Åpning av utstilling på Telemuseet

Norsk design ble svensk eventyr

Kåseri og åpning av utstilling om 80-års jubilanten som skapte skole innen telefondesign verden over. Lørdag 19. mai kl 13 på Teknisk museum.

I 1930 fikk Elektrisk Bureaus sjefskonstruktør, Johan Christian Bjerknes i oppdrag å konstruere et telefonapparat, tilpasset de nye automatiske telefonsentralene. Kunstneren Jean Heiberg ble tildelt designoppdraget.

Den nye telefonen med helstøpt batterikasse fikk stor internasjonal oppmerksomhet og dannet skole for hvordan et moderne telefonapparat skulle se ut. I Norge startet produksjonen i 1932. Med en helstøpt batterikasse i bakelitt ble produksjonstiden redusert fra 7 dager til 7 minutter.

Krav ved utforming av telefonapparatet i 1930:
• GOD KAPASITET SOM MÅ TÅLE DET NYE LANGLINJENETTET.
• ENKEL FABRIKASJON, BRUK AV DET NYE STØPEMATERIALET, BAKELITT.
• LETTVINT OG BILLIG Å VEDLIKEHOLDE.
• GAFFEL OG NUMMERSKIVE SKAL BYGGES INN I BATTERIKASSEN
• TÅLE TROPISK KLIMA, TETT FOR INSEKTER.

Jean Heiberg fikk oppgaven med å gi form til apparatkassen. Kunstnerens første gipsmodell viste seg å være for krevende å støpe i bakelitt. Han utformet derfor en ny og enklere utgave. På den måten fikk telefonen sin endelige form med glatte plan og skarpe kanter. Resultatet ble verdens første gaffelløse apparatkasse. Nummerskiven var innebygd i en skråstilt front og det hele ville kunne framstilles i ett støp.

Det svenske firmaet L. M. Ericsson (LME) eide på denne tiden 40% av Elektrisk Bureau og hadde stor tro på utkastet til Bjerknes. De satte i gang produksjonen i slutten av 1931. Året etter ble telefonen produsert i Norge. Men telefonapparatet ble kjent som ”the Swedish type of telephone”. Med en helstøpt batterikasse i bakelitt ble produksjonstiden redusert fra 7 dager til 7 minutter. Telefonapparatet ble et internasjonalt forbilde, og det var like mye de estetiske som de tekniske egenskapene som ble beundret.

Sted: Telemuseet i Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, Oslo.

Les mer om utstillingen på Telemuseet >>