Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her

Vandring langs Akerselva

Publisert: 27.08.2010 09:47 , av Lene Haug

Akerselva med guide
Tur langs Akerselva med guide.
Foto: Vincent Hasselgård, Aktiv I Oslo.no

Langs Akerselva

Aktiv I Oslo.no har testet vandring langs Akerselva med guide.

Norges viktigste elv har alt og den er ikke – klisjeen er umulig å unngå – grå på noen som helst slags måte. Nesten hver meter av de åtte kilometerne fra fjell til fjord byr på spennende opplevelser. Langs elva kan du ta små avstikkere inn i sidegater du aldri før har sett. Du kan oppleve historie av den aller største betydning for hele Norge. Det var ved Akerselvas bredder at Norge ble et moderne land og den industrielle revolusjonen fant sted, det var her Norge fikk sin første arbeidere og sine første fabrikker.

Du tror kanskje at du kjenner Akerselva, og de fleste av oss som har bodd i Oslo noen år har et forhold til den. Elva som deler byen i østkant og vestkant og byr på idyll, rekreasjonsmuligheter og treningsmuligheter. Noen steder er Akerselva ikke fullt så idyllisk, men alle steder har den sin sjarm og aldri er den kjedelig. Langs breddene finner du graffiti av høy og lav kvalitet og kultur av alle varianter fra Wallmanns herskaplige salonger til Hausmania.

Hurra for guiden

Vi kjenner til elva, så er det da nødvendig med guide? Ja, mener vi. Vi er faktisk oppvokst ved elva og har gått mange turer opp langs elva, plukket blomster og sette på rare ting, gått under bruene og tittet opp på bilene. Vi har gått ned langs elva plukket kastanjer, løpt fort over Kuba på mørke kvelder, for det var skumle folk der, og vi har sett elvebreddene bli pusset opp og gjort til idyller som Waldemars Hage. Vi testet guiden som heter Ellen M. Omtvedt Jenssen fra Guideservice. Hun har jobbet 10 år som Osloguide og etter to timer med henne lærte vi mer om Akerselva enn på 20 år til sammen. En guide i to timer koster ikke mer enn 1500 kroner og for en stor eller liten gruppe er en slik tur garantert verdt pengene.

Idylliske Maridalsveien

Idylliske Maridalsveien

Planting av høstblomster i Maridalsveien 129
De idylliske trehusene i Maridalsveien ser ut som kulisser i en gammel film og ligner kanskje litt på et hus i Andeby eller Bakkebygrenda. Husene er svært populære og fra Bentsebrua på Sagene er det turen verdt å ta en avtikker til Maridalsveien. Utenfor nummer 129 holder mamma Nina Olsen og datteren Julie Marie Grønningseter (5 1/2 år) på med å bytte ut sommerblomstene.

– De så litt stusslige ut, så nå planter vi fargerike Erikaer, forteller Nina

Hun forteller at huset slik det står i dag er fra 1780 men at det er rester etter et hus som er enda eldre. Hun trives svært godt i Maridalsveien med Akerselva som nærmeste nabo. Området er stille og rolig med lite trafikk.

Murtvang i Chrsitiania

– Christian IV innførte murtvang i Oslo eller i Christiania, som byen jo het den gangen. Det har vært mye frem og tilbake med det navnet. Oslo ble jo ikke gjendøpt til Oslo før i 1925. Etter hvert som Christiania ble utvidet ble murtvangen utvidet. Murhus var dyrt, så det vokste raskt opp forsteder med trehus som lå utenfor bygrensene hver gang byen ble utvidet. Området her i Maridalsveien er et slikt, andre eksempler på det samme fenomenet er bebyggelse i Damstedet og Telthusbakken nedenfor Gamle Akerkirke og det området som blir kalt New York på Grünerløkka. Antagelig fikk stedet navnet fordi husene bel bygget i vill fart før en slik byutvidelse.

Bondegård med tuntre midt i byen

Bondegård med tuntre midt i byen

Er dette midt i Oslo?
Vøienvolden gård er nesten som en åpnebaring litt lengre nede i Maridalsveien. Det innelukkete tunet har gamle bygninger, inkludert stabbur og hønsehus og to fantastiske tuntrær. På bildet ser du den majestetiske eika med kaféstoler og kafébord under. I bakgrunnen er hovedhuset. Vøeinvolden gård er Oslos best bevarte løkkeanlegg. Gården er er fra 1683 og har skiftet eiere mange ganger. Nå er det Fortidsminneforeningen som eier den, etter at de siste private eierne Ingrid og Sverre Udnæs testamenterte gården til foreningen i 1954. Anlegget har vært åpen for publikum helt siden 1960. I våre dager drives det kafé i sommerhalvåret midt på tunet. Vøienvolden gård har dessuten kursvirksomhet, konserter og utleie av lokaler, demonstrasjoner av gamle håndverkstradisjoner og andre aktiviteter.

