Fårikålens dag – med oppskrift på fårikål

Fårikålens dag

Den siste torsdagen i september feires hvert år som Fårikålens dag! Da spises det fårikål over hele landet og mange restauranter har fårikål på menyen.

Tidlig på 70-tallet ble fårikål kåret til Norges ubestridte nasjonalrett i Nitimen. Mer enn 40 år senere ble det norske folk igjen spurt hva som var Norges nasjonalrett, og den folkekjære retten fårikål ble nok en gang kåret til Norges nasjonalrett!

Fårikål er en slags mellomting mellom husmannskost og festmat. En rykende varm gryte med fårikål varmer godt en høstkveld og er en fin anledning til  å samle familie og venner. Mange liker både øl og dram til fårikålen.

Det er mange som synes at fårikål smaker enda bedre dagen etter det ble tilberedt. Lager for mye fårikål, har du et deilig måltid i vente dagen etter.

Oppskrift på hvordan du lager fårikål

Fårikål for 10-12 personer, eller mat til to dager:

Dette trenger du

4 kg fårikålkjøtt av sau eller lam (eller lammebog)
4-5 kg hodekål
ca. 4 ss hel pepper
2 ss salt
ca. 1 liter kokende vann

Slik lager du fårikål

Del hodekålen i 8 deler
Legg kjøtt og kål lagvis i en kjele
Strø salt og pepper mellom lagene
Noen liker å jevne fårikålen. Strø da litt hvetemel (1-2 ss) mellom lagene
Kok opp og la det trekke på svak varme til kjøttet er mørt(2 1/2 til 3 timer)

Fårikål skal serveres rykende varm og helst på varme tallerkener!

Få tips til den perfekte fårikålfesten her >>

Finn restauranter som tilbyr fårikål i Oslo og Akershus her >>

Fårikålens historie

Historien skal ha det til at fårikålen har sitt opphav i Danmark som retten «and nedlagt i Hvitkål», og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet. Ettersom det var lite and å oppdrive i Norge, ble and byttet mot lammekjøtt.

Den eldste fårikåloppskriften med fårekjøtt er funnet i Karen Dorothea Bangs kokebok «Fuldstendig Norsk Kogebog» fra 1835. Det var likevel ikke før på 1900-tallet at «faar-i-kal» ble innlemmet i kokebøker, men på grunn av mangel på kål, var ikke denne retten vanlig for folk flest.

I bygde-Norge ble kål omsider en vanlig handelsvare og fårikålen ble i takt med dette mer utbredt, og i løpet av 1930-åra hadde fårikålen satt sitt preg på det norske matkartet. Fårikål var da hverdagskost, i alle fall på landsbygda.