aktiv i oslo ikon
Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her
søke ikon

Jul - Hva betyr jul?

Lene og Julenissen på Nedre Berg Gård.

Ingen vet sikkert hva jul betyr

Selv om vi ikke vet noe sikkert om hva jul betyr, vi vet en del om opprinnelsen til ordet, blant annet at ordet er svært gammelt. Ordet jul er ikke knyttet til kristendommen og det har beviselig blitt brukt lenge før kristendommen ble innført i Norden og de nordlige delene av Europa.

[include filepath=»/inc/social-buttons.php»]

Jul på norsk – Christmas på engelsk

Det er mange spekulasjoner rundt ordet jul og hva det egentlig betyr. Ordet er eldgammelt og kommer fra en tid da vi ikke hadde skriftspråk her i Norden. Vi har mange spennende gjetninger, men få sikre svar. Vi er litt sære i Norden som kaller feiringen av Jesu fødsel for jul. Navnet jul har nemlig ingen ting med Guds sønn å gjøre. I Storbritannia og USA heter det Christmas, som jo passer mye bedre. Dersom vi hadde hatt et kristent navn på julen i Norge ville vi antagelig ha kalt den for Kristusmesse.

Har det noe med hjul å gjøre?

Noen mener et ordet jul rett og slett kan ha noe med hjul å gjøre. Det tenkes da på årshjulet eller livshjulet siden solen snur ved juletider og dagene atter blir lengre. Det norrøne ordet for hjul var hjól og det ligner mye på jól (det norrøne ordet for jul). Det er lett å tenke seg at jul har noe med hjul å gjøre. Året er jo rundt, livet går i sirkel og så videre.

Vintersolverv, den dagen solen snur, er enten 21. eller 22. desember. I førkristen tid feiret romerne solsnu den. 25 desember. Det er derfor liten tvil om at tidspunktet for julefesten før kristendommen var en solfest. Imidlertid mener filologene ordet jul ikke har noen sammenheng med ordet hjul. De mener et likheten er en tilfeldighet.

Det gamle Jol ble feiret i januar

Selv om ingen vet hva betydningen av ordet jól er, er det klart at ordet er et flertallsord, noe som kan tyde på at jól var navnet på mange fester. Den største av festene folk kalte ”jol” ble i hedensk tid feiret rundt midtvinter, som trolig 12. januar.

Feiringen av jol ble flyttet fra den gamle midtvinterdagen til 25. desember av Håkon den gode. Håkon den gode var konge i Norge fra cirka 935 til 960. Denne flyttingen av jul til 25. desember dreide seg ikke bare om å flytte en feiring, men falt sammen med innføringen av kristendommen i Norge. Ikke bare ble dagen endret, men også årsaken til feiringen og feiringen ble lagt til den dagen romerkirken hadde bestemt. Imidlertid ble ikke navnet jul forandret.

Ordet jul finnes første gang i en skriftlig kilde fra 900-tallet. I Haraldskvede skrevet av Torbjørn Hornkloves blir skikken med å drikke jul omtalt. I kvadet blir det fortalt om skikken med at folk kom sammen og brygget øl. Ølet ble drukket og det ble skålt til are for gudene. Gudene ble æret på denne måten for at de skulle fremme årsvekst og fred.

Kommer jul av det anglesaksisk navn på midtvinter?

Det anglesaksiske ordet for midtvinterfeiringen var gehol. Dette navnet henger igjen i det gammeldages ordet Yule eller Yuletide som ligner på i det skandinaviske jul. Forskere er dog slett ikke helt sikre på om ordet jul kommer av det angelsaksiske gehol eller om begge ordene har en felles urgammel opprinnelse. Siden ordet jul er så gammelt som det er, er det vanskelig å finne opprinnelsen nøyaktig. Jul og julefeiring fantes lenge før vi hadde et skriftspråk her i Norden, og altså lenge før våre land ble kristne.

Har jul noe med gul å gjøre?

Det finnes ganske mange teorier om hva jul betyr. Noen mener at det kanskje kan knyttes til ordet gul. Ordet gul ligner jo en del på ordet jul i det skandinaviske og de tysktalende landene. Gul forbindes med sol og ild. Det var som nevnt vanlig å feire at solen snudde på denne tiden av året. De fleste forskere regner imidlertid denne teorien som litt tvilsom.

Den gamle midtvintermåneden het ýlir

En av de mer sannsynlige forklaringene på er at opprinnelsen til ordet jul kommer av det gamle ýlir. Ýlir var det gamle navnet på desember eller midtvintermåneden, den måneden som juleblotet ble holdt. Hovedfeiring av jól antagelig ble lagt til 12. januar, men jól var navnet på en rekke fester i perioden. Skikkene har variert ganske mye og feiringen har trolig foregått over flere uker. I gamle tider ser det ut til at det var to måneder som ble kalt ýlir. Den første varte fra midten av november til midten av desember og den andre fra midten av desember til midten av januar. At ordet jól kan være avledet av ýlir blir av mange ansett som en ganske sannsynlig forklaring.

Eller er jul et navn til ære for Odin?

Vår gamle sjefsgud Odin hadde mange navn, et av dem var Jólnir eller Jolne. I gamle sagaer blant annet i kongesagaen Ågrip står det at hedningene feiret jul til ære for Odin. At festen ble kalt jól til ære for Odin alias Jolne er derfor ikke usannsynlig. Snorre skriver i Heimskringla flere ting som kan støtte denne teorien. Han beskriver et blot i Trøndelag hvor hver mann hadde med sitt eget øl, og hvor Odins skål ble drukket

Ikke lett å bestemme seg

Jul kan altså komme av så mangt: Ýlir, Yule, Geol, eller Jólnir er noen alternativer. Det betyr at du kan fantasere og bestemme selv hva du synes passer best. Navnet er så gammelt at det er lite trolig at vi vil finne et endelig svar. Hva som er opphavet til ordet jul er rett og slett en gåte..

Andre har kristne navn på jul

Folk i de fleste andre land har det lettere enn oss når det gjelder navnet på julefeiringen. I andre land der feiringen av Jesus fødsel er vanlig er navnene på høytiden knyttet til ting som Kristus, fødsel og det hellige. Det italienske ordet Natale, det spanske Navidad, det franske Nöel og det russiske Rozjdestvo betyr fødsel eller fødselsdag. På tysk heter jul Weihnachten, som betyr hellig natt. På engelsk er det som nevnt aller enklest Christmas kan ikke misforstås, det er ingen tvil om hvor navnet kommer fra eller hva som feires.

Kanskje vi har beholdt det gamle mystiske navnet lengre her i nord fordi våre land ble kristne senere enn de andre? Kanskje de gamle gudene ikke er helt glemt ennå. Navnet gir i hvert fall julen en egen mystikk av noe spennende og uforklarlig.