1. mai – Arbeidernes dag

1. mai – Arbeidernes internasjonale kampdag

Dette er en dag som sikrer stort engasjement verden over.

1. mai markers av arbeidere over hele verden

Første mai er en gammel merkedag for alle verdens arbeidere. Arbeidere samler seg og demonsterer og setter fokus på viktige saker. I Norge går mange i tog med plakater og paroler og det holdes appeller og taler rundt på plasser og torg. Mest kjent som arbeidertorg er Youngstorget midt i Oslo. 1. mai er en offentlig høytidsdag i Norge, og har vært det siden 1947.

En dag som brukes til mye i våre dager

En ekstra fridag blir benyttet på mange måter i våre dager, og det er slett ikke alle som ønsker å feire 1. mai som arbeidernes dag.

For mange, særlig russen er natt til 1. mai en stor festdag. I Oslo er det tradisjon at russen samles på Tryvann til en av russetidens størte fester, så for russ og andre partyløver er 1.mai derfor ofte en hviledag. Natt til 1. mai er også kjent som Valborgsaften.

På slutten av syttitallet og begynnelsen åttitallet var natt til 1. mai preget av opptøyer og rene gateslagsmål mellom ungdom og politiet. Natt ti 1. mai 1980 gikk ungdommer berserk i Oslos gater. I Tromsø okkuperte de sitt eget hus, og etter hvert ble flere hus i Oslo også okkupert. Dette var starten på dannelsen av Blitz-miljøet. Motivet for okkupasjonen av husene var blant annet de høye boligprisene.

Motstand mot 1. mai

Tradisjonelt er 1. mai en dag som har blitt markert av venstresiden i politikken. Mange forbinder nok også 1. mai med storstilte militærparader på Den Røde Plass i Moskva i det tidligere Sovjetunionen.

Forbindelsen med kommunismen har vært tung for mange anti-kommunister i Norge, og mange har demonstrert mot feiring men bråkete og støyende aktiviteter som gressklipping og annet hagearbeid kombinert med skittent arbeidstøy.

Frp på banen 1. mai

I 1995 bestemte daværende leder i FRP Carl Ivar Hagen seg for at 1. mai var en dag Fremskrittspartiet ønsket å markere. FRP ville markere seg som et parti for arbeidsfolk i Norge. Dette var ikke populært og Hagen måtte holde sin tale på Youngstorget med politbeskyttelse bak beskyttende skjold. Egg og ukvemsord haglet mot partilederen.

Siden har FRP markert 1. mai mange steder i Norge og gemyttene har roet seg, men så sent som i 2009 oppfordet SOS Rasisme folk til å snu ryggen til Siv Jensen under hennes tale i Drammen.

Venstresiden ser på Fremskrittspartiets inntog i 1.maifeiringen som et forsøk på å splitte arbiedsfolk.

1. mais historie som kampdag for arbeidere

Arbeidernes internasjonale kampdag ble stiftet i 1889. Det hele skjedde på en formell måte under en international arbeiderkongress i Paris. Arbeidere fra hele verden samlet seg på den internasjonale arbeiderkongressen. 1. mai ble etter et forslag fra USAs representanter formelt vedtatt som arbeidernes kampdag. Også Norge var representert, ved Carl Jeppesen.

Grunnen til at datoen 1. mai valgt var til ære for martyrer etter et stort arbeideroppør i Chicago. På et høymarked utenfor Chicago var det et voldsomt opprør fra arbeidere som krevde innføring av åtte timers arbeidsdag. På denne tiden kunne arbeidstiden være på opptil 16 timer, ofte under svært slitsomme og farlige forhold. Opprøret startet 1. mai 1886 og endte i massearrestasjoner og henrettelser.

1. mai som arbeiderens internasjonale kampdag/International Workers’ Day kommer altså fra USA. Imidlertid har dagen aldri slått rot der. Den blir sett på som sosialistisk og anarkistisk. I stedet erklærte kongressen i 1958 at 1. mai skulle markes som Loyalty Day.

USA feirer Labor Day i stedet

I USA feires arbeiderne i stedet med Labor Day som er en offentlig fridag den første mandagen i september. Denne dagen har sin opprinnelse i en parade som ble arrangert i New York i 1882. Det var fagforeningen Knights of Labor som arrangerte paraden, og det er der den har fått navnet sitt fra. Dagen har vært en nasjonal fridag til ære for den arbeidende kvinne og mann i USA helt siden 1894. Dette er en ren festdag og i motsetning til 1. mai ingen kampdag.

1. mai i Norge

Feiringen av 1. mai i Norge startet opp i 1890 med tog i Oslo – den gangen Kristiania – og i Kristiansund. På denne tiden var ikke 1.mai fridag, og på flere steder ble markeringene flyttet til lørdagen eller søndagen etter. Blant de første kampsakene var kravet om åtte timers arbeidsdag.

Parolen lød:

– 8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile.

Festdag

For arbeiderbevegelsen i Norge og arbeidere over hele verden er 1.mai en svært viktig festdag og en politisk viktig dag. Dagen har ofte handlet like mye om å dyrke samhold og identitet som kampsaker og paroler. 1. mai har hatt og har stor betydning for både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Som vanlig på på slike dager, starter 1. mai tidlig med samlinger, taler og felles frokost. Musikkorps og sang hører også med. I 1.maitogene er det vanlig å gå under parloler og under forskjellige bannere. Noen går også med norske flagg.

Det røde flagg

Det røde flagg er også et viktig symbol under 1. maifeiringen. Dette flagget er arbeiderbevegelsens viktigste symbol. Flagget symboliserer et håp om en mer rettfedig fremtid. Det røde flagget var rødt som blod for å symbolisere kamp og rødt som skarlagen for å symbolisere seier og fest etter at kampen var vunnet.

Internasjonalisme

Arbeiderbevegelsen er en internasjonal bevegelse og 1. mai er en dag som skal forene arbeidere i alle land. Bruken av det røde flagget et symbol på at alle arbeidere er en del av et internasjonalt felleskap, et fellskap tøftet på klassetilhørighet som stod over det nasjonale felleskapet.

Internasjonalen – arbeiderbevegelsens sang

Over hele verden synger arbeiderne Internasjonalen. Denne sangen forbinnes i stor grad med 1. mai.

Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

Ikke alltid en fredelig dag

Markeringen av 1. mai går ikke alltid like rolig for seg, og 2009 var et spesielt urolig år. Tusenvis av tyrkiske arbeidere deltok i en demonstrasjon på Taksim plass da noen tilfeldige skudd gikk av. Folkemassen fikk panikk, og flere ble trampet ihjel eller alvorlig skadet.

Flere andre steder i verden endte det også med store kamper denne dagen. I Seoul i Sør-Korea ble det kamp mellom demonstranter og politi, og hele 50 personer ble arrestert. I Russland skapte kommunister forargelse da de sang kampsanger som hyllet Josef Stalin samtidig som de krevde at regjeringen skulle gå av. Også i Athen og Berlin ble det uroligheter som førte til vindusknusing, steinkasting og skader både på demonstranter og politifolk.