Søk i Aktiv i Oslo

Nasjonaldager i hele verden - nasjonaldager i alle land


Nasjonaldager i hele verden

En nasjonaldag er en årlig høytidsdag for en hel nasjon. Slike dager blir ofte feiret på en dato knyttet til en viktig historisk hendelse i nasjonen, og gjerne til nasjonens frihet og stolthet – som for eksempel dagen nasjonen ble grunnlagt.

De fleste stater i verden har en nasjonaldag. Nasjonaldager feires på mange forskjellige måter, og militærparader er ofte inkludert. Den norske feiringen er med barnetog er ganske enestående.

Lengre ned på denne siden finner du en alfabetisk oversikt over nasjonaldager i hele verden.

Norges nasjonaldag er som de fleste vet, feiringen av den norske grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814.

Les et historisk blikk på feiringen av grunnloven.

De fleste stater har en egen nasjonaldag, mens noen opererer med kongen eller dronningens fødselsdag. Dette gjelder blant annet Nederland, der 30. april er dronningens fødselsdag, og Storbritannia som feirer den offisielle fødselsdagen til Dronning Elizabeth, andre lørdagen i juni.

I noen kristne land kan nasjonaldagen være til ære for landets skytshelgen. I Irland er nasjonaldagen St. Patrick’s Day 17. mars.

Israels uavhengighetsdag fra mai 1948 forskyves etter den jødiske kalender.

Den svenske nasjonaldagen

6. juni var lenge en uoffisiell nasjonaldag i Sverige før dagen ble landets offisielle nasjonaldag.

Svenska flaggans dag er Sveriges nasjonaldag og feires 6. juni. Feires og feires, for når sant skal sies, skjer det ikke stort i Sverige 6. juni. Alle svensker vet når dagen er og hva som feires, men de fleste ser på midtsommeraften som den store svenske festdagen.

Nasjonaldagen er også rimelig ny – så sent som i 1983 ble 6. juni vedtatt som offisiell nasjonaldag, og fra 2005 har den vært en fridag. Dagen feires til minne om tre ting; innsettelsen av Gustav Vasa som Sveriges konge i 1523, antagelsen av regjeringsformen i 1809 og antagelsen av regjerningsformen av 1974.

Danmark har egentlig ikke en offisiell nasjonaldag

Danskene feirer sin grunnlov av 1849 den 5. juni. Det er imidlertid ikke fastsatt en offisiell nasjonaldag i Danmark, og Dronning Margrethe 2. sin fødselsdag 16. april feires også som en slags nasjonaldag av danskene. 5. juni arbeider de fleste dansker halv dag, og om ettermiddagen samles folk på torg og plasser for høre på taler. Hvis dagen faller på en hverdag, har ikke barn i Danmark skolefri.

Den danske grundloven, Junigrundloven, ble innført 5. juni i 1849 etter opprøret i hertugdømmene Slesvig og Holstein. Den danske kongen var hertug over Slesvig og Holstein, men Holstein var også tilknyttet det tyske forbund. I etterdønningene av februarrevolusjonen i 1848 ble det opprør i hertugdømmene, ledet an av tyske nasjonalistiske strømninger. I Danmark førte dette til opphevelsen av eneveldet og til konstitusjonell styreform etter det som kalles Junigrundloven.

Nasjonaldager i Finland og på Island

Finland feirer sin nasjonaldag, 6. desember, til minne om uavhengighetsproklamasjonen i 1917. På Island er det feiring den 17. juni, nemlig datoen i 1944 da republikken ble proklamert.

Frankrike feirer et berømt slag

Nasjonaldager kan også være til minne om et berømt slag eller en revolusjon.

