“Dancer of the Year as a dance is my way of calling attention to representation. I am far from the perfect ballerina like my female Dancer of the Year. I’m something else”. Trajal Harrel

Utgangspunktet for Trajal Harrells nyeste forestilling er at han ble kåret til Årets Danser av Tanz-magasinet i 2018. Å motta denne prisen satte i gang en refleksjon over (egen)verdi og (selv)representasjon hos Harrell. Resultatet ble hans første soloprojekt på lenge, hvor han undersøker betydningen av dans og hva dansen betyr for ham. I en intim setting gir Harrell dansen sin til oss, deler arbeidet bak, lagene og materialer fra ulike forestillinger – alt dette i en skjørhet, sårbarhet og utmattelse – som en rørende gave.

Trajal Harrell låner fra kunst- og dansehistorie, mote, popkultur og avantgarde. Harrall er en av de viktigste koreografene i sin generasjon, og han har besøkt Black Box teater flere ganger: i 2018 med Caen, Amour og i 2014 med blant annet (M)imosa/Twenty Looks or Paris is Burning at The Judson Church (M) hvor han skapte møter mellom Vouge-tradisjonen fra queer-klubbene i Harlem og postmoderne dans.