Søk i Aktiv i Oslo

Barnesanger fra Margrethe Munthe

Sanger med Margrethe Munthe

Margrethe Munthe er en kjent forfatter som har skrevet mange populære barnesanger. Her finner du et utvalg av sangene hennes.

[include filepath=”/inc/social-buttons.php”]

DUKKEMOR

Tekst: Margrethe Munthe

Å, jeg strever så med mine små, du!
Jeg har tusen ting å tenke på, du!
Siden hodet gikk av gamle Rikka,
må jeg alltid her alene gå, du,
passe dem, du,
alle fem, du,
holde orden i mitt hus og hjem, du!

Det gikk enda an hvis de var bra, du!
Huff, men ben og armer de går a’, du!
Hodene er skralle,
på dem nesten alle,
snart så må vi på klinikken dra, du!
Tenk nå går, du,
Evas hår, du!
Bare ny parykk til jul hun får, du.

Se nå har jeg nettopp vasket klær, du,
derfor har jeg dem i sengen her, du!
De må ligge syke
nå, mens jeg skal stryke,
for de har så altfor lite hver, du.
Ha dem pene,
hele, rene,
det er ikke greit for en alene!

Og så er den minste ikke snill, du.
Hun vil slettes ikke sitte still, du.
Tenker lille Lise
må få litt av rise’,
for jeg skjønner nok at det må til, du.
Mine små, du,
pleier få, du,
og jeg synes at det hjelper så, du!

17. MAI-SANG FOR DE SMÅ

Tekst: Margrethe Munthe

Mel: Østerdalsmarsj

17. mai
er jeg så gla’ i,
moro jeg har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang.
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang.

Pent lite flagg du,
fikk jeg i dag du,
flagg med en stang så lang og så ny.
Nå skal jeg springe,
løfte og svinge
flagget mitt høyt mot sky!
Ser du den sløyfen som jeg har på,
den er så gild, så rød, hvit og blå.
Jeg bare venter
mor snart meg henter,
så skal vi sammen gå.

Far skal bli med du,
tenk, vi skal se du,
barna som går i rekker og rad,
se flagg og faner
i lange baner!
Å, du hvor jeg er glad!
Høre musikk, trommer og sang!
Å den som kunne bli med en gang.
– Kankskje jeg får du
lov neste år du,
da er jeg stor og lang!

RØDHETTE

Tekst: Margrethe Munthe

Lille Rødhette ville med kaker og smør
gjennom skogen til bestemor gå,
og så møtte hun ulven; han stanser og spør
hvor hun skal hen, og sier som så;

“Å til bestemor du. Henne kjenner jeg litt,
jeg vil bli med til bestemors hjem.
Vi vil gå hver vår vei,” sier ulven så blidt,
“skal vi se hvem som først kommer frem.”

Lille Rødhette vandrer i villene skog,
hun fant blomster og deilige bær.
Å, men ulven den skøyer, han snarveien tok,
straks ved bestemors hytte han er.

Ulven banker på døra, gjør stemmen så fin;
“Kjære bestemor, lukk opp for meg.
Det er Rødhette, ser du, med kaker til deg,
kjære bestemor, lukk opp for meg!”

Og hun åpnet, men ulven han straks henne åt,
og tok kappen og brillene på,
og før Rødhette enda til døra var nått,
under teppet i senga han lå.

“Å, men bestemor,” sa hun, “du stirrer så stort,
og din munn er så stygg og så fæl!”
“Ja, dess bedre,” sa ulven og reiste seg fort,
“kan jeg se deg og sluke deg hel.”

Ja, men tenk du, så kom det en jeger forbi;
han skjøt ulven i selvsamme stund,
og han sprettet opp maven, og så ble de fri.
– Det var gruelig heldig igrunn.

KAJA OG MAJA

Tekst: Margrethe Munthe

% Vesle Kaja og vesle Maja gikk i bakken og plukket bær. %
Men nedenfor bakken en skigard der er,
bakom skigar’n er Ola Halvorsets kløvereng.

% Vesle Kaja og vesle Maja de pratet og lo. %
“Du, Kaja,” sa Maja, “jeg skulle nok tro
der fins jordbær i Ola Halvorsets kløvereng.”

% “Tror du det? Ja, men tør vi ta dem? For vi lærte i går; %
Du skal ikke stjele, og det er ikke vår,
men du vet det er Ola Halvorsets kløvereng.”

% Og humlene surret, og gresshoppen sang, %
men Kaja og Maja på skigarden hang,
for å titte på Ola Halvorsets kløvereng.

% “Å, så mange! Å, så store! Jo, jeg tror vi må gå!” %
De kløv og de hoppet, på fire de lå, –
plukket jordbær i Ola Halvorsets kløvereng.