Bastilledagen feires 14. juli og er til minne om det berømte slaget ved festingen Bastillen, innledningen til den franske revolusjonen. Den 14. juli i 1789 ble Bastillen stormet av parisere med våpen i hånd. Bastillen var på den tiden et beryktet fengsel med mange politiske fanger, og selve festingen er omgitt av 30 meter høye murer og vollgraver. Da borgerne vendte seg mot og stormet Bastillen, sluttet folket opp i stor strømmer, selv soldater fra kongens livgarde var med på angrepet. Disse soldatene tok med seg fem kanoner som ble brukt i slaget. Kommandanten på Bastillen valgte å overgi seg og åpne portene. Folket stormet inn, hugget hodet av kommandanten, og bar hodet hans på en stake i et triumftog gjennom Paris.

Den franske revolusjonen ble blodig, men den gjorde slutt på enevoldskongens makt og verden ble aldri den samme. Den franske revolusjonen blir sett på som revolusjonenes mor, en ekte revolusjon der folket selv tar kommandoen og styrter den urimelige herskeren som ikke lenger har folket tillit og derfor ikke rett til å styre.

Den franske revolusjonens slagord «frihet, likhet og brorskap» har siden gitt gjenlyd over hele verden. Borgerne ønsket seg: Frihet for enkeltmennesket, likhet for loven og brorskap mot tyranni. Selv om sosialister verden over har trykket den franske revolusjonen til sitt bryst, var denne revolusjonen en borgerlig og liberalistisk revolusjon, den var ikke sosialistisk.

De franske ordene ”Liberté, égalité, fraternité” er grunnpilarene i de moderne menneskerettighetene som alle moderne demokratier har sluttet seg til, og som er fundamentet for FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

Se erklæringen om menneskerettighetene her.

14. juli feires med militærparade på Champs-Élysées der “Le President de la Republique” leder an stående i en åpen Jeep. Paraden går fra Triumfbuen til Concordeplassen med vaiende faner og militærmusikk. Du kan også oppleve Fremmedlegionen i sine kakiuniformer, og ikke minst jagerflyene som flyr lavt over paraden mens de sender ut røyk i rødt, hvitt og blått – Tricolorens, som er både Frankrikes og Norges farger. Etter paraden er det musikk og dans over hele Paris, før kvelden avsluttes med et gigantisk fyrverkeri ved Eiffeltårnet.

4. juli – feiringen av verdens første og største demokratiske stat

USAs nasjonaldag 4. juli er, sammen med Frankrikes nasjonaldag 14. juli, sannsynligvis verdens mest kjente nasjonaldagsdato.

4. juli marker USAs uavhengighet fra Storbritannia gjennom ”The Declaration of Independence” som ble undertegnet av representanter fra 13 britiske kolonier den 4. juli 1776. Denne dagen er ikke bare en dag for USAs frihet. Den er en viktig dag for dagens moderne demokrati. Den amerikanske Uavhengighetserklæringen ga grunnlaget for verdens første demokratiske stat med en demokratisk nedskrevet grunnlov / konstitusjon.

Disse ordene fra “The Declaration of Independence” er udødelige:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness. That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed. That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness.

USA er på ingen måte det vi kan kalle en nasjonalstat. Staten består av svært mange nasjonaliteter og folkegrupper. Nasjonaldagen 4. juli står imidlertid veldig sterkt både i USA og i andre deler av verden. 4. juli feires gjerne sammen med familie på store grillfester med leker av ulike slag. Dagen avsluttes med et stort fyrverkeri de fleste steder.

Nasjonaldager er ikke bare for stater

Mange stater har sine nasjonaldager, og dette passer spesielt godt i stater som er såkalte nasjonalstater. Men langt ifra alle stater er dog nasjonalstater, og langt ifra alle nasjoner har sin egen stat.

Nasjonaldager er derfor ikke nødvendigvis knyttet til en stat, men kan like gjerne være en festdag for en bestemt folkegruppe. Et godt eksempel er samefolkets dag 6. februar. Nasjonaldagen er felles for den samiske befolkningen i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Dagen ble feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs urbefolkningsår offisielt ble åpnet i Karasjok. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim.

