Uteliggerliv, dag 3: Penger
Da vi våknet i dag regnet det. Heldigvis lå vi under tak, det var smart av oss, vi bør fortsette med det om været blir som det er meldt. Det har jo gått overraskende bra hittill, det var jo meldt regn hver dag egentlig. Regn kan vi dessuten leve med, så lenge vi unngår å bli alt for våte. Det har gitt seg litt utover dagen, så det gikk bra i dag også.
Det som var litt værre var at både jeg og Leif var ganske groggy da vi våknet. Vi følte oss ikke spesielt bra, selv om vi har sovet mer i natt enn det vi har gjort de andre nettene. Vi hostet mer og var rett og slett litt fysne. Jeg er litt urolig for at vi blir syke, men vi har blitt bedre i løp av dagen (bortsett fra hosten), så jeg holder håpet oppe.
Panteflaskene vi fant bak Spar i går tjente vi ganske mye penger på, 120 kroner. Det var overraskende at de aller fleste flaskene funka, selv de vi trodde det ikke var noe som helst håp for. Vi har tjent mye penger i dag, 500 kroner! Det var jo en del arbeid, men jeg er overrasket over hvor mye penger vi fikk inn til slutt.
Morellslang var smart, og vi fikk tak i helt vilt mye. Også fant vi bringebær som vi tenkte vi kunne selge også, men de ble så most at vi spiste dem istedenfor. Det var skikkelig godt med noe søtt, og det hjalp en del på humøret. Jeg var i skikkelig dårlig humør før vi satte oss ned og solgte moreller, og stakkars Leif fikk nok føle på det. Vi skjønte ikke helt hvorfor, før jeg kom på at jeg ikke hadde fått i meg noe nikotin hele dagen, så da gikk jeg og bomma en røyk, og alt ble plutselig veeeldig mye bedre. Nikotin er visst viktigere enn jeg trodde.
Dagen har alt i alt vært ganske morsom, og det var ålreit å gjøre noe litt annet enn å bare se etter mat og steder og sove. Vi begynner å få litt rutine nå, og vet litt hva vi skal gjøre.
I dag har det slått oss litt mer enn tidligere at vi ikke kan dra hjem. Jeg begynner å skjønne alvoret i å være hjemløs, og spesielt det psykiske med det. Det føles ikke spesielt bra å ikke ha noe sted å dra, ikke noe sted å legge fra seg tingene sine, eller bare å slappe av. Noen uteliggere har jo et slags “hjem,” eller en base, men siden vi prøver å gjøre nye ting hele tiden blir det litt slitsomt. Vi vet aldri helt hvor vi ender opp. En annen opplevelse som forsterker denne “hjemløs”-følelsen var at en fyr jeg spurte om sigg åpenbart skjønte at vi var uteliggere. Han spurte om hvor vi skulle sove også foreslo han at vi skulle dra bort på bussterminalen og sove der. Da følte jeg meg litt kjip. Han var jo veldig hyggelig og sånn, men bare det at han med en gang så at vi var uteliggere var ikke spesielt kult.
Vi endte opp med å dra til Marienlyst for finne noe å sove under der. Vi fant en helt strålende veranda hvor vi skal sove. Den ligger godt til om det skulle begynne å regne og har busker rundt hele så vi ligger skjult for omverden. Det eneste som er litt kjipt er at det er veldig hardt underlag, som i tillegg er litt skeivt, men det går helt greit. Jeg får nok sove uansett, jeg.