% Nå munnen sto stille, men fingrene gikk, %
og deilige bær de i koppen sin fikk,
der i graset i Ola Halvorset kløvereng.

% “Du Kaja.” “Ja Maja.” “Å, hørte du det?” %
Der kommer visst noen , tenk om de fikk se
at vi tråkker ned Ola Halvorsets kløvereng.

% Vesle Kaja og vesle Maja fra koppen sin løp. %
De rev seg itu, da de kravlet og krøp
over skigar’n ved Ola Halvorsets kløvereng.

% Der lå de bak gjerdet med nesen mot jord. %
“Å, kjolen og koppen, nå får vi av mor,
for vi gikk inn i Ola Halvorsets kløvereng.”

HANS OG PER

Tekst: Ukjent

Mor skal bake kake,
Hans og Per vil smake.
“Får jeg skrape fatet?” begge to de ber.
Mor hun sier nei, da hyler Hans og Per,
og i kroken putter
mor de stygge gutter.

Mor hun baker kake,
Hans og Per vil smake.
Mor hun går til ovnen, setter kaken inn.
Hans og Per fra kroken farer som en vind,
griper etter fatet,
begge vil de ha det.

Mor hun baker kake,
Hans og Per vil smake.
Begge to vil skrape, begge fatet tar,
og i hver sin ende haler de og drar,
fatet med rabalder
– bums – i gulvet faller.

Mor hun bakte kake,
de fikk ikke smake.
Hans og Per de fikk nok annet traktement;
de fikk smake riset begge – hver sin gang.
De var ikke snille,
derfor gikk det ille.

JEG SKRIKER IKKE JEG

Tekst: Margrethe Munthe

Jeg skriker ikke jeg,
og jeg er ikke sint og lei,
når jeg skal vaske meg –
å nei, å nei, å nei!
% Og kommer mor med saks,
som hun vil klippe negler med,
så skal du nok få se
at jeg skal bare le! %

Jeg skriker ikke jeg,
fordi om mor skal gå sin vei
og ikke tar meg med –
å nei, å nei, å nei!
% Jeg tier ganske still,
jeg skriker ikke, det er klart,
så kommer hun nok snart
– og har med noe rart! %

Jeg skriker ikke jeg,
fordi om mor har sagt til meg;
“Nå skal du legge deg!”
å nei, å nei, å nei!
% Godnatt, godnatt, godnatt!
Godnatt vil jeg til alle si,
og pene hånden gi
og være like blid. %

FAR OG JEG

Tekst: Margrethe Munthe

Melodi: Se Norges blomsterdal

Jeg er så glad i far!
Og når han meg i hånden tar
og ut vi sammen drar,
så er jeg riktig kar!
Da går vi, far og jeg,
og prater så om alt vi ser,
– og enda mye mer –
og morer oss og ler!

Jeg er så glad i far!
Og når han ned av hyllen tar
en bok som er så rar,
så sitter vi og blar.
Så leser far og jeg
så mange lange eventyr
med bilder hvor det kryr
av nisser, troll og dyr.

Jeg er så glad i far!
Han ofte meg på skulderen tar,
og da jeg liten var,
han meg på armen bar.
Far er så snill mot meg!
Han husket meg så mang en gang
på foten sin, og sang
og tok meg på sitt fang.

Jeg er så glad i far!
Men blir det noen slem, så tar
han frem et ris han har.
Å, huff hvor leitt det var!
Men både far og jeg
tror aldri riset kommer frem,
for vi vet ikke hvem
som ville være slem.

GRINER DU?

Tekst: Margrethe Munthe

Men hva er dette for sure miner?
Nei, jammen tror jeg du går og griner!
Du vet da, når du er sint og lei,
% så kan ingen bli glad i deg! %

Nei, jeg skal si deg at ingen liker
de stygge barna som går og skriker,
for skrikerunger det har vi nok,
% på Blokksberg sitter en diger flokk. %

Kom hit og vis meg det bli’e fjese’,
og tørr så øyne og kinn og nese,
og hvis du lover å være snill,
% så lover jeg at jeg synge vil. %

DA KLOKKA KLANG

Tekst: Margrethe Munthe

Da klokken klang, så fort vi sprang,
og ingen sto igjen og hang,
men glad og lett og rank og rett
vi var på plass med ett.
Vi sto som perler på en snor,
og ingen av oss sa et ord,
og ingen lo, men stille sto
vi sammen, to og to. Lokk

LUA AV

Tekst: Margrethe Munthe

Nei, nei gutt,
dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har fått av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Husk å ta
alltid lua a’!
Ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din
og gå stille inn.