3/9-2010
Navnedag:
I dag har Alise, Alvhild og Vilde navnedag.
Les mer om navnedager her
Nasjonaldag:
I dag har Qatar og San Marino
nasjonaldag.
Les om merkedager i alle årets måneder
Nyttår feires over hele verden, alle kulturer som måler tid har en eller annen form for nyttårsfeiring. Overgangen mellom det gamle og det nye er svært viktig. Mennesker over alt tenker over det gamle året, gleder seg over det gode og prøver å legge det vonde bak seg. Folk legger planer for det nye, ønsker seg ting og lover seg selv ting. I Norge er det vanlig med nyttårsfortsetter.
Nyttårsaften er en av årets største festdager. Mens julaften sår i familiens tegn, feires nyttårsaften ofte sammen med venner.
Les om tradisjonene rundt feiringen av nyttårsaften>>
Nyttårsaften er den dag både for mimring over året som har gått og å ta farvel med det gamle og en dag for feiring av det nye året vi går inn i. For mange er det viktig å møte det nye året sammen med de riktige menneskene. Tradisjonen rundt 12-slaget er viktige, da skal det klemmes, kysses, drikkes, spise, smelles og så videre. Alt dette er for å sikre eg Godt Nytt År med mye kjærlighet, vennskap, mat og drikke.
Her kan du lese litt om hva 2010 og hva som skjer i 2010>>
I Norge er det mest vanlig å feire nyttårsaften hjemme med store eller mindre vennefester - god mat og champagne.
Her finner du tips til mat du kan servere på nyttåraften.
Mange utesteder i Oslo arrangerer nyttårsfester på nyttårsaften. Her gjelder det å bestille bord i tide, de fleste restauranter er stengt, men noen holder altså åpnet og tilbyr spesielle nyttårsfester.
Nyttårsfeiring i Oslo - finn ut hva som skjer på nyttårsaften i Oslo>>

Før nyttårsaften 2008 ble det innført forbud mot nyttårsraketter med styrepinne. Andre typer fyrverkeri er forsatt tillatt under forsvarlig bruk. Les mer om fyrverkeri og om bestemmelser rundt fyrverkeri.
I Oslo ble det nyttårsaften 2008 arrangert offentlig fyrverkeri for første gang. Det blir det også i 2009!
Her kan du lese om det offentlige nyttårsfyrverkeriet i Oslo>>
Første januar er ikke en selvsagt nyttårsdag, men den gregorianske kalenderen blir i dag brukt over store deler av verden. Vi teller årene fra Jesus fødsel og året begynner første januar. Det har ikke alltid vært slik. I gammal europeisk tradisjon var det vanlig å feire nyttår på våren, rundt vårjevndøgn. De gamle førkristne keltere feiret nyttår 31. oktober altså på datoen vi nå feirer Halloween. Også det romerske året startet den 1. mars. Da Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr, ble det bestemt at 1. januar var den offisielle starten på året i Romerriket. Det tok imidlertid lang tid før alle var enige om når nyttår skulle være. Den kristne kirken innførte den gamle keiserens system i 532, mens Frankrike ventet til 1564. Engelskmennene holdt fast på sin gamle nyttårsdag, som var 25. desember, helt frem til 1751.
Les mer om 1. januar og nyttårsdagen
Det knytter seg mange TV-tradisjoner til nyttårsfeiringen i Norge. På nytåårsaften taler Kongen nyttårstale til folket, første nyttårsdag gjør statsministeren det samme. Nyttårhopprennet 1. nyttårsdag i Garmisch-Partenkirchen er også en tradisjon for mange. Dessuten er det mange som koser seg med nyttårskonserten i Wien på formiddagen 1. nyttårsdag.
Nyttår på TV - sjekk nyttårsprogrammet på TV her>>
Det er ikke bare nyttårskonserten i Wien som er populær. Det arrangeres flere nyttårskonserten rundt omkring de første dagene i januar.
Se oversikt over nyttårskonserter der du kan oppleve en nyttårskonsert live>>