Karnevalstiden er tiden for verdens beste fester og det feires karneval over nesten hele verden. Det er store karneval i byer som Verona, Nice, Lisboa, Verona, Køln og Lisboa for å nevne noen, og det er ikke bare i de store byene det er karneval. Det er karneval på Tenerife og i mange land har selv den minste landsby eget karneval. Svært mange steder er karnevalet den desidert største festen i året. Folk forbereder seg i månedsvis og sparer penger til den store festen.
Karneval er fest og moro men det er også litt alvorlig, på disse festene blir slavene herrer og herrene slaver for å si det litt pompøst. Vanlige folk kan drive ap med maktmennesker som prester og politikere og selv bli konger og dronninger. Slik sett har karneval virket som en sikkerhetsventil i samfunnet og gjør det fortsatt mange steder.
Selv om Rio er karnevalshovedstaden i våre dager, har ikke karnevalet sine røtter i slaveriet eller Afrika. Karnevalet kommer fra Europa.
De gamle romerne hadde store opptog i gaten, hvor de blant annet trakk en båt med seg. Det var massevis av mat og drikke og i det hele tatt en storslagen fest. I middelalderen ble det til en viss grad feiret karneval i Norge også, men denne feiringen forsvant med reformasjonen i 1537. Karneval og fest ble ikke sett på med blide øyne av protestantene. Det er derfor karnevalet står sterkt i katolske områder, men svakt i protestantiske i våre dager.
Vi har ikke karneval her i landet, vi har fastelavn. Opprinnelig feiret vi fastelavn kvelden før fasten altså kvelden før askeonsdag, men senere ble fastelavn flyttet til søndagen før askeonsdag. Dagen før askeonsdag kalles feitetirsdag, det var en dag for å stappe i seg fete ting før fasten. Denne dagen finnes også i England hvor den heter ”Fat Tuesday” og i Frankrike hvor den heter ”Mardi gras”
I 2012 er Feitetirsdag 21. februar
Mardi Gras
er altså en utgave av feitetirsdag, men særlig i New Orleans utviklet Mardi Gras seg til et ekte karneval.