Galopp - Informasjon om galoppsport i Norge
Om veddeløp, amatørryttere, fullblodhester og profesjonelle jockeyer
Galoppsporten er en gammel og blir kalt “The sport of Kings” Det arangeres løp både for profesjonelle og for amatører. På denne siden finner du litt om galoppsportens historie i verden og du finner informasjon om galoppsport for både amatører ot profesjonelle i Norge.
Ponnigalopp finner du på egen side
Les: LITT HISTORIE OM KAPPRITT, GALOPPSPORT OG VEDDELØP
eller gå rett til galoppsport i Norge
Veddeløp er en spennende sport
Veddeløp handler om store penger, både for spillere og hesteeiere.
I 1983 betalte sjeik Mohammed 10,5 millioner dollar (ca. 80 millioner kroner) for en knapt 12 måneder gammel hest? Dette er den høyeste pris som er betalt for noe dyr. Hesten det dreide seg om var et avkom etter Northern Dancer. Unghesten skulle bli veddeløpshest. Veddeløp er big business og er hestesportens mest kjente og betydningsfulle gren.
Kappritt fra mennesket begynte å ri på hester
Så lenge mennesket har hatt hester har det vært interesse for kappridning. Opprinnelig red man ikke på hestene. Konkurrerende ørkenhøvdinger sørger for at hestene var tørste, og slapp dem så løs i en viss avstand fra et vanningssted. Slike løp ble antagelig arrangert allerede 1300 år f.Kr i det som nå er Irak Veddeløp med ryttere som red uten sal sto på programmet i de olympiske leker i antikkens Romerne var svært opptatt av veddeløp. I det første århundre e. Kr. ble det arrangert opptil hundre løp om dagen. Det ble spilt og jukset i stor stil. Ikke en gang doping var ukjent på den tiden. Men med Romerikets fall forsvant veddeløpene. Tilførselen av raske orientalske hester tok slutt, og de tyngre krigs- og arbeidshestene kom til å dominere.
Korstogene bragte Europa i ny kontakt med arabere og raske hester
I England forsatte imidlertid hesteløpene og som en følge av korstogene kom europerene igjen i kontakt med de raske orientalske hestene. Richard Løvehjerte (1157-1190) arrangerte løp med raske importerte orientalske hester . Han var dessuten den første som satte opp en premie til vinneren av løpet.
Det første veddeløpet
Det aller førset kapprittet med vedding ble arrangert i England 1377 med arabiske stridshester. Kappritt var en lek for adelsmenn og hadde ikke almenn utbredelse. Under Kong Henrik VIII (1509-1547) ble den første galoppbanen anlagt ved byen Chester. Den dag i dag arrangeres det galoppløp ved den gamle romerske muren i Chester.
Da rustningen forsvant kom den Engelske Fullblodshesten
Det krevdes sterke og kraftige hester i krig i den tiden da ridderene brukte rustninger, Folk var mer opptatte av at hestene skulle være sterke enn av at de skulle være raske. Etter hvert som rustningene ble lettere, ble det mer interessant med raske hester. Etter hvert ble den engelske fullblodshesten avlet frem, og da ble det skikkelig fart på hestene. Dermed ble veddeløpene mer spennende og galoppsporten populær.
Quarterhesten var galopphesten i USA
Engelskemennene tok fullblodshesten med seg til den nye verden, der var hester selvsagt veldig viktige. I Amerika ble det arrangert løp som vanligvis var over 400 meter (quarter mile, hvorav navnet til quarterhesten). I dag stor galoppsporten og veddeløpene sterkt i Storbritannia og USA, Italia, Tyskland, Frankrike, Australia, Japan og Brasil og Argentina.
Øvrevoll Galoppbane
Galoppsporten er ikke stor i Norge – det er travsport som er den største hestesporten. Men vi har da galopp også, og Øvrevoll med Norsk Derby og hatteparade. Øvrevoll Galoppbane på Jar i Bærum er stedet hvor det arrangeres gallopløp i Norge. Fra april tilbegynnelsen av desember arrangeres det løp på Øvrevoll. Det er idag er det ca 200 hester som står oppstallet på Øvrevoll og i umiddelbar nærhet. Området består av en gressbane som er ca 2000 meter i omkrets og har en bredde på ca 15 meter. De fleste hovedløpene avholdes på gressbanen. Til løp trening finnes også en sandbane eller dirt track bane. Den er 1375 meter i omkrets og er 15 meter bred med doserte svinger. Sandbanen kan benyttes om kvelden under flomlys. Øvrevoll Galoppbane ble 26.juni 1932. Kong Haakon VII og Dronning Maud var til stede.
Forskjellen mellom jockey og rytter
Du vet sikkert hva en jockey er. Det er en profesjonell gallopprytter.
For å ri som jockey og kalle deg jockey, må du ha avlagt jockeylisens. Det tar mange år å trene seg opp til en slik jobb. Jockeyen bør være liten av vekst og helst ikke veie mere enn 55 kg påkledt. Jockeyene har galloppritt som jobb og rir over hele Norden gjennom en arbeidsuke. En amatør har ritt som hobby. Derfor skiller vi mellom jockey og rytter. Å være jockey er nok en jobb for de virkelig hestefrelste, men hvis du ikke er jockey kan du likevel drive med galoppsport som amatør.
Har du lyst til å bli amatørrytter?
Engelsk Fullblods eller Thoroughbred som den kalles på engelsk er er den rasenrasen som benyttes til galoppsport i hele. En fullblodshest er noe helt spesielt. Det er i ca 400 galopphester i trening i Norge. Nesten halvparten av disse er oppstallet på Øvrevoll, de andre er i trening hos profesjonelle og amatørtrenere rundt om på Østlandet. Mange trenere ønsker amatøryttere velkomne. Hvis du er flink kan du ri hesten i trening på banen og ri dem på turer og hjelpe til i løp.
Med amatørrytterlisens kan du ri løp
Hvis du drømmer om å ri løp må du ha lisens. Når du har nok erfaring kan du få amtørrytterlisens. Matørryttere må ha fylt 15 år, er du under 18 må du ha samtykke av foresatte. En profesjonell trener må bekrefte at du er dyktig nok til å delta i løp. Du må også ha en legeerklæring. For amatørrytterlisens innvilges, må du ri tre løp på det som kalles daglisens. Før du søker om dagslisens, rir du opp for en komite som skal påse at du mestrer hesten i start med startboks, sitter i full balanse, rir forskriftsmessig rett frem de første 200 meter og videre til mål.
Også dere som er yngre kan ri galoppløp, på ponnier.
Les mer om ponnigalopp