gressklipperen
Ellers kan du jo sette bort gressklipperen og feire det med å hoppe i høyet siden høystakkene bør være fulle. Hvis du har høystakker, da.

Fiske og spise stekt makrell
Makrellen sies å være fet og fin fra og med larsok, og det er en god grunn til å ta en fisketur på fjorden eller å lage en god middag med stekt markrell. Aller best er det selvsagt med begge deler: selvfisket, nytrukket makrell i panna!

Værttegn knyttet til larsok

Larsok varsler vinterværet
Dagen var full av viktige værtegn og tegnene varslet været for den kommende høsten og vinteren:

  • Regn larsokdagen betyr at det blir en våt høst.
  • Dersom larsok er tørr derimot, blir høsten tørr.
  • Er dagen klar vil vinteren bli streng og kald
  • Er larsok mørk og skyet, vil det bli en våt vinter.
  • Været på larsok skal vare til barsok (24. august).

Historien om larsok

Hvem var Laurentius?
Larsmesse eller Lavransvake er andre navn på minnedagen for St. Laurentius. Siden han ble ble lagt på en glødende rist er St. Laurentius skythelgen for mange yrker som er forbundet med ild. Dessuten var han kjent som skytshelgen for spedalske. Han var i det hele tatt skytshelgen for mange; blant annet diakoner, de fattige, kullbrennere, brannmenn, kokker, bakere, strykere, vaskere, kaféverter, ølbryggere, forvaltere, glassmestere, elever, studenter, arkivarer og bibliotekarer. St. Laurentius hadde også mektige beskyttende krefter og kunne påkalles ved brannskader, ild, feber og ryggsmerter. Ikke minst kunne han påkalles som beskyttelse mot skjærsilden.

Legenden
I følge legende kom St. Laurentius fra Toledo i Spania. Han kom til Roma og ble erkediakon og skattemester for pave Sixtus II. Den romerske keiseren, keieser Valerian, ønsket imidlertid ikke kristendommen velkommen og startet en forfølgelse av paven i år 258. Pave Sixtus ble grepet og ført bort av keiserens soldater. Laurentius som var vitne til hendelsen gråt fordi han selv måtte leve mens paven og vennen skulle reise til paradis. Paven beroliget imidlertid Laurentius og sa at han ville komme til å følge etter til paradiset om tre dager. Deretter befalte pave Sixtus at Laurentius skulle dele ut kirkens gods og gull til de fattige,

Keiseren ville imidlertid gjerne ha kostbarhetene selv. Laurentis ba keiseren om tre dager til å samle sammen eiendelene, og det fikk han. I stedet for å samle sammen verdiene, brukte Laurentius de tre dagene på å dele ut og gi bort alt kirken eide. Deretter samlet han sammen tusener av spedalske, syke, fattige, foreldreløse barn, enker og gamle.

– Se, her er kirkens skatt, sa Laurentius til Keiser Valerian.

Keiseren ble rasende og beordret en langsom og pinefull død. Lurentius ble lagt på en rist for stekes sakte over svak varme.
Mens Laurentius lå på risten og ble stekt, lo han og sa til keiseren:

– Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!

Deretter takket Laurentius Gud, bad for Romas omvendelse og døde.

Er legenden sann?
Historien om Laurentius er svært gammel og den er ganske vanskelig å få bekreftet fullt ut og historikerne vet lite om han. Imidlertid er det bekreftet at han var en av de sju diakoner i Roma. Det er også klart at han led martyrdøden der fire dager etter pave Sixtus II i 258.
Laurentius ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus på veien til Tivoli, der St. Laurentius-kirken står nå.
Imidlertid er det tvilsomt at den historiske Laurentius ble henrettet på en glødende rist – i Roma ble stort sett de kristne halshugget.

Den typiske martyr
En del forskere mener at historiene om Laurentius ikke egentlig handler om en bestemt historisk person. Historiene om Laurentius er snarere historiene om den typiske martyr. Uansett er det i hvert fall vanskelig å stole på at historiene om Laurentius er 100 prosent sanne.

Populær tross tvilsomme legender
At legenden var tvilsom la imidlertid ingen demper på feiringe av St.Laurentius. I tillegg til Laurentius-kirken, finnes det ytterligere fire basilikaer og tredve andre kirker i Roma som bærer hans navn.
Laurentius har blitt feiret den 10. august siden år 354. Denne festen var den tredje største i gammel romersk liturgi. Det var bare festene for Peter og Paulus 29. og 30. juni som var større.

Lavrans var populær i Norge
Dyrkingen av Laurentius spredte seg og ble populær i alle katolske land. Lavrans, som han ble kalt her i Norge, var en av de mest kjente helgener i Norden.
Katedralen i Lund var viet til ham. Det var Lavranskirker også i Norge, bl.a. i Tønsberg og Bergen.

Larsok i Norge

  • St. Laurentius var popuær i Norge og blomsten ljåblom som blomstrer akkturat i slåttetiden blir enkelt steder kalt for larsokblom.
  • 10. august ble regnet som første høstdag noen steder i landet og noen steder mente folk at det var fare for nattefrost denne dagen.
  • Norsk folkekalender fra 1848 forteller at sevjen gikk ned i trerøttene igjen denne dagen.
  • I Hallingdal sa folk at kleggen fikk sår på vingene 10 august og at kyrne ikke skulle bli plaget mer utover høsten.
  • I Skedsmo var det vanlig å si at nå skulle tyttebærene stå brud, fordi de var røde på den ene siden og hvit på den andre.
  • Langs kysten ble makrellen regnet som fet nok til å være god matfisk.
  • Slåtten skulle altså være ferdig og gresset skulle slutte å vokse.

Natt til 10. august var noen steder en av jernnettene

Jernnettene er navnet på fryktede netter i august. Ikke så rent sjelden kom det en og annen frostnatt i august som kunne ødelegge avlingene. De nettene som ble regnet som spesielt farlige ble kalt jernnettene eller frostnettene. Det var tre netter som ble kalt jernnettene. Datoene varierte litt rundt i landet. Navnet jernnetter kommer trolig av det norrøne ordet «hjarn» som betyr frossen mark.
Frostfaren, særlig i innlandet kommer ganske raskt når nettene stadig blir lengre utover i august. Jernnettene var mest kjent på Østlandet, I Østfold var 9. august den første jernnatten. I Solør var jernnettene det samme som laurentiusnettene 10.-12. august. På Østlandet var jernnettene 19., 20. og 29. august. Tredje jernnatt, altså den 29. august var den mest fryktede.
Når det gjaldt første jernnatt sa folk:

– Fryser det i natt blir det barkebrød.

Primstaven

Primstavmerket som markerer larsok er en rist.