Hvorfor er desember høytid? Hvorfor feirer vi jul? Svaret er overraskende.

Hvorfor er desember høytid? Hvorfor feirer vi jul? 

De fleste vet hvilken dag i året vi feirer jul, men få vet grunnen til hvorfor vi feirer jul, hvorfor er desember høytid eller hvor både juletreet og julenissen kommer fra.

Julefeiring 25. desember er i følge kristendommen Jesu Kristi fødsel, men er det det faktiske opphavet til desember som høytid? Feiringen av Jesus Kristus og flere av tradisjonene vi assosierer med jul er tett knyttet opp mot den julianske kalenderen hvor 25. desember ble feiret under vintersolverv – en hedensk tradisjon hvor solens fødsel ble feiret som «tilbakevendende liv» og «lys», fordi på den dagen begynte dagene å bli lengre og solens kraft øke.

Juliansk kalender: en reformert versjon av den romerske kalenderen som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

Vintersolverv, julefeiring og høytid i desember

Vintersolverv, 25. desember, er ifølge juliansk kalender vendepunktet for når solens styrke er på vei tilbake til den nordlige halvkule. Fødselsruitalet, feiringen at vintersolverv, har i århundrer vært en sentral begivenhet. I det gamle Roma var det under vintersolverv at de feiret med en festival som fra historikerens perspektiv, utvilsomt ga opphav til kristelig julefeiring – en feiring som fant sted lenge før kristendommen kom til Norge og ellers i verden.

De hedenske jubilantene som feiret solens fødsel ropte høyt ved midnatt til 25. desember: «Jomfruen har født! Lyset vokser!» De representerte til og med den nyfødte solen med et bilde av en spedbarnsgutt som de brakte frem og stilte ut. Jomfruen hadde på denne måten unnfanget og født en sønn – den 25. desember.

Hedensk: en ikke-kristen person eller en som har en annen tro enn kristendommen.

Jul i det gamle Roma

I følge “Christianity Today” var det rundt år 273 at kirken vurderte å befale den eksisterende hedenske festivalen vintersolverv som passende tid for å hedre Guds sønn. 25. desember var allerede vert for to utsvevende høytider under vintersolverv, den romerske “Natalis Solis Invicti” (fødselen til den uerobrede solen) og Mithras fødselsdag, den iranske “rettferdighetens sol”. Begge festivalene ble ansett som en måte å lære massene en leksjon eller to om menneskets synd og syndens forlatelse. 

De fleste moderne juletradisjonene er knyttet til hedensk feiring av vintersolverv. Da kristendommen ble den offisielle religionen i Roma, fastsatte Konstantin Den Store og kristelige kirkefedre at feiring av Jesu Kristi fødsel skulle falle på samme dag de feiret vintersolverv, 25. desember. Det har vært uoverensstemmelser om dette, og hvem vet vel med sikkerhet, men likevel er en rekke historikere sikre på at tidligere hedensk feiring av vintersolverv – en viktig dag med gaveutdeling, tenning av levende lyd, sang, utkledning, fridager og dekorering av hus – er tett knyttet opp til kristelig julefeiring.

Har Jesus fødselsdag 24. desember? 

Evangeliene sier ingenting om dagen for Jesu Kristi fødsel. Den tidlige kirken feiret det heller ikke. Med tiden begynte imidlertid de kristne i den østlige verden å betrakte 6. januar som fødselsdatoen, og skikken med å minnes Frelserens fødsel på den dagen spredte seg gradvis i den østlige kirken. På slutten av det tredje eller begynnelsen av det fjerde århundre vedtok den vestlige kirken den 25. desember som den sanne datoen, de aldri hadde anerkjent 6. januar som fødselsdagen. Med tiden ble dette også akseptert av Østkirken og feiring av Jesu Kristi fødsel i øst ble da endret. 

Men i Norden feirer vi julaften den 24. desember?

Hvorfor feirer vi jul på feil dag? 

Kong Håkon den gode (ca. 918-961) bestemte på 900-tallet at Norge skulle feire jul 25. desember, og ikke 12. januar som hadde vært høytidsdagen i hedensk norrøn tid.

I Norge har vi feiret jul i over 1000 år, men feiringen forandret seg etter at kristendommen kom til landet. Navnet jul stammer fra norrønt jól eller jólablót, fra den opprinnelige norrøne offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, 12. januar. 

Håkon den gode bestemte som nevnt på 900-tallet at Norge skulle feire jul den 25. desember, samtidig som resten av Europa. Han ba om å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess til å kristne Norge. Dette fikk han igjennom, men den nye kristne høytiden i desember beholdt det gamle navnet «jul», fremfor å endre navnet til “kristmesse” som Christmas oversettes til.

På tross av at den nye julefeiringen ble bestemt og vedtatt er det felles for de nordiske landene er å starte feiringen 24. desember. 

