Sommerdagen 14. april markerte slutten på vinteren og kanskje enda viktigere starten på sommeren. I førkristen tid ble sommerdagen markert med en stor fest. Sommerdagen var en svært viktig dag. Den var den første dagen som er markert på primstavenes sommerside. Primstaven som var den tidens kalender hadde en sommerside og en vinterside. Dagen markerte med andre ord starten på sommerhalvåret. 14. oktober er vinterdagen og markerer starten på vinterhalvåret.
Før kalenderreformen i 1700 var sommerdagen en del senere, da ble den feiret i perioden 26. – 28. april. Flyttingen til 14. april førte nok til at sommerdagen kom litt vel tidlig mange steder. Mange steder forsatte folk å feire det de kalte “gamle sommerdag”.
Med sommergrøt
Det er ingen grunn til ikke å holde gamle skikker i hevd. Sommergrøt, helst rømmegrøt er en fin skikk som var vanlig på Østlandet. Andre typer grøt går selvsagt også an å spise, men det er rømmegrøt som er riktig i henhold til tradisjonen. Rømmegrøt var den festmaten i eldre tid.
Hjelp solen med å lage sommer
Hvis du ser noe snø rundt omkring kan du kaste jord på den. Jorda får snøen til å smelte raskere. På den måten er du med på å skape sommeren. Snøsmelting på denne måten var vanlig på sommerdagen. Solen varmet opp jorda og snøen smeltet raskere, dermed kunne folk komme i gang med våronna.
Sommerdagen var faredag
Faredag betyr det samme som flyttedag. På denne dagen ble arbeidsavtaler og leieavtaler avsluttet. Tjenestefolk og husmenn kunne finne seg andre jobber og inngå nye avtaler.
Gangdager
Våren var en viktig tid. Det var viktig at åkrene ble fruktbare. På våren vare det tre forskjellige såkalte gangdager. Det var sommerdagen, 25. april og 1. mai. På gangdagene gikk presten og menigheten på åkrene i prosesjoner. Det ble bedt bønner for god avling og jorden ble stenket med vievann. Dette ritualet har førkristen opprinnelse og var et viktig offerritual. Paven innførte gangdager som en del kirkens ritualer på 500-tallet. Noen steder holdt skikkene med gangdager seg helt 1800-tallet.
Værmerker på sommerdagen
Som på alle gamle festdager var været viktig og sommerens vær kunne spås på ulike måter. Sommerdagen gav viktige varsler både med hensyn til vær og hva slags avling folk kunne vente seg. “Fryser vannet sommernatt, blir det uår” sa folk.
Et halvdagskurs som settes opp i skoleferier. Barna får være med på morgenforing, rengjøring og stell av ulike husdyr, samt lære hvorfor ulike raser trenger ulikt stell og har forskjellige behov.
Julekalenderen om byens eget tivoli i Vika på tidlig 1900-tall rørte mange og fikk strålende kritikker da den ble sendt på NRK julen 2021. Nå skal publikum få oppleve det magiske tivoli-livet i levende live!