Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her

Nordmarka og Oslomarka - En stor liten villmark

Nordmarka – En stor liten villmark

Nordmarka, er vel ikke så vill, tømmerveier trenger inn fra alle kanter til de store grantrærne, små stuer og plasser ligger spredt utover, du er sjelden langt fra folk. Skisporene krysser hverandre, men den er likevel øde nok til at du lett kan stikke deg utenfor allfarvei. Marka i nord er stor nok til at du kan legge igjen kokekaret ditt et sted inni skauen som bare du vet om og finne det igjen når du kommer tilbake. Den er langt nok fra storbyen til at folkene her inne lever et annet slags liv, et liv uten låste dører.

Av Lene Haug

Oslo er en heldig by med marka på alle kanter

Oslomarka består av mange marker og de har mange navn:
Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Sørmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsen, Gjelleråsmarka og Follomarka er navnene de lyder.

Marka dekker tilsammen et område på 1600 kvadratkilometer. Over en million mennesker, eller nærmere en fjerdedel av Norges befolkning sogner til Oslomarka. Spørreundersøkelser bekrefter at en av de viktigste grunnen til at folk velger å bo i Oslo og omegn er nettopp marka. Brukerne av marka har gjerne sin yndlingssteder enten det er Lillomarka eller Østmarka. Hvert område har sine kvaliteter som skiller det fra de andre.

I manges ører er det ingen navn som klinger mer av snø, gran og turer enn Nordmarka.

Marka som starter midt i byen

Majorstuen stasjon er en port til Holmenkollen og Sognsvann. Fra byen kan du ta bussen opp Maridalsveien til Maridalen og fra Oslo S, toget til Maridalen og Lillomarka eller du kan dra lengre avgårde, til Hakadal, Stryken, Grua og Roa. Er du sprek, er det et unikt turveisystem i Oslo, som gjør at du kan gå fra sentrum gjennom grønn lunger til Marka. En del av de grønne veiene følger elver. Da eventyrkongen Peter Chr. Asbjørnsen på 1880tallet flyktet fra «storbyens» larm til skogen og marka startet han sin ferd fra Uranienborgskogen. Du kan følge Frognerbekken helt fra Drammensveien gjennom Frognerparken og nesten bare gå gjennom grønne områder langs Sognsvannsbekken til Sognsvann. Du kan også starte i Den Engelske Parken, og gå via Holmendammen opp i Holmenkollåsen

Gruvehistorie på langturen

Nordmarka slutter i nord ved Grua på Hadeland, en stasjon på Gjøviksbanen. Her er det mange barskinger som går av for å starte langturen gjennom marka. Derfra har du fem mil med granskau foran deg før du er tilbake på Majorstutrappa eller Oslo S. Grua har en egen attraksjon, nemlig Hadeland Bergverksmuseum som ligger i annen etasje over jernbanestasjonen. Her møter du Nordmarkshistorie. I 1538 ble det ble startet gruvevirksomhet på Grua. Jernmalmen fra Grua førte til at Hakadals Verk kom i drift i 1550, den gang under navnet Hadelands Jernverk.

Til Oslo langs «Bygata»

Nordmarka starter der byen slutter for oss. For Hadelendinger starter den ved Olimb på Jevnaker. Her er rikt åkerland og gravhauger fra bronsealderen. Om Olimb er lite på kartet i dag, finnes det kart hvor Oslo ikke en gang er med, men hvor Olimb er markert som et stort sted. Herfra gikk en handelsvei med livlig trafikk som ble kalt «Bygata» Hadelendingene reiste gjennom Nordmarka over Vestenden av Mylla via til Hakkloa til byen. Gaten var mest anvendelig vinterstid når det var sledeføre.

Fra Puttmyrene til vannkrana

I vest grenser Nordmarka mot Krokskogen disse to skoger hører som to sider av en mynt og er vanskelig å skille fra hverandre. Mange av turveiene og løypene går gjennom både Nordmarka og Krokskogen til Ringerike. I nord, i Jevnaker kommune, helt oppe ved Puttmyrene på Svartjernshøgda starter Akerselva, sier Hadelendingene Herfra renner en bekk ned i Ølja, som er starten på det vestre Nordmarksvassdraget. Vassdraget har vært brukt til tømmerfløting, nå tilfører det vann til Maridalsvannet som forsyner Oslo med drikkevann. Det er flott å padle i Nordmarka, du kan padle Nordmarkasvassrdraget på langs fra Mylla i nord, til Sørkedalen eller Maridalen i sør.

Ufattelig verdifull

Villmarken rundt Oslo byr på enorme områder med fantastiske muligheter for friluftsliv, områdene er rike på kulturminner, spennende historie og eventyr. Her er flotte fiskevann, og til og med muligheter for krepsing. Enorme mengder med blåbær, tyttebær, bringebær og markjordbær kan høstes, og myrene frister med ikke så rent lite multer. Etter krigen gikk det «bærtog» fulle av ivrige plukkere til Stryken. Dyrelivet er også rikt. Har du noen gang sett orrhanen eller tiuren spille på en myr? Nordmarka gjemmer også på spennende kulturminner, minner om mennesker som strevde her langt fra gate og vei og marka har mange spor etter finnene,.som var de første fastboende i denne skauen. Mange av nordmarksplassene ble ryddet av finnene og historien er blant annet levende i form av mange finske navn på nordmarkskartet. Historien om skogdrift og tømmerfløting er allestedsnærværende.

Har du vært på Katnosa?

Nordmarka har mye mer å gi enn en rusletur rundt Sognsvann. «Den har liksom ikke vært ordentlig i Marka den som ikke har vært på Katnosa» skriver Odd Wivegh i boken Markagleder. Oslo geografiske midtpunkt befinner seg ikke på Karl Johan, men ved Svartkulp det lille fredelige tjernet øst for Sognsvann. Har du vært der da? Skal du kjenne din by, må du altså kjenne din skau. Vårt råd er; Les noen av alle de flotte bøkene som er utgitt om Nordmarka, ta Kjentmannsmerket, gå lange skiturer utenfor allfarvei og bruk marka til å lære om naturen om fortiden og om skogens betydning i byggingen av nasjonen Norge.

Praktisk informasjon for Nordmarka og Oslomarka for øvrig finner du i vår:
Hutiggguide for Nordmarka og annen skog og mark