Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her

Historien om Frognerparken

Publisert: 01.01.2006 21:48 , av Lene Haug


Utsikt over Frognerparker. Foto: Vincent Hasselgård

Frognerparkens historie

Som stedet hvor Grunnloven feiret 100års jubileum i 1914, Gustav Vigeland fikk kranglet seg til å lage sitt storslagne monument, og Norge oppstod som idretts-nasjon, er Frognerparken et nasjonalt monument. Parken er Norges mest besøkte turistmål, og har ry langt utenfor Norges land. Den har en spennende historie som kan føres helt tilbake til middelalderen.

Frogner Gård lå sannsynligvis på samme sted i middelalderen, som den gjør i dag. Frogner var i en periode en av de største gårdene i hele landet. Da den var som størst, strakk den seg fra Majorstuen i nord-øst til Frognerkilen i sydvest, fra Uranienborg og Hegdehaugen i øst til Lille Frøen og Vestre Gravlund i vest. Gården hadde på slutten av 1700-tallet nesten 3000 mål innmark.

I Vigelandsparken samles det mye folkFra munkene til private hender

På 1300-tallet kom gården under Hovedøya og Nonneseter kloster, og etter reformasjonen kom gården inn under kronen som beslaglagt kirkeeiendom. I 1659 solgte kronen gården til overhoffrettsassessor Nils Toller. Dermed kom den på private hender. På den tiden var gården delt i to bruk. I 1744 ble brukene samlet til ett bruk.

Eierne flytter inn

I 1747 kjøpte general Hans Jacob Scheel gården, han var den første av eierne som faktisk bodde der. Han bygget på hovedbygningen og utviklet gården. Man regner det også for sannsynlig at det var han som la grunnlaget for barokkhagen. Etter dette var det fire eierskifter, før hoffmester Bernt Anker kjøpte Frogner i 1790.

Norges rikeste mann

Det var på Bernt Ankers tid Frogner Gård fikk betegnelsen «Hovedgård». Han var på den tiden landets rikeste mann, og eide også Ullevål som inngikk som et underbruk ved Frogner. Bernt Anker gjorde en omfattende ombygning av gården, ved å utvide fløyene og bygge en forbindelse mellom dem, slik at man fikk den innelukkede gårdsplassen som er i dag. Det utfoldet stor selskapelighet i hagen og i ballsalen i hovedbygningen. Det er Bernt Anker som blir husket som den store eieren av Frogner, og det var på hans tid gården hadde hele 3000 mål dyrket mark.

Barokkhagen

Mellom de to kaféene går en to hundre år gammel lindeallé. Deler av den gamle barokkhagen er blitt restaurert av Oslo Bymuseum. I den nærmeste fremtid vil mer av den bli satt i stand slik som den var på Bernt Ankers tid. Dette området inneholder restene av en av 1700-tallets fineste og mest representative hager.

Sinnataggen er en populær skulpturSagbruk, seterdrift og husmenn

Nå er det bare to dammer, men i fordums dager var det tre, og ved disse var det både sager og møller. Rester etter de gamle damanleggene kan sees flere steder, og ved en sving i elva kan man se hvor den tredje dammen lå. Foruten de ovennevnte eierene var det mange brukere av gården, både da den lå under kirken, kronen og senere var i privat eie. Brukeren som drev gården og satt trygt der, tok gjerne navnet Frogner. Til gården hørte også en rekke husmannsplasser og mange håndverkere var også knyttet til den.

Frognerseteren

Under Frogner Hovedgård lå også deler av Nordmarka kalt Trevollskogen, bedre kjent som Frognerseteren. Området ble solgt til Thomas Heftye i 1864 fordi man ikke lenger drev seterdrift ved Frogner. Eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til sagene ved Frognerbekken.

