Forfatter: Psykiater Finn Skårderud
Nervøse spiseforstyrrelser er nervøse konflikter som utspiller seg rundt maten og forholdet til egen kropp. Nervøs anorexi handler om en sykelig vegring av maten, enten for å bli tynnere eller fordi man frykter mat og særlig fettet. Vekttap er derfor et tydelig symptom.
Bulimi er hyppige episoder med overspising, det vil si store mengder mat eller godterier, kombinert med metoder for å drive ut kaloriene igjen. Disse metodene kan være oppkast, faste, hard fysisk trening, avføringspiller eller andre legemidler. En bulimiker kan være både tynn, tykk eller normalvektig. Flere vil kjenne igjen situasjonen hvor den plagete alltid går på badet etter et måltid.
Om kort tid vil vi sannsynligvis få enda en diagnose innenfor gruppen nervøse spiseforstyrrelser. Såkalt tvangsspising handler om spiseorgier, om ukontrollerte overspisninger.
De nervøse spiseforstyrrelsene er knyttet til høy helserisiko, slik som symptomer på underernæring, skader i fordøyelsessystemet og hjerteproblemer på grunn av kjemisk ubalanse i kroppen. Tennene blir skadet av oppkasten.
Personer med nervøse spiseforstyrrelser lider fordi de har mistet kontrollen over maten. Og dermed har de mistet kontrollen over en stor del av sitt liv. Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om dårlig selvtillit, depresjon og om å være sårbar og usikker på sin egen verdi. Når man stoler lite på seg selv, blir man følsom for andres blikk og kommentarer. De spiseforstyrrete fungerer ofte som det flinke barnet. De tar på seg mye ansvar og vier sitt liv til å tilfredsstille andres forventninger, enten i idrett, skole eller i familien. Opptattheten av mat og tynnhet er ofte et forsøk på en løsning på den indre utryggheten. Ved å være tynne eller sunne forsøker de å lykkes med noe.
For å forstå årsakene, må vi tenke oss at flere faktorer virker sammen. Det kan dreie seg om en medfødt sårbarhet, men vi vet ennå for lite om arv. Det kan være en opplevelse av utrygghet i familien. Det kan være store forventninger fra miljøet. Det er ingen stor gåte at der er Vesten som idag rammes av nettopp denne lidelsen. Vår kultur er fanatisk opptatt av tynnhet, sunnhet og ytre prestasjoner.
Nervøse spiseforstyrrelser er svært utbredt. Vi regner at ca. 100.000 mennesker har plagene i Norge. Lidelsen starter vanligvis i tenårene. Jenter rammes om lag ti ganger så hyppig som gutter. Kroppskulturer som idrett, dans og modellyrket er særlig utsatt. Seksuelt misbrukte har også høyere forekomst av spiseforstyrrelser.
Det finnes idag ingen effektive legemidler rettet spesielt mot nervøse spiseforstyrrelser, selv om noen kan ha nytte av forskjellige nervemedisiner. Den mest effektive behandlingsformen er forskjellige former for såkalt psykoterapi, dva. samtalebehandling enten individuelt, i gruppe elle med familien. Nervøse spiseforstyrrelser er lidelser man så absolutt kan bli frisk av, men de skal aldri bagatelliseres. Du skal ikke forvente at det går over av seg selv. For venner og familie er det bedre å si fra, enn bare å vente og se.
Du bør søke hjelp, enten hos lege, helsesøster eller direkte med det psykiatriske helsevesenet, ta kontakt med den nærmeste psykiatriske poliklinikken.
Hva gjør den som er rammet av nervøse spiseforstyrrelser?
Det første og viktigste rådet er: Våg å tro at du er noe! Og våg å ta sjanser. Spiseproblemer gjør livet ditt fattig, ensomt og kjedelig.
Det andre rådet er: Søk hjelp! Det er både ensomt, unyttig og farlig å sitte alene med så alvorlige problemer. Du bør ikke ta sjansen på at dette er noe som går over av seg selv. Nervøse spiseforstyrrelser, enten det er anorexi eller bulimi, setter kroppen din på harde prøver. Du trenger en legeundersøkelse. Du bør ikke føle skam ved å snakke til en lege eller en annen helsearbeider. Våg å fortelle legen din hva du gjør med maten, slik at han eller hun kan følge deg opp grundig nok. Det er særlig viktig med væske- og saltbalansen i kroppen.
Hvordan kan jeg komme meg ut av den onde sirkelen?