Vårjevndøgn

20. mars 2012 – VÃ¥rjevndøgn – Natt og dag er like lange!

Vårjevndøgn er dag og natt like lange over hele verden. Da står solen rett over ekvator. Det samme gjentar seg om høsten når det er høstjevndøgn.

På Nordpolen er det soloppgang bare en gang i året, det er rett før vårjevndøgn og så er det en solnedgang rett etter høstjevndøgn. Grunnen til at denne soloppgangen og solnedgangen skjer rett før og rett etter jevndøgnene er at soloppgang regnes fra solen er delvis synlig over horisonten, i tillegg brytes lyset på en måte som gjør at du ser sola selv om den ligger rett under horisonten.

Like mye lys i nord som i sør

Vårjevndøgn og høstjevndøgn flytter seg litt fra 20.-22. mars, men det er 21. mars som regnes som det offisielle vårjevndøgn. På denne dagen befinner solen seg i det som heter vårjevndøgnspunktet, skjæringspunktet mellom solbanen og himmelens ekvator. I oldtiden lå vårjevndøgnspunktet i stjernebildet Væren, men fordi jordaksen har flyttet seg ligger dette punktet nå i fiskenes tegn.

Vårjevndøgn er utgangspunktet for når påsken kommer

Det offisielle vårjevndøgn den 21. mars er basis for når påsken kommer ulike år:
Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (ved skuddår 20. mars).
Et tropisk (astronomisk) år er i gjennomsnitt 365,24219879 dager eller 365 døgn 5 timer 48 minutter, 46,98 sekunder.

Den lille forskjellen mellom kalenderår og tropisk år gjør at vårjevndøgn ikke vil falle på samme dato hvert år. Det varierer i en fireårs periode. Dessuten skjer det en progressiv forskyving gjennom 400 år.

21. mars er også kjent som Bendiksmesse

Bendiksmesse ble feiret til minne om Benedikt av Nursia. Han blir regnet som klostervesenets far i vesten. Dagen ble også kalt Bent prøvesvin, fordi man nå kunne teste hvor sterk grisen var etter vinteren. Denne dagen var det vanlig å slippe ut grisen etter vinteren. Folk testet med slag og spark om den var i god form etter vinteren.

Vårjevndøgn og høstjevndøgn i tidlige tider

Det er knyttet mange hedenske skikker til vårjevndøgn, trolig var hele perioden frem mot påsken en fruktbarhetsfest. Dagens karnevalsfester er trolig rester av disse festene. I Danmark forgikk det rundt vårjevndøgn rituelle kamper mellom grupper av ryttere. Den ene var ustyrt med is og snøballer den andre med ild og glødende kull.  Sverddanser var også utbredt i Europa, noe som har overlevd i de engelske Morrisdanserne, som fremdeles danser for fruktbarhet på Vårjevndøgn.

Her er en oversikt over når det er jevndøgn og sommersolhverv og vintersolhverv i årene fremover.