Arrangementet er fullført.

Seminar: Postmodernisme på norsk hovedbilde
torsdag 

Seminar: Postmodernisme på norsk

Skjermbilde 2016-05-12 kl. 12.29.02

 

Hva var hot i norsk kunst på 1980-tallet? Et «kunstleksikon» bestående av 30 små tegninger på forsiden av UKS-Nytt våren 1985 oppsummerer noe av det som boblet i norsk kunst: Polaroidfotos, graffiti, båtformer, installasjoner, neon, menn i dusj, pyramider, video og datamaskiner, enhjørninger, tall, dalmatinermønster, opp-ned-malerier, irregulære former, heftig maleri, multimedia og postmodernisme.

Det visuelle leksikonet tar tidsånden på kornet: Det er en tid der det hierarkiske skillet mellom den høyverdige kunsten og populærkulturen bygges ned. Det er også en tid der det politiske alvoret som hadde preget 70-tallskunsten, erstattes av en ironisk og grunnleggende skeptisk holdning til politiske utopier. Og, det er en tid der nye medier og formater som video og installasjon gradvis vinner innpass.

Samtidig er 80-tallets maleriets tid. Transavantgardens gjennombrudd på Venezia-biennalen i 1980, og de store mønstringene med heftige malerier som A New Spirit in Painting og Zeitgeist de neste to årene, endrer norsk maleri. Med sin ubrutte figurative tradisjon føles det som norsk kunst plutselig er på høyden med den internasjonale. Isolasjonismen fra 70-tallet er brutt. Norske kunstnere reiser igjen ut for å studere og jobbe i kunstmetropoler som Berlin, New York, Paris og London. Samtidig aner man en intellektuell skepsis til ideen om en heterogen internasjonal kultur, og en interesse for den regionale kunsten forstått som den nordiske vokser frem. Tidsskiftet Siksi, the Nordic Art Review blir en pådriver for det som etter hvert fikk tilnavnet «Det nordiske mirakelet», og flere nordiske samarbeidsutstillinger og mønstringer dukker opp i løpet av 80-tallet.

I kunstfeltet formidler unge kunstnere i det nystartede tidsskriftet UKS-Nytt postmoderne ideer og teori. I første omgang skjer det i form av fortolkende artikler med titler som «Fremskrittsmyten og den postmoderne tilstand» og «Postmoderne polemikk», men etter hvert også gjennom oversettelser av Roland Barthes, Hal Foster, Sol LeWitt og Robert Morris.

Når Nasjonalmuseet i et miniseminar setter søkelyset på norsk kunst på 80-tallet, er postmodernismen ett av flere omdreiningspunkter: I hvilken grad kan man si at endringene i norsk kunst på denne tiden kan kobles til det epokale skillet mellom det moderne og det postmoderne som Jean-François Lyotard hadde beskrevet i boken Den postmoderne tilstand? Fantes det en teoretisk fundert diskusjon om det postmoderne? Eller var det, slik Bjarne Riiser Gundersen påstår i sin kommende bok Da postmodernismen kom til Norge, tynt med en teoretisk, selvbevisst diskusjon i kunstfeltet? Og hva kjennetegnet norsk og nordisk kunst generelt på 80-tallet?

Les mer her>>

Gratis, men få plasser. Meld deg på her >>