Østlandssendingens vakre lokaler

Østlandssendingens vakre lokaler

Myhrens gamle verksted har fått nye funksjoner
Lokalene til gamle Myhrens Verksted er bevarte og de gamle teglsteinsbygningen har fått nytt liv i form av treningssenter, filmprodusenter og som her Østlandssendingen som har fantastisk beliggenhet.

Verkstedenes verksted

Verkstedenes verksted

Myhrens Verksted var et stort verksted og en viktig arbeidsplass med opptil 1000 ansatte. Myhrens Verksted var viktig for den øvrige industrien langs elva. Verkstedet produserte turbiner og dampmaskiner og tok seg av reparasjoner av forskjellige fabrikkmaskiner.

100 fuglearter og fire flaggermustyper

100 fuglearter og fire flaggermustyper

Den sammenhengende grønne korridoren med vann, gress, planter og trær som forbinder Oslomarka med Oslofjorden er et eldorado også for dyrene. Det er observert hele 100 forskjellige fuglearter ved Akerselva. Blant dem er Norges nasjonalfugl Fossekallen, som folk faktisk ser ganske ofte sittende på små steiner midt i fossene.

– Jeg har sett fossekallen her, sier Ellen.
– Til og med fuglekonge, som er Norges aller minste fugl er observert, men det er sjeldent.

Akerselva kan til og med by på fire arter med ekte flaggermus som du kan se fly mellom trærne mørke kvelder. Vanligst er det nok likevel å se ender, som det er utrolig mange av.

Your home away from home

Hotel Cæsar ved Akerselva i Myhrens gamle verksted

Du trodde kanskje Hotel Cæsar lå ved Oslo Tinghus, men det er bare løgn og bedrageri, det er nemlig her ved Akerselva i Myhrens gamle verksted at de kjente fjesene fra TV2 har sine intriger.

Andre innvandringsbølge til Akerselva

Andre innvandringsbølge til Akerselva

Fra 1850 til 1900 økte innbyggertallet i Christiania fra 30.000 til 130.000. Folkene som flyttet inn bosatte seg for en stor del langs Akerselvas bredder for å bo nær fabrikkene de skulle jobbe i. Disse boligene lå ofte et stykke fra elven og hadde relativt dårlig standard. Folk var svært trangbodde og det kunne bo opptill 13-14 mennesker på et eneste trangt lite kammers med et enda mindre kjøkken. I dag er det en ny bølge av innflyttere til Akerselva, dog er det en helt annen standard på de nye boligene. Her ved Vøyenbrua ser du et eksempel på et nytt boligkompleks.

Siv Jensens oldemor

Betzy Kjelsberg var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør

Minnesmerke til ære for Betzy Kjelsberg som var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Arbeidsforholdene ved mange av fabrikkene var tøffe. Arbeidsdagene var lange og ofte farlige. Betzy Kjelsberg var litt av en dame, hun dannet blant annet Kvinnelig Handelsstands forening (1894) og Drammen Kvinnesaksforening (1896) og hun var leder i Norske Kvinders Nasjonalråd. Hun var også en aktiv politiker først i Avholdspartiet og deretter i Venstre. Det er tydelig at Siv Jensen har arvet noen gener fra denne damen.

Papir før og nå

Glads Mølle, en papirmølle

Denne vakre fabrikkbygningen som ligner på husene på bryggen i Bergen var tidligere Glads Mølle, en papirmølle. Utviklingen har gått fra mølla, men huset er nesten i samme bransje, nå er det Stenersens Forlag som holder til her.

 

Norges første folkebad

Norges første folkebad - Sagene bad

Sagene Bad ble bygget i 1899, en vakker bygning og for fabrikkarbeiderne var det en viktig forbedring. Badet ble ikke bygget for svømming og lek, men for at arbeiderne skulle få et sted hvor de kunn vaske seg. Boligene på denne tiden hadde selvsagt ikke bad. Nå er Sagene Folkebad desverre stengt og det er uvvist hva som kommer til å skje med huset som står tomt.

Oscar Braatens verden

Oscar Braaten

 

«Dette er Oscar Braatens verden» forteller Ellen med innlevelse.