Dette kan enkelt forklares med at nordiske skikker stammer fra før det mekaniske uret fant sin vei inn i historiebøkene på 1200-tallet. Da startet nemlig en ny dag og dato ved solnedgang, ikke ved midnatt. Med andre ord: i Norden feiret vi Jesu Kristi fødsel den 25. desember før det mekaniske uret kom. Kvelden 24. desember var frem til 1200-tallet ansett som 25. desember. Dette endret seg da det mekaniske uret ble oppfunnet og kvelden 24. desember (plutselig) forble 24. desember frem til midnatt. Tradisjonene ble likevel beholdt og vi feirer derfor jul på «feil dag». Jul som i utgangspunktet var en hedensk norrøn offerfeiring den 12.januar, omgjort til kristen feiring av Jesu Kristi fødsel den 25.desember i år 900 av Kong Håkon den gode.

Når ble Jesus født? 

Ingen vet. 

Bibelens beskrivelser har blitt analysert av en rekke historikere. Noen mener å ha regnet seg frem til at Jesus ble født seks år tidligere enn antatt, andre har mener han ble født i mars og ikke i desember. Skildringene rundt fødselsdagen inneholder nemlig tydelige vårtegn.

Flere har gjennom tidene derfor klødd seg i hodet og lurt på hvorfor kristendommen feirer Jesu Kristi fødsel i desember og ikke i mars. 

Hvorvidt det er riktig å feire 24. eller 25. desember, eller i mars, er kanskje ikke så nøye? Lykkelig er vi for julen, for julestemning og for desember som høytid.

Hvorfor har vi juletre under høytiden i desember? 

Vi har muligens flere skikker enn gaveutdeling, levende lys, sang og dekorerte julehjem å takke hedenske tradisjoner for. Juletreet. De trærne som holdt seg grønne gjennom hele året ble under vintersolverv et symbol på «tilbakevendende liv» og «lyset». 

Historikere har samlet flere gamle bevis på at juletreet stammer fra slik hedensk feiring. Det hevdes at jubilantene den gang hang et rødt eple i de «eviggrønne» trærne, altså små røde kuler – slik vi gjør på et juletre i dag; grønne trær med røde kuler. De fleste tradisjoner og skikker i forbindelse med julefeiring feirer altså tanken om at liv og lys kommer tilbake til verden, som også er det julen handler om og betyr for kristne over hele verden. 

De første aksepterte beskrivelsene av et juletre stammer fra 1500-tallet i Tyskland. 

Tradisjonen og historiene om tyske adelsfamilier som pyntet et tre med levende lys inne spredte seg over hele Europa, men kom ikke til Norge før tidlig 1800-tallet. Fra 1900-tallet var det vanlig med juletre i alle norske hjem.

Julepynten varierte basert på velstand i hjemmet. De rike pyntet med levende lys og forgylte frukter, mens de fattige pyntet med kongler og tørket frukt. I Norge er det også vanlig å se norske flagg på juletreet. Dette er sannsynligvis i sammenheng med at juletreet kom til Norge rundt frigjøringstiden i 1814. 

Hvorfor spiser vi ribbe til jul?

Juletradisjonen som har holdt seg mest uforandret er julematen. Det var vanlig å servere mat og kjøtt fra gårdsdyr som måtte slaktes før vinteren. I Norge er derfor svineribba den vanligste julematen, med pinnekjøtt på en solid andreplass. Fisk og kalkun er tradisjonsrik julemat vi deler med andre land. 

Hvor kommer julenissen fra? 

Julenissen har en lang historie i ulike juletradisjoner. I dag vet vi alle vet at han kommer fra Nordpolen, flyr en slede i luften med reinsdyr og Rudolf i spissen, før han parkerer sleden på taket og på magisk vis sklir ned pipa med en sekk fylt av gaver. Vel, kanskje ikke helt? Han kommer fra foreldre som ville sørge for barnas gode oppførsel. «Er du ikke snill i år, kommer ikke julenissen!» Det er ikke helt riktig det heller, selv om det er flittig brukt. Julenissen har opphav i en helgen som hjalp barn og familier i nød, St. Nicolaus.

Legenden om julenissen kan spores hundrevis av år tilbake til en munk ved navn St. Nicolaus. Det antas at Nicolaus ble født en gang rundt 280 e.Kr. i Patara, nær Myra i dagens Tyrkia. Det sies at han ga bort hele sin arv og rikdom, og reiste rundt på landsbygda for å hjelpe fattige og syke. En av de mest kjente St. Nicolaus-historiene er da han reddet tre fattige søstre fra å bli solgt av sin egen far til slaveri eller prostitusjon, ved å gi dem en medgift (land eller penger gitt av bruden til sin mann) slik at de kunne gifte seg.

St. Nicolaus var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen. 

Desember – jul og høytidsstemning

Desember er årets mørkeste måned, men det virker ikke sånn. Med opptente julegater, snø og julestemning er det få ting som er mer koselig enn desember, høytid og julestemning. Vi synger julesanger, spiser god mat, pakker inn julegaver og gleder oss til å være sammen med venner og familie i høytiden som kommer.

Om måneden desember

Desember er den tolvte og siste måneden i den gregorianske kalenderen, og har 31 dager. Den har fått navnet sitt etter det latinske ordet ”decem”, som betyr ti, fordi det var den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen.

