Fyrferie

På holmene ved Lille Presteskjær fyr ligger krabbeskallene tett i tett. Les om fyrferie her.
Foto: Erik F. Brandsborg, Aktiv I Oslo.no

Landkrabber i havgapet

Aktiv I Oslo.no prøver fyrferie i Norge

Lukten av salt sjø, tang og tare. Bølgeskvulp, måkeskrik og endeløs blå horisont. Utendørs middag i solnedgangen og duren fra en snekke i det fjerne. Fyrlykten som blinker i natten. Det kan være ganske ålreit å bo på et fyr.

Å overnatte på fyr er en stadig mer populær ferieform. Fyrtårnene ligger som perler på en snor langs Norges langstrakte kyst, og siden ingen av dem lenger er bemannede benyttes flere og flere til selskaper og overnatting. Fyrene er en viktig del av norsk historie og kystkultur, og fine utgangspunkt for storslåtte naturopplevelser.

Lille Presteskjær

Sensommer. I Rekefjorden i Sokndal Kommune sør i Rogaland kommer en liten båt med påhengsmotor tøffende innover. Det er faren min som kommer for å hente meg på brygga og ta meg med ut til Lille Presteskjær fyr. Foreldrene mine kom dit tidligere på dagen og har allerede tilbrakt noen timer på fyret ytterst i fjorden. To døgn skal vi tilbringe der ute, og når den lille holmen kommer til syne ute i havgapet tenker jeg det er helt greit at det ikke er to år det er snakk om.

På Lille Presteskjær fyr har det bodd mennesker i over 100 år. Fyret ble bygget i 1895, og jobben som fyrvokter gikk i arv fra far til sønn gjennom tre generasjoner. Hele familien bodde i fyrtårnet, noe innsiden av bygningen vitner om: tre soverom, bad, stue og kjøkken er fordelt på fem trange etasjer. I kjelleren holdt de visst høns.

Fyret ble automatisert og avfolket i 1973, og det sto tomt i over 28 år før familien Midtbø så mulighetene for oppussing og utleie. Nå er fasilitetene flunkende nye og moderne, og fyret brukes som selskapslokale og til overnatting.

Tett på naturkreftene

Å bo på ”den yderste nøgne ø”, i brytningen mellom hav og land, gir mulighet til å se naturens voldsomme krefter på nært hold. Fyrstasjoner ligger ofte på stormutsatte steder, og man kan komme tett på havets krefter samtidig som man befinner seg et trygt sted.

På Lille Presteskjær er været upåklagelig nydelig, noe faren min og jeg skuffet må slå fast. Mor puster lettet ut. Det hadde vært fantastisk og fryktinngytende å få oppleve en skikkelig sjøstorm, men det nærmeste vi kommer er noen bilder i et fotoalbum som ligger på fyret. De viser hvor høyt opp bølgene faktisk kan gå, og jeg ser for meg å sitte inne i det solide fyrtårnet og se sjøsprøyten slå mot vinduet 6-7 meter over havnivået. Men ikke denne gangen, dessverre.

At det har vært store krefter i sving tidligere bærer stedet tydelige spor etter. Gangbroen som går fra Lille Presteskjær til Store Presteskjær har en kraftig bulk i siden, noe som sannsynligvis stammer fra en stein som ble slengt opp av bølgene under en storm. Innehaver Berith Midtbø kan fortelle at broen ble slått ut av hengslene på den ene siden og hang og dinglet i kjettingene.

Sauer og “spøkelser”

Nå er broen trygt fastmontert igjen, og vi kan vandre over til det langt større naboskjæret og faktisk videre over enda en bro til odden som utgjør den ene siden av Rekefjorden. På toppen av en høyde ligger en forlatt kanonstilling og bunker, som vitner om at stedet var en strategisk utpost under 2. verdenskrig.

På vei ned fra høyden møter jeg plutselig på en flokk villsauer, og de to værene i front ser truende på meg. Vel vitende om at jeg ikke har noen fluktvei bak meg, kun et ti meter høyt stup, går jeg for full konfrontasjon. Heldigvis er sauer lettskremte dyr, og de forsvinner rundt svingen på sekunder.

Saueepisoden er stort sett det eneste ”dramatiske” som skjer på dagtid, men om nettene våkner fyret til liv med mystiske lyder. Det knirker og dunker både over og under oss, og det tar litt tid før redselen for gamle fyrvoktergjenferd forsvinner, og man sovner inn til havets brus.

Ellers blir dagene tilbrakt med god mat, gitarspill, boklesing, vin og fiskestenger. Vi forsøker å fiske både fra land og fra båt, men noen få, kortvarige napp er alt vi oppnår.

Dårlig fiskelykke til tross; å bo på et fyr er en særegen opplevelse som absolutt innbyr til gjentakelse. Håper på mer ruskevær neste gang.

Mange fyr med overnatting

Norge er et kystland, og norsk kultur er uløselig knyttet til havet. Etter at fyrene enten har blitt automatisert eller mistet sin funksjon i forhold til sjøfarten, har flere og flere fått øynene opp for deres potensiale som overnattings- og selskapslokaler.

Ønsker du også å prøve fyrferie?
For oversikt over fyr som tilbyr overnatting og selskapslokaler langs norskekysten, besøk vår side med fyr til leie >>