Vår guide er tydelig opptatt av fabrikkarbeidernes kår, og særlig kvinnenes. Hun forteller levende om fabrikkene Hjula og Graa og siterer Oscar Braatens sterke ord om fabrikkarbeidernes liv:

«Det er aa gaa fra kammerset til spinderiet og fra spinderiet til kammerset, det! Længer kommer vi ikke i detta livet. Og Nordre Gravlund ligger straks ovenfor, så vi trænger ikke dra saa langt når vi har sliti fra os her paa jorda, heller.»

Oscar Braaten er kjent for sine skildringer av arbeidermiljøet i Oslo. Han levde fra 1881 til 1939. Braaten var svært produktiv og han var den første som skrev om denne siden av norsk virkelighet. I våre dager er han nok mest kjent for Ungen, som senere er blitt filmatisert, og Ulvehiet. Våre oppfatninger av hvordan livet artet seg på Oscar Braatens tid stammer i stor grad fra hans samtidsskildringer.

Fabrikkjentenes bro

Fabrikkjentenes bro

Beyerbrua var i gamle dager et yndet samlingssted etter arbeidstid. Denne brua og statuen som heter «Fabrikkejentene», laget av Ellen Jacobsen, viser en lystigere side av tilværelsen på Oscars tid. Revykunstner Inger Jacobsen laget en vise om festene på Beyerbrua.

– Denne synes jeg er så artig, sier guiden vår Ellen og siterer:
«Ta med en bayer og bli med på spell
også møtes vi ved bayerbrua i kveld
Ja, der henger vi når vi har fri
fra Hjula Veveri»

Pyntede slottsfasader fra England

Pyntede slottsfasader fra England

Den industrielle revolusjonen kom til Norge fra England, det gjorde også byggestilen. Fasadene på fabrikkene Hjula og Graa ser fortsatt ut engelske slott med sine elegante gavler. Taket som du ikke kan se var av glass for å skaffe nok lys til veveriene. Det var nok ikke kongelige tilstander på innsiden. I Hjula Veveri finner du nå blant annet det rustikke og uvanlige selskaps- og konferanselokalet Månefisken som ofte brukes til konserter og events. Nærmeste er Wallmans Salonger, kjent for sine middagsshow i helt spesielle omgivelser. Det er fortsatt livat ved Beyerbrua.

Norges største showrestaurant

Wallmans Salonger

Wallmans Salonger har hatt sine show i 50 år i Stockholm og siden år 2000 ved Akerselva.

Oslos vakreste foss

Fossen ved Hjula og Graa er Akerselvas vakreste

Hvem trenger Vestlandet? Fossen ved Hjula og Graa er Akerselvas vakreste. Totalt byr elva på hele 20 fosser og 23 bruer på sin ferd fra Frysja til fjorden.

Ingen taktfast marsj på Åmodt bru!

Åmodt bru er Akerselvas mest berømte bro

Åmodt bru er Akerselvas mest berømte bro og innflytter. Brua ble en gang flyttet fra Åmodt til Oslo, egentlig skulle den til Teknisk Museum, men den gang ei. Den kom til Akerselva bli, og trives godt. Skiltet på bilde under er veldig populært og svært mange stopper opp for å lese det. Det er en morsom opplevelse å krysse bruen og føle den gynge! Ved brua er vegetasjonen svært tett, nesten litt jungelaktig, og det skulle ikke forundre oss om det bor et troll der nede under brua!

Skiltet ved Åmot bru

Utbygging og utdanning

Siste byggetrinn for Kunsthøgskolen

I de senere årene har det skjedd en utbygging og opprusting i stor stil av området langs elva. Mange store institusjoner, blant annet Kunsthøgskolen, har flyttet til Akerselva. Bildet viser siste byggetrinn for Kunsthøgskolen. Det er mange utdanningsinstitusjoner langs denne delen av elva, Foss videregående skole med sin musikklinje og supermoderne Elvebakken videregående skole er blant Kunsthøgskolens nærmeste naboer. Kun et stort prosjekt gjenstår ved nedre elveløp og det er utbyggingen av Vulkantomten. Når den er ferdig kommer også Westerdals School of Communication til elvebredden. På Vulkantomten er det også planlagt en stor mathall.

Og selvfølgelig studentboliger

Grünerløkka studentboliger

Plassen forann heter, av uvisse grunner, Kuba. Noen tror det var fordi Norge hadde mange sjømenn som hadde sett Cuba og mente dette stedet lignet litt, andre mener det er på grunn av det gamle gasskraftverket som muligens kan ha lignet litt på en kube. Ingen vet! Bak trærne ser du Oslos mest spesielle studentboliger som er bygget i en gammel kornsilo og huser svært mange studenter. I inngangen kan du se en gammel trikk. Den gangen den gikk på skinner het den Korntrikken, et navn den fikk på grunn av sin last som den bragte med seg fra Vippetangen.