Velkommen til Aktiv I Oslos sider om westernridning, her finner du informasjon om hva westernridning egentlig er, en kort historikk, informasjon om de ulike konkurransegrenene, om alle klubbene som driver med westernridning i Osloområdet. Du finner litt stoff om Natural Horsemanship, og om tips om trenere, samt om hvor du kan lære mer om de amerikanske hesterasene i