Mikkelsmesse

Om Mikkelsmesse & gammel og ny høsttakkefest

29. september og en søndag i oktober

I gamle tider feiret vi i Norge høsttakkefest på Mikkelsmesse som var 29. september. Mikkelsmesse er den dagen erkeengelen Mikael tradisjonelt ble feiret.
29. september ble også regnet som første vinterdag.
Nå er høsttakkefestene i kirkene rundt i landet flyttet til en dag i oktober som passer til lokale forhold, og vinterdag er flyttet til 14. oktober.  

Høsttakkefester på mange forskjellige dager

Høsttakkefesten er en kirkelig fest der innhøstede jordbruksprodukter som kornnek, grønnsaker, frukt og blomster blir tatt med inn i kirkene, enkelte steder sammen med lokale industriprodukter. Denne dagen feirer vi at innhøstingen er over og dagen er selvsagt viktigere i et jordbrukssamfunn hvor innhøstingen er hardt arbeid og svært viktig for alle. Høsttakkefesten slik vi kjenner den i dag har blitt feiret i den norske kirke siden 1899. I mange menigheter er høsttakkefesten en anledning til å kombinere gudstjenesten med aktiviteter for barn og unge. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det blitt holdt barnehagegudstjeneste i Oslo domkirke for alle barnehagene i Oslo. Mellom 700 og 1000 barn deltar.

I USA blir festen kalt Thanksgiving og er lagt til november. I Norge i våre dager er det særlig barnehagebarn som feirer høsttakkefest. Det er vanlig med torgbesøk og pynting i barnehagene i tillegg til kirkebesøk. Halloweenfeiringen som finner sted  31.oktober  er egentlig en europeisk tradisjon, og som i hvert fall delvis er forbundet med høsttakkefesten.
Les mer om Halloween.

Den jødiske løvhyttefesten er også en høsttakkefest, i denne festen takkes det spesielt for vin og frukt.

Fest for erkeengelen Mikael

Mikkelsmesse er dagen til å ære minnet om erkeengelen Mikael. Mikael er den som veier menneskers sjeler på dommedag, og han er dermed viktig å holde seg godt inne med.

Over hele den katolske verden har Mikkelsmesse vært knyttet til innhøstingsfestene. Også i vårt land var dette tidligere en viktig fest- og merkedag. Festen for Mikael overtok etter gamle førkristne fester.

På de gamle primstavene var Mikkelsmesse derfor merket med en vekt, trompet eller basun.

Gamle tradisjoner i forbindelse med Mikkelsmesse

Mikkelsmesse var en viktig høytidsdag i Norge, og frem til 1771 var dagen helligdag.

Det var vanlig å spise grøt laget av melk, salt og byggmel. På grøten skulle det dessuten være fett og mysost. Ved siden av ble det servert kokt kjøtt og det var vanlig å drikke kjøttkraft til. Dette høres kanskje ikke ut som et festmåltid i våre dager, men jeg skal love dere at det var det den gangen. Grøten ble kalt for Mikkelsmessegrøt.

Hvis du har tenkt til å feire Mikkelsmesse anbefaler vi deg å finne på noe annet. Kjøttsuppe med ferskt kjøtt og årets nyhøstede norske grønnsaker er topp som høsttakkemat i våre dager.

Til Mikkelsmesse skulle hele avlingen være i hus, buskapen hentet fra setrene og sauene samlet og ført ned fra fjellet. Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden.

Etter hvert mistet høstfesten sin betydning her til lands, og i 1771 ble dagen opphevet som helligdag hos oss. Likevel ble den feiret lenge etterpå som halv helligdag i mange bygder.

Om erkeengelen Mikael
– den aller viktigste engelen

Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er Gabriel og Rafael. I våre dager blir alle erkeenglene feiret sammen i den katolske kirken. Opprinnelig hadde imidlertid Mikael 29. september for seg selv.

Mikael var lederengelen blant de av englene som var trofaste mot Gud. Han ledet engelen i den seierrike kampen mot Satan og de falne englene hans. Johannes åpenbaring (12, 7-9) forteller hvordan Mikael og hans engler kastet djevelen i form av en ildrød drage med syv hoder og ti horn ut av himmelen.

Mikael er beskytter av alle kristne og av soldater i særdeleshet. Det er også Mikael som fører menneskenes sjeler til paradis.