Den samiske nasjonen har sitt eget flagg og sine egne flaggdager.

Se oversikt over samiske flaggdager.

Europadagen

Et annet eksempel på en nasjonaldag som ikke følger statsgrenser er Europadagen. EU har nemlig også en nasjonaldag – 9. mai. Den 9. mai 1950 presenterte Frankrikes utenriksminister Robert Schuman, et forslag om å opprette en europeisk organisasjon av stater. Dette fremstøtet regnes som grunnstenen i EU.

Nasjonaldager i hele verden

Afghanistan – 19. august
Albania – 28. november
Algerie – 1. november
Andorra – 8. september
Angola – 11. november
Antigua og Barbuda – 1. november
Argentina – 25. mai
Armenia – 21. september
Aserbajdsjan – 28. mai
Australia – 26. januar

Bahamas – 10. juli
Bahrain – 16. desember
Bangladesh – 26. mars
Barbados – 30. november
Belgia – 21. juli (Kong Leopold Is innsettelse, 1831)
Belize – 21. september
Benin – 1. august
Bhutan – 17. desember
Bolivia – 6. august
Bosnia-Hercegovina – 1. mars
Botswana – 30. september
Brasil – 7. september
Brunei – 23. februar
Bulgaria – 3. mars
Burkina Faso – 11. desember
Burma (Myanmar) – 4. januar
Burundi – 1. juli

Canada – 1. juli
Chile – 18. september
Colombia – 20. juli
Costa Rica – 15. september
Cuba – 1. januar

Danmark – 5. juni (grunnloven, 1849)
De forente arabiske emirater – 2. desember
Den dominikanske republikk – 27. februar
Den sentralafrikanske republikk – 1. desember
Djibouti – 27. juni
Dominica – 3. november

Ecuador – 10. august
Egypt – 23. juli
Ekvatorial-Guinea – 12. oktober
El Salvador – 15. september
Elfenbenkysten – 7. august
England – 23. april (Den hellige Georgs dag)
Eritrea – 24. mai
Estland – 24. februar (uavhengighetserklæringen, 1918)
Etiopia – 28. mai

Færøyene – 29. juli (Olsok, 1030)
Fiji – 10. oktober
Filippinene – 12. juni
Finland – 6. desember (uavhengighetsproklamasjonen, 1917)
Frankrike – 14. juli (stormen på Bastillen, 1789)

Gabon – 17. august
Gambia – 18. februar
Georgia – 26. mai
Ghana – 6. mars
Grenada – 7. februar
Grønland – 21. juni (årets lengste dag)
Guatemala – 15. september
Guinea-Bissau – 24. september
Guinea – 2. oktober
Guyana – 23. februar

Haiti – 1. januar
Hellas – 25. mars
Honduras – 15. september
Hviterussland – 3. juli

India – 15. august
Indonesia – 17. august
Irak – 17. juli
Iran – 11. februar
Irland – 17. mars
Island – 17. juni (proklamasjonen av republikken, 1944)
Israel – 5. ijár i den jødiske kalenderen
Italia – 2. juni

Jamaica – første mandag i august
Japan – 23. desember (keiserens offisielle fødselsdag)
Jemen – 22. mai
Jordan – 25. mai

Kambodsja – 9. november
Kamerun – 20. mai
Kapp Verde – 5. juli
Kasakhstan – 25. oktober
Kenya – 12. desember
Kina – 1. oktober
Kirgistan – 31. august
Kiribati – 12. juli
Komorene – 6. juli
Kongo-Brazzaville – 15. august
Kongo-Kinshasa – 30. juni
Kosovo – 17. februar
Kroatia – 25. juni
Kuwait – 25. februar
Kypros – 1. oktober

Laos – 2. desember
Latvia – 18. november (uavhengighetserklæringen, 1918)
Lesotho – 4. oktober
Libanon – 22. november
Liberia – 26. juli
Libya – 1. september
Liechtenstein – 15. august
Litauen – 16. februar (uavhengighetserklæringen, 1918)
Luxemburg – 23. juni

