Første nyttårsdag hovedbilde
onsdag 

Første nyttårsdag

Første nyttårsdag

Første nyttårsdag – årets første dag

1. januar, den første dagen i det nye året er for mange en dag med hodepine og bondeanger. Det kan jo være en litt tung måte å innlede et nytt og løfterikt år på? Men forhåpentlig var festen kvelden før bra.

Første nyttårsdag byr også på hopprenn og nyttårskonsert, statsministerens tale og i noen familier er det vanlig med en fin middag. Kanskje er nyttårsdag også en dag for ettertanke i form av nyttårsønsker og nyttårsfortsetter. 1. januar er offisiell flaggdag i Norge.

Lykkedag

1. januar er en lykkedag. Er du født på nyttårsdagen vil du alltid har lykken på din side sies det.

I kirken har nyttårsdagen, eller 8. juledag om du vil, også blitt kalt dagen for Herrens omskjæring. Det skal ha vært den dagen Jesus ble omskåret i tempelet.

Nyttårsdagen har også vært en svært viktig dag som merkedag for vær og avling resten av året. ”Nyttårsdag klår gjer eit godt år” ble det sagt mange steder.
Andre kjente tegn var blant annet at mange stjerner på himmelen på nyttårsdagen ville gi et godt molteår og at mye vind ville føre til mye vind hele året. I Nord-Norge het det at pålandsvind ga godt fiske mens fralandsvind ville gi dårlig fisk i året som kom.

Slitsomme skikker

En gammel skikk som antagelig blir ganske slitsom for mange å holde i hevd er å stå grytidlig opp på nyttårsmorgenen, for den som lå lenge da, ble «syvsover» og «lat-Hans» hele året. Kvinnene skulle eller skal i tillegg til å stå opp, arbeide, de må nemlig feie sopelimen over gulvet. Dette var for å bli dyktig i husarbeidet i det nye året.

Når skal nyttår være?

Det var de gamle romere som bestemte at nyttår skulle være i januar. De avsluttet året i desember. Desember betyr den tiende måneden, januar og februar ble lagt til den timånedlige syklusen allerede 500 år f.kr. De første kristne var derimot ikke helt enige om når nyttår skulle vare. Mange holdt på 6. januar som også var Jesus dåpsdag. I år 800 bestemte Karl den store at året skulle begynne 25. mars, på det som var Marias unnfangelsesdag. Det var først etter at pave Gregor den 8 innførte den store kalenderreformen i 1582 at  nyttår ble lagt til 1. januar. I Norge ventet vi enda lenger, og innførte nyttår 1. januar i år 1700.

Feiring også før 1700

Merkelig nok ble nyttårsnatten feiret i Norge  og andre steder lenge før vi innførte den Gregorianske kalenderen. Dette har nok en sammenheng med at den romerske kalenderen ikke var glemt og ikke minst med tradisjonene i forbindelse med feiring av midtvintersblot. I hedenske tradisjoner var denne tiden forbundet med magi og ønsker i forbindelse med et nytt år. Kelterne feiret nytt år 1. november og en del tradisjoner knyttet til Halloween har også med magi og ønsker for det nye året å gjøre. I gamle tider ble slike overgangsperioder betraktet både med håp og redsel. Det var skumle tider når det gamle ble borte og det nye skulle starte. Våre dagers tradisjoner med nyttårsønsker og nyttårsfortsetter har faktisk røtter i hedensk magi.

Nyttårsspådommer, skikker og tegn

I forbindelse med magien kunne man få varsler og spådommer på nyttårsdagen, ikke sjelden kunne unge jenter få vite hvem du kom til å gifte seg med blant annet. Det var forskjellige måter å spå, du kunne støpe bly, helle eggehvite i vann eller kaste en sko over skulderen.

Enkelte mente at det du var opptatt av på nyttårsdagen, kom til å være det samme som du ville bli opptatt av resten av året. Folke mente også at hvis ting gikk galt denne dagen ville det meste gå galt resten av året. Altså måtte man passe godt på denne dagen. På nyttårsdagen kunne du også bli straffet for synder du hadde begått året før.

Nyttårsgaver og det å være sammen

Fra gammelt av er det skikk at ingen skal være alene i jula og særlig ikke på nyttårsaften. Skikken med å samles har holdt seg, det fleste feirer nyttårsaften sammen med venner og familie. Tradisjonen med nyttårsgaver har imidlertid gått av moten, det har vel litt å gjøremed de enorme julegavene vi pleier å gi og få uken før.

Flere nyttårsskikker som skaffer deg lykke

Her er noen flere skikker som du kan praktisere for å få lykke i året som kommer.

Ingen ting skal ut av huset denne dagen, ikke en gang søppel. Har du noe som må ut fordi du må levere det på nyttårsdagen, ta det med ut i bilen dagen i forveien.

Sørg for at det kommer nye ting inn i huset før noe går ut.

Sørg for å gjøre lite grann som har med det arbeidet du skal gjøre i det kommende året. Sørg også for at det er en oppgave du utfører på en vellykket måte. Men du skal bare arbeide bittelite, hardt arbeid 1. januar betyr ulykke. Kanskje du kan la oppvasken stå til 2. januar? Mange mener at det er tryggest.

Ha på deg nye klær. Hurra! Grunn til å kjøpe seg enda et lekkert antrekk

Ikke betal tilbake lån eller lever tilbake gjenstander du har lånt på nyttårsdagen.

Unngå å ødelegge noe denne dagen.

Unngå å gråte.