Uteliggerliv, dag 5: Venner
Vi sov godt i stillaset i natt, selv om det var midt i byen og relativt hardt. Det har vel noe med å føle seg trygg å gjøre tipper jeg. Vi var høyt oppe, og i tillegg var det søndag i dag, så ingen fare for at det skulle dukke opp noen bygningsarbeidere tidlig på morgenkvisten. Vi fikk ikke så mye søvn da, fordi det ble seint i går kveld, og i tillegg måtte vi opp tidlig for å hente Tara. Det har vært så utrolig koselig å ha hund i dag!
Vi spiste frokost ved Jakob Kirke, og det var heldigvis opphold på morningen. Etter vi hadde spist tenkte vi at vi skulle finne noen venner. Vi oppdaget en mann som spilte gitar ved Akerselva, og akkurat i det vi kom bort til han begynte det å regne. Det var litt surt. Han satt der visst hver søndag, så i hvertfall Leif tenkte seg tilbake dit en annen søndag. Det var greit å ha ukulela, for både jeg og Leif er skikkelig dårlige på smalltalk.
Det er en Palestinsk flyktningeleir som er rett ved Jakob Kirke, og da det begynte å pøse ordentlig satte vi oss ned der med dem en stund. De var skikkelig hyggelige, og tilbød oss mat og greier, men vi måtte videre til Røa på Hare Krisha tempel for å få mat.
Det var en heller spesiell opplevelse. Det var jo koselig, men i alle fall jeg hadde tenkt at det var mer en mingle-greie hvor det var mat og prating og sånn, men det var det visst ikke. Vi måtte vente en stund på maten, men siden stakkars Tara måtte stå ute i regnet fikk vi mat på bakrommet før de andre var ferdige med seremonien. Der fikk vi oss en venn i alle fall, hun var skikkelig koselig, og ba oss til og med om å legge henne til på facebook. Da har man en venn da.
Så regnet det. Og det regnet. Og det regnet litt mer. Vi søkte tilflukt på Oslo S, og det var egentlig bare kjipt. Leif og Tara sov litt på gulvet, mens jeg leste i brosjyrer om den norske jernbanen.. Det suger å ikke kunne dra hjem for å tørke seg. Jeg var våt og kald og hadde det ikke spesielt bra.
Så kom dagens opptur, vi får sove i senger i natt! Ordentlige senger med madrasser og greier. Vi får sove på et gjesterom i et okkupert hus rett ved siden av Hausmania, og de som bor her fra før tilbød oss til og med middag. Vi gikk ut igjen til palestinerne og hang med dem en stund, og der fikk vi oss definitivt noen venner.
Generelt har dette vært en ganske kjip dag, men det skal bli deilig å sove på madrass! Og i morgen er det bare to dager igjen. Gah. Jeg gleder meg til å bli ferdig.