Solgt for trettifem millioner kroner

Etter Bernt Ankers død overtok nevøen Morten Anker som solgte gården til generalkonsul Benjamin Wegner. Wegner rev sydfløyen, og flyttet tårnet Bernt Anker hadde latt bygge der over til hovedbygningen. Familien Gade var gårdens siste private eier. Kristiania kommune kjøpte den i 1896 for 700.000 kroner. Omregnet til dagens penger tilsvarer det 35 millioner kroner.

Gravlund, store bygg eller park?

Kommunen vurderte å bruke området de hadde kjøpt til gravlund, men grunnforholdene var ikke de beste. Man ønsket dessuten å anlegge en park som publikum kunne ha glede av. En stund ble det også vurdert å reise en del statlige bygg på deler av området, men disse planene ble også skrinlagt. Parkanlegget som tilhørte hovedgården, den såkalte gamleparken, ble åpnet for publikum i 1904. Frem til 1910 leide familien Gade hovedbygningen. Da familien flyttet vurderte man å bygge huset om til borgermesterbolig, men heller ikke denne planen ble realisert.

Guidene forteller om fontenes og skultpturenes bakgrunnIdrettspark

Helt fra begynnelsen var det meningen at parken skulle være et sted for idrett, og skotten James Witton, som var sjefen for Glasgows kommunale parker, ble hentet til Norge som konsulent. Sommeren 1900 kom han til Oslo og utarbeidet en bemerkelsesverdig plan for området. Blant annet foreslo han at 45 000 kvadratmeter skulle brukes til cricketbaner med ridestier for gallopptrening og sykkelbaner rundt. Det ble nok litt vel britisk for Oslos befolkning. Det tok nokså lang tid før idrettsparken skulle bli en realitet, men Kristiania Skøiteklub var ihvertfall i gang.

Skøytesport, friidrett og fotball

Skøyteklubben fikk allerede i 1899 lov til å anlegge en skøytebane ut mot Kirkeveien: Denne banen ble senere kalt Gamle Frogner, for den ble revet i 1913 for å gjøre plass til feiringen av Grunnlovsjubileet. Før det ble det arrangert ikke mindre enn tre verdensmesterskap i skøyteløp på Gamle Frogner. Dessuten huset arenaen det første ordentlige stevnet for friidrett her i landet i 1901, og året etter det første skandinaviske mesterskap i friidrett. Gamle Frogner var også sentral når det gjaldt fotball. Den første cupfinalen i landet ble spilt her i 1902, og den første landskampen mot Sverige i 1910. Frogner Stadion ble oppført i 1914 der den ligger i dag, og erstattet Gamle Frogner.

Jubileumsutstilling

Etter lange runder med debatt ble Frognerparken valgt som åsted for Jubileumsutstillingen i 1914. Utstillingen varte fra mai til oktober. Den ble besøkt av nesten to millioner mennesker, og var en enorm suksess. De fleste bygningene ble revet etter at utstillingen var over.

Kampen om Frognerparken

Det var ikke uten motstand at Gustav Vigeland fikk erobre Frognerparken. Hovedmotstanderen hans var bygartner Marius Røhne. Det var nesten ikke ende på debatten om hvordan parken skulle brukes, og hvem som skulle bestemme. Som alle vet vant Gustav Vigeland kampen. Byggeperioden varte i 15 år fra 1928 til 1943.

I dag kan en hel verden glede seg over at Vigeland vant kampen om parken.

Kontaktinformasjon Frognerparken

Park- og idrettsetaten
Kingos gate 17, 0457 OSLO
tlf. 22082200

Skog- og friluftsetaten
Kingos gate 22, 0457 OSLO
tlf. 22082370
Informasjonstelefon 22 08 23 80

Friluftsetaten
Kingos gate 17, 0457 OSLO
tlf. 22 08 22 00
Informasjonstelefon 22 08 23 80

Frognerparken Kiosk
Monolitveien, 0375 Oslo
tlf. 22592450

St Hanshaugen Parkservering
Ullevålsveien 28, 0171 Oslo
tlf. 22467088