Påsketradisjoner

Påsketradisjoner

Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Påskeuken går også under navnet ”den stille uke”. Påsken står fortsatt som et skille mellom vinter og vår.

Påske i Norge i dag betyr påskeferie og det er en særegen norsk tradisjon at mange av oss drar til fjells og soler oss, går på ski og nyter det siste av vinteren.

De viktigste symbolene på påske er korset, egg og kyllinger, lam, den gule fargen og håpefullt lysegrønt fra nyutsprunget løv og spirer. Gult som påskefarge er spesielt for de nordiske landene, i andre land er det andre påskefarger.

Påskeharen er også på vei inn i norsk tradisjon.

[include filepath=»/inc/social-buttons.php»]

Påsken er den eldste kristne høytiden

Påsken er den aller eldste av de kristne høytidene. Den kristne påske er som en fortelling som utvikler seg dag for dag. Fra palmesøndag til påskedag og hver dag er viktig på sin måte. Sammen forteller de ulike dagene historien om hva som hendte i Jerusalem for ca 2000 år siden, en uke som har fått betydning for hele menneskeheten. Troen på at Jesus stod opp fra de døde, er grunnvollen i
kristen tro.

«Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder,» skriver apostelen Paulus i 1. Kor. 17,17

Les mer om påsken i Bibelen

Påsken fantes før Jesus

Den kristne verden feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse, men Jesus selv feiret påske. Han reiste til Jerusalem nettopp for å feire påske, jødenes påske. Den jødiske påsken feires til minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f.Kr. (2. Mosebok kap. 12.). Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene på skjærtorsdag, den dagen han selv innstiftet nattverden, var det jødiske påskemåltidet. Jødene feiret og feirer påske som en gledesfest til minne om da israelittenes ble fri fra det egyptiske slaveriet. De spiser et rituelt påskemåltid. Dette måltidet består av helt spesielle retter som alle har en bestemt betydning. Det er usyret brød til minne om israelernes hastige flukt fra Egypt, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet, en bolle med salt vann skal minne alle tårene Israels folk felte mens de var i Egypt og hovedretten er selve påskelammet.

En del av de eldgamle jødiske påsketradisjonene har som vi ser blitt en del av den kristne påsketradisjonen også.

Hebraisk navn på vår kristne påske og et hedensk navn på engelsk

Ordet påske stammer fra det hebraiske ordet pesah, som betyr forbigåelse. Den jødiske påskehøytiden heter Passover på engelsk, mens den kristne påsken jo heter Easter. I Norge bruker vi altså et hebraisk navn på påsken. Det engelske navnet på den kristen påsken har ikke noen bibelske opprinnelse men er avledet fra navnet til den germanske fruktbarhetsgudinnen Eostre eller Ostara. Tiden rundt mars/april var trolig i førkristen tid oppkalt nettopp etter denne gudinnen.

Morderengelen

Det hebraiske navnet på påsken kommer fra historien om morderengelen i Det Gamle Testamentet. Morderengelen gikk forbi alle hus som hadde blodet fra et lam strøket på dørstolpene. Dersom man ikke hadde dette på sitt hus ville morderengelen drepe den førstefødte i huset.  (2.Mos. kap. 12) Dette skjedde mens jødene var fanget i Egypt og forsøkte å flykte fra den egyptiske faraoen med Moses i spissen. Gud var sint på egypterne og ville drepe alle førstefødte i raseri over at jødene ikke fikk
slippe fri.

For at dette ikke skulle ramme jødene også, måtte de ofre et lam og stryke blodet på dørstolpene, slik at Morderengelen kunne vite hvilke hus han skulle la være i fred. Helt siden den gang har jødene feiret påsken som en av sine viktigste høytider.

Lammet er det eldste påskesymbolet og var som vi ser opprinnelig en offergave, det var derfor viktig å finne det beste lammet til ofring. Ofte tok de det første lammet som ble født om våren. Trolig feiret jødene vårfest med ofring av lam også før utvandringen fra Egypt.

Guds lam

Innen kristendommen er påskelammet symbol på at Gud ofret sin sønn for vår skyld. Jesus var Guds lam, Guds påskeoffer, offeret Gud gjorde for å frelse menneskene.

Du kan lese mer om påsken i Det Nye Testamentet her

Fjelltopper og sol i påsken

I gamle dager pleide folk å dra opp på en fjelltopp tidlig påskemorgen. Man trodde at sola oppførte seg helt spesielt denne dagen og danset på himmelen, i glede over Jesus oppstandelse. Det het seg også at hvis en kunne få syke mennesker med seg opp på fjelltoppen ville de bli bedre, siden solen hadde en helbredende kraft i det den stod opp påskemorgen. Kanskje vår egen tids tradisjoner med å dra til fjells har røtter her? Vi er forsatt glad i både fjelltopper og sol i påsken, selv om mange av oss ikke står grytidlig opp.

Se våre sider om fjellferie, toppturer og oversikt over de høyeste toppene i Nordmarka.

Vårfest i førkristen tid

Også før landet ble kristent holdt vi fest her i Norge ved påsketider. Det var en gledesfest for våren.

Se Aktiv I Oslos vårguide for inspirasjon til å feire våren.

 

Folketro i påsken

Selv etter kristen tid var det mye folketro av mer mystisk karakter knyttet til påsken og en del skikker med før-kristen opprinnelse.

Heksene dro til Bloksberg

I gamle dager trodde folk at på natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig at sopelimen stod ute på trammen, hvis ikke ville heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården.

Mer om skjærtorsdag

Bot på langfredag

Du skulle arbeide hardt på langfredag og på den måten lide med Jesus. Å få ris, på lang-fredag var også en ganske utbredt skikk, dette var også for å lide med Jesus, men som var mer lek enn alvor her i landet. For ikke lenge siden var det skikk mange steder å flagge på halv stang langfredag. Flagget ble heist til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet på langfredag og det brukes ikke lys. Langfredag kan også sort brukes som liturgisk farge.

Mer om langfredag

Påskemorgen – en dag med mye tro

Det knytter seg svært mange tradisjoner til påskedagen. Låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder begynte man rundt påsketider å forbrede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut og skulle blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet ut. Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig denne dagen var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe seg makt over andre, ved å nettopp være den som fyrte opp først. Ingen ville jo bli kalt trollkjerring.

Les mer om første påskedag

Påskestradisjoner holdes fortsatt i hevd

Det er spennende å studere egne tradisjoner og skikker i lys av opprinnelsen til symobler og vaner. Mange påsketradisjoner har overlevd i flere tusen år, og de har overlevd flere religioner. I våre dager er det mange som ikke er spesielt kristne i Norge og som vanligvis ikke dyrker religiøse ritualer. I påske følger likevel de fleste av oss gamle påsketradisjoner, ofte uten at vi er klar over betydningen av det vi gjør. Vi dyrker forsatt solen i påske, mange plukker i kvister med grønne museører, vi pynter huset med eldgamle symboler på fruktbarhet og vår, vi spiser påskelam, påskeegg og kylling. På denne måten knytter vi på et vis kontakt med våre forfedre som levde på jorda tusener av år før oss.

Det ser ut som en feiring av våren solen, den nye livet og sommerens oppstandelse er en dypt menneskelig tradisjon. Vi er nok mer religiøse og åndelige en vi er selv er klar over midt i vår travle hverdag.

Se også påskefeiring i Norge >>
Gå til forsiden av Aktiv I Oslo.no’s store guide til påske og påskefeiring >>