Lizzie Fitch / Ryan Trecartin

Astrup Fearnley Museets hovedsal gjøres om til en innendørs skulpturhage med kunstverk som tematiserer identitet og selviscenesettelse i vår digitale medievirkelighet.

Den kritikerroste amerikanske kunstnerduoen Lizzie Fitch og Ryan Trecartin er kjent for sine store installasjoner, som de betegner som «skulpturelle teatre», der de forener film, animasjon, lyd, performance og skulptur til en altomfattende opplevelse. Utstillingen på Astrup Fearnley Museet presenterer et av deres skulpturelle teatre med Plaza Point (2009) som inkluderer de tre filmene fra Trill-ogy Comp. I filmene er konvensjonelle fortellerstrukturer forkastet til fordel for en kompleks, multi-lineær fiksjon. De outrerte karakterene leverer en skjellsettende opplevelse av en hysterisk og skrudd verden, med dyp klangbunn i dagens virkelighet der vi er omgitt og påvirket av skjermer og digitale billedstrømmer. I disse grensesprengende arbeidene tar kunstnerne for seg hvordan teknologi og ny digital medievirkelighet har endret menneskets tilstand, språk og fortellinger. Med referanser til amerikansk ungdomskultur, nærringslivsretorikk og reality-tv utforsker de selviscenesettelse og digitale mediers påvirkning på subjektivitetsdannelse.

Skulptur har alltid spilt en fremtredende rolle i Fitch og Trecartins kunstnerskap, både på og utenfor skjermmediet. Utstillingen på Astrup Fearnley Museet er den første omfattende museumspresentasjonen med fokus på kunstnerduoens skulpturelle arbeider. Kunstnerne har forvandlet museets hovedsal til en særegen skulpturhage av enkeltstående figurer og komplekse narrative grupper. De voldsomme og tvetydige karakterene, både i film- og skulpturmediet, utfordrer etablerte identitetsroller som kjønn, etnisitet, alder, seksualitet og familierelasjoner og formidler en visjon av en fragmentarisk og kommersialisert verden fanget i en pågående teknologisk utvikling.

I Fitch og Trecartins utstilling på Astrup Fearnley Museet denne våren kan publikum forvente seg en eksplosiv verden av humor, horror, antiestetikk og kakofoni, som samtidig stiller viktige spørsmål og inviterer til refleksjon rundt kulturendringene som definerer vår tid.

Det er kunst med stor K – kunst det er umulig ikke å bli slukt inn i, kunst det er umulig ikke å gjøre seg opp en mening om. Med en altomfattende installasjon som leker med alle sansene, videoer som bringer fremtiden inn i samtiden og skulpturer som utfordrer virkeligheten. Det er samtidskunst på sitt beste.
– Danby Choi, Aftenposten

Det lar seg vanskelig gjøre å beskrive det som nå har inntatt Astrup Fearnley Museets utstillingssaler med ord. Utstillingen må oppleves. En must-see som du ikke vil gå glipp av!
– Una Mathiesen Gjerde, Subjekt

Det er et fascinerende kunstnerskap disse to kunstnerne representerer.
– Mona Pahle Bjerke, P2

Jeg har sjeldent sett et utstillingsrom bli mer effektivt tatt i bruk. Alt fra utstillingsgangen til lydsporet sitter, og hjelper til med å fordøye inntrykkene man blir bombardert med. Utstillingen er faktisk bortimot umulig å gjengi med ord, bilder, eller video.
– Emil Flatø, Morgenbladet

Lizzie Fitch (f. 1981) og Ryan Trecartin (f. 1981) møttes i 2001 på Rhode Island School of Design og har etter det samarbeidet tett. I 2006 ble Trecartin i en alder av 25 år den yngste kunstneren inkludert i Whitney-biennalen. Senere har duoen presentert utstillinger på steder som MoMA PS1 i New York (2011), Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris (2011), Kunst-Werke Institute for Contemporary Art i Berlin (2014) og har også deltatt på prestisjeutstillinger som New Museum-triennalen (2009), Venezia-biennalen (2013) og Berlin-biennalen (2016). Etter å ha arbeidet fra Los Angeles i en årrekke er kunstnerne i dag basert i Athens, Ohio.