Selv om måneden desember først og fremst blir forbundet med jul, er det også mange gamle myter om troll og mørkemakter. De kommer antageligvis av at dette er årets mørkeste måned. Natt til 13. desember ble for eksempel kalt Lussi Langnatt – da var det onde på ferde.

Lussinatti Lange

Lussinatti lange
intet være bange
Gud beskytte gård og grunn
Fisk i vann og fugl i lund
Intet være bange
Lussinatti lange

Norsk folketone

Desember er høytid og jul

Det er ikke til å komme fra at det viktigste med desember er juleforberedelser. Adventstid med kalender, handling, vasking og baking gir en helt spesiell stemning. Kanskje tar vi oss også litt ekstra tid til ettertanke i denne travle måneden? Det er i hvert fall sikkert at nesten alle gleder seg til denne høytiden.

For oss er julen en kristen høytid for å feire at Jesus kom til verden, men før den tid var det vanlig å feire at sola snudde.

Barnas julesang

Jeg er så glad hver julekveld
For da ble Jesus født
Da lyste stjernen som en sol
Og engler sang så søtt

Inger M. Wexelsen

Les mer om jul og julefeiring på vår guide til julen >>

Ting du kan gjøre i desember og under høytiden

Desember er fremfor alt måneden for julekonserter og juleforestillinger. Både profesjonelle og amatører synger og spiller julen inn over hele landet, og få ting skaper mer julefølelse enn for eksempel ”Nøtteknekkeren” eller ”Reisen til Julestjernen”.

Selv om det ikke alltid er snø i byen i desember, kan du ta med deg skiene og nyte snøværet i marka, eller stå på skøyter i Oslo. Enten du vi gå lange turer eller leke deg i slalåmbakken, kan du gjøre dette i desember.

Høytider og merkedager i desember

6. desember – Nilsmesse
6. desember ble kalt Nilsmesse eller Nikolausdagen til minne om st. Nicolaus, som kan være opphavsmannen til myten bak julenissen.

9. desember – Anna Røytrøv
Anna Røytrøv ble feiret til ære for jomfru Marias mor Anna. Mange steder var det skikk å starte bryggingen av juleølet og legge tørrfisken i vann denne dagen.

10. desember – Utdelingen av Nobels Fredspris
Les mer om utdelingen av Nobels Fredspris >>

10. desember – Menneskerettighetsdagene
Menneskerettighetene ble vedtatt av FN i 1948.
Les mer om Menneskerettighetsdagen og andre FN-dager >>

13. desember – Lucia
Luciadagen blir feiret til ære for helgenen Lucia, som led martyrdøden. Flere steder i Norge ble denne høytiden tidligere kalt Mongsmesse. Tidligere ble natt til 13. desember sett på som årets lengste natt, og da kunne mystiske saker og ting skje. Dette kaltes Lussi Langnatt eller Lussinatti.
Les mer om Luciadagen >>

17. desember – Lasarusdagen
Denne dagen ble feiret til ære for Lasarus, som Jesus vekket opp fra de døde. Han var skytshelgen for syke.

21. desember – Tomasmesse
Tomasmesse var til minne om apostelen Tomas, som også ble kalt tvileren Tomas. Ellers er dagen mest forbundet med juleforberedelser.

21. eller 22. desember – Vintersolverv
21. / 22. desember snur sola og dagene blir gradvis lysere.
Les mer om vintersolverv >>

23. desember – Lille julaften
Lille julaften, ofte kalt dagen før dagen, var tidligere en festdag for den islandske biskomen Torlak Torhaldsson. Nå for tiden er det gjerne denne dagen man pynter og gjør huset helt klart til julefeiringen.

24. desember – Julaften
Dette er dagen vi har ventet på! Endelig er julaften her, dagen vi har ventet og forberedt oss på i hele desember. Vi feirer at Jesusbarnet kom til verden, og feirer sammen med familien.

25. desember – 1. juledag
25. desember er den helligste dagen i året. I følge tradisjonen skal man holde seg hjemme denne dagen.

26. desember – Staffansmesse
På Staffansmessen startet julefestlighetene for alvor. Dagen feires til ære for Stefan, som var den første kristne martyr.

28. desember – Barnemesse
Barnemessen ble feiret til minne om alle de uskyldige barna kong Herodes drepte i jakten på Jesus. Denne dagen skulle barna få noe godt å spise. De kunne besøke hverandre og ha det gøy på de voksnes bekostning.

31. desember – Nyttårsaften
31. desember er årets siste dag. Man feirer med en stor fest, som varer inn i det nye året. Det er vanlig å feire med gode venner, god mat og champagne mens man ser på fyrverkeri.
Les mer om nyttårsfeiringen >>

Stjernetegn i desember

SKYTTEN
23. november – 21. desember

Du har evnen til å se positivt på livet, og er klok, målrettet og tolerant, men også rastløs.

STEINBUKKEN
21. desember – 19. januar

Du er ambisiøs, formende, hengivende, arbeidsom og målorientert. Men du kan også ha litt mangel på spontanitet og sensitivitet og være sta, fordømmende og kontrollerende.

Med ønsker om en riktig god jul!