Søk i Aktiv i Oslo

Rådhusplassen – Historie

raadhusplassen oslo

Historien bak Rådhusplassen i Oslo

Oslo har en stor Rådhusplass, den er like stor som Den røde plass i Moskva og Petersplassen i Roma. I våre dager er Rådhusplassen et flott uterom, men det har ikke alltid vært slik.

I 1931 ble grunnsteinen til Oslos nye Rådhus lagt ned. På den tiden var Oslo Norges største sjøfartsby og Rådhuset skulle derfor vende symbolsk utover mot sjøen.

Det nye rådhuset ble bygget i det forslummede gamle området som ble kalt for Vika. Det gamle Vika var både forhatt og elsket, og mange syntes det var synd at bydelen ble borte. Rådhuset skulle altså vende mot sjøen, men noe skjedde på veien og planen dreide stadig mer over til et rådhus som vendte seg mot byen.

Den halvsirkelformede plassen inn mot byen, Fridtjof Nansens Plass ble ofte omtalt som selve Rådhusplassen. Dagens Rådhusplass ble gjerne kalt for Sjøplassen. Denne sjøplassen skulle være et sted for en stor havn og ikke minst skulle den trafikkeres av tog til Vestbanen og av busser.

Utsmykning

Helt i trafikkens vold ble ikke plassen overlatt likevel. Midt på plassen ble det anlagte et nedsunket område som skulle være en hage og en skulpturpark. Dette området kalles gjerne for ”Synken”. Kunstnerne Emil Lie og Per Hurum fikk i oppdrag å utsmykke området. Arbeidet med å sette opp bassenger, fontener og skulpturer startet i 1941 og ble ferdigstilt i 1960.

Rådhusplassen om vinteren Skulpturparken på Rådhusplassen blir ofte brukt til arrangementer.

Trafikk tar fullstendig over

I begynnelsen var det ikke vanlig med biler. I 1917 da planene ble lagt kjørte folk rundt med hest og kjerre. Trafikken på Rådhusplassen var derfor ikke overveldende. På 50-tallet ble det arrangert brosteinsball på Rådhusplassen. Etter dette tok trafikken fullstendig over, trikken ble nedlagt og bilene eide plassen. Toget fortsatte å gå over plassen, flere ganger om dagen gikk det godstog fra Østbanen til Vestbanen. Rådhusplassen var rett og slett en gjennomfartsåre fra øst til vest. Veien hadde seks felt og Rådhupslassen var et lite hyggelig sted.

Nye tider

På 80-tallet ble planene for å få trafikken under jorden lagt. I 1989 ble det fattet vedtak om at Rådhusplassen skulle bli helt bilfri. Mye av trafikken ble borte da Fjellinjen åpnet i 1990, så åpnet Vestbanekrysset og Ibsenringen. Sommeren 1994 var Rådhusplassen for første gang bilfri. I 1995 kom trikken tilbake, Vika-trikken kjører i våre dager over en fredlig og bilfri plass og utsikten fra trikken er stålende.

Visste du at…

  • Rådhusplassen er den dyreste eiendommen i spillet Monopol.
  • 1. juli 1997 hoppet Steinar Hoen 2,36 meter i høyde og satte norsk rekord under et showstevne på Rådhusplassen.

Rosehav på Rådhusplassen

Rosehav på Rådhusplassen. 25. juli 2011 samlet nærmere 200.000 mennesker seg på og rundt Rådhusplassen for å minnes ofrene etter terrorangrepet noen dager tidligere. Plassen så ut som en blomstereng da tusenvis av roser ble løftet i været.