Arrangementet er fullført.

En ny stortingsbygning. Konkurranse og debatt 1836–1866 hovedbilde
lørdag 

En ny stortingsbygning. Konkurranse og debatt 1836–1866

stortinget

12. mars 2016–29. mai 2016

Nasjonalmuseet – Arkitektur, Hvelvet

Siden innvielsen 5. mars 1866, har Stortingsbygningen huset Norges folkevalgte forsamling og vært et symbol på det norske demokratiet. Beliggenheten ved Eidsvolls plass, med Slottet midt imot ved enden av Karl Johans gate, fremstår i dag som en naturlig og selvsagt plassering. Stortingsbygningens forhistorie er imidlertid preget av maktkamp, intriger, flammende debattinnlegg og omkamper.

I anledning Stortingsbygningens 150-årsjubileum formidler Nasjonalmuseet forhistorien til Stortingets plassering og arkitektoniske utforming.

I museets fortelling starter historien i 1836, med regjeringens forslag om oppføring av en egen stortingsbygning. Forslaget ble i første omgang møtt av skepsis hos stortingsrepresentantene, som vegret seg mot å bevilge penger til oppføring på grunn av landets svake økonomi. I 1856, etter om lag 20 år med utredninger og ulike tomteforslag, ble konkurransen om stortingsbygning avholdt. Endelig lokalisering av Stortinget var på dette tidspunktet fortsatt ikke bestemt, og de konkurrerende arkitektene ble bedt om å levere utkast til to helt ulike tomter.

Til konkurransen, som var landets første åpne og anonyme arkitektkonkurranse, ble det levert sju forslag innen fristen. En enstemmig jury tildelte H.E. Schirmer og W. von Hanno førstepremien for deres nygotiske utkast til stortingsbygning ved Karl Johans gate.

Arkitekturdebatt
Et ettersendt utkast – tegnet av den unge, svenske arkitekten Emil Langlet – satte deretter i gang 1800-tallets viktigste arkitekturdebatt. Den offentlige debatten, som hovedsakelig dreide seg om stil og stortingsbygningens symbolske betydning, preget landets aviser og tidsskrifter. Tidens fremste opinionsledere deltok med stor overbevisning. Resultatet ble at Langlets etteranmeldte utkast ble vedtatt av Stortinget fremfor konkurransens vinnerprosjekt. Regjeringen svarte med å bestille et alternativt utkast fra den erfarne, danske arkitekturprofessoren Christian Hansen. Tross Langlets manglende erfaring som arkitekt, ble likevel Stortingets vedtak stående og Langlet ble engasjert som arkitekt for den nye stortingsbygningen.

Originalprosjektene som skapte debatt
Stortingsbygningens dramatiske forhistorie presenteres i utstillingen gjennom originaltegninger utformet av norske og utenlandske arkitekter i perioden. Materialet omfatter utkast til utredning av ulike tomteforslag, utført av arkitektene Chr. H. Grosch, H.D.F. Linstow og H.E. Schirmer og W. von Hanno på oppdrag fra Finansdepartementet, H.E. Schirmer og W. von Hannos vinnerutkast, Vaterpas, fra arkitektkonkurransen i 1856, Emil Langlets bearbeidede utkast datert 1860 og professor Christian Hansens alternative forslag fra samme år.

Dette er første gang originalprosjekter fra hele debattperioden vises samlet i én utstilling.

Utstillingen i Nasjonalmuseet – Arkitektur er planlagt i tett dialog med Stortinget, som viser historien om Stortinget fra 1866 frem til i dag i sin utstilling «Stortingsbygningen 150 år. Fra Langlet til Holter».

Stortinget og Nasjonalmuseet samarbeider om felles formidlingsarrangementer og utgivelse av katalog til utstillingene.