Madagaskar – 26. juni
Makedonia – 2. august
Malawi – 6. juli
Malaysia – 31. august
Maldivene – 26. juli
Mali – 22. september
Malta – 21. september
Marokko – 30. juli (Kong Mohamed VI tiltredelse tronen i 1999)
Marshalløyene – 1. mai
Mauritania – 28. november
Mauritius – 12. mars
Mexico – 16. september
Mikronesiaføderasjonen – 3. november
Moldova – 27. august
Monaco – 19. november
Mongolia – 11. juli
Montenegro – 27. april
Mosambik – 25. juni

Namibia – 21. mars
Nauru – 31. januar
Nederland – 30. april (dronningens fødselsdag)
Nederlandene, Kongeriket – 15. desember (Kongerikets dag)
Nepal – 7. juli
New Zealand – 6. februar
Nicaragua – 15. september
Niger – 18. desember
Nigeria – 1. oktober
Niue – 6. februar
Nord-Korea – 9. september
Nord-Irland – 17. mars (Den hellige Patricks dag)
Norge – 17. mai (grunnloven, 1814)

Oman – 18. november

Pakistan – 23. mars
Palau – 9. juli
Palestina – 15. november
Panama – 3. november
Papua Ny-Guinea – 16. september
Paraguay – 15. mai
Peru – 28. juli
Polen – 3. mai (grunnloven, 1791)
Portugal – 10. juni

Qatar – 3. september

Romania – 1. desember
Russland – 12. juni (uavhengighetserklæringen, 1990)
Rwanda – 1. juli

Saint Kitts og Nevis – 19. september
Saint Lucia – 22. februar
Saint Vincent og Grenadinene – 27. oktober
Salomonøyene – 7. juli
San Marino – 3. september
São Tomé og Príncipe – 12. juli
Saudi-Arabia – 23. september
Senegal – 4. april
Serbia – 15. februar
Seychellene – 18. juni
Sierra Leone – 27. april
Singapore – 9. august
Skottland – 30. november (Apostelen Andreas’ dag)
Slovakia – 1. september
Slovenia – 25. juni
Somalia – 21. oktober
Spania – 12. oktober
Sri Lanka – 4. februar
Storbritannia – Ingen offisiell nasjonaldag (Kong Charles IIIs offisielle fødselsdag brukes som markering i noen sammenhenger. Dato varierer fra år til år, 3. lørdag i juni.)
Sudan – 1. januar
Surinam – 25. november
Sveits – 1. august
Sverige – 6. juni (Gustav Vasas kongevalg, 1523, og antakelsen av regjeringsformen, 1809)
Swaziland – 6. september
Syria – 17. april
Sør-Afrika – 27. april
Sør-Korea – 15. august

Tadsjikistan – 9. september
Taiwan – 10. oktober
Tanzania – 26. april
Thailand – 5. desember (kongens offisielle fødselsdag)
Togo – 27. april
Tonga – 4. juni
Trinidad og Tobago – 31. august
Tsjad – 11. august
Tunisia – 20. mars
Turkmenistan – 27. oktober
Tuvalu – 1. oktober
Tyrkia – 29. oktober
Tyskland – 3. oktober (den tyske enhets dag, 1990)

Uganda – 9. oktober
Ukraina – 24. august
Ungarn – 20. august
Uruguay – 25. august
USA – 4. juli (uavhengighetserklæringen, 1776)
Usbekistan – 1. september

Vanuatu – 30. juli
Vatikanstaten – 22. oktober (dato for innsetting av paven)
Venezuela – 5. juli
Vest-Samoa – 1. juni
Vietnam – 2. september

Wales – 1. mars (Den hellige Davids dag)

Zambia – 24. oktober
Zimbabwe – 18. april

Østerrike – 26. oktober
Øst-Timor – 20. mai