Vintersolverv

Vintersolverv – Solsnu 21. og 22. desember

Vintersolverv kommer den dagen solen står lavest på himmelen. Klokkeslettet for dette varierer litt fra år til år og faktisk vintersolverv kan derfor inntre både 21. og 22 desember, men i kalenderen er dagen av praktiske grunner satt til 21. desember.

Vintersolverv er 21. eller 22. desember har sin motsats i sommerrsolverv, som enten faller på 20 eller 21. juni.

Det er mange gamle tradisjoner og folketro knyttet til vintersolverv. I gamle dager var dette en skummel og mørk tid på året. Det var en farlig tid og det var mye som kunne gå galt.

På denne dagen ble det sagt at det ikke skulle spinnes, kjerne eller utføre noe arbeid som gikk rundt og rundt.

Noen trodde også at i det solen snudde, løsnet hornene på kuene og vann ble til vin

21. desember kom dessuten alltid med mildvær, den såkalte Kakelinna. Selv om Kakelinna etter tradisjonen kom av alle bakingen til jul var det mange som mente at en ikke skulle bake denne dagen.

21, desember var dessuten dagen for å brygge øl. I Hallingdal var det tradisjon å gi peisen litt øl. Folk skvettet litt nybrygget øl på ilden for at peisen skulle trekke bedre. Denne skikken minner om enda eldre tiders offerhandlinger.

Primstavtegnet for vintersolhverv var naturlig nok en sol.

Feiret solens tilbakekomst

Samtidig som tiden rundt vintersolverv var farlig var det også en tid for å feire at solen kom tilbake. Det her vært arrangert solfester på denne tiden av året i tusener av år, lenge før vi begynte å feire jul.
Les om opprinnelsen til jul og julefeiringen i desember her>>

Mange som ikke er tradisjonelt kristne ser på julen som en feiring av solens tilbakekomst også i våre dager

Tabell over vintersolverv, sommersolverv og jevndøgnene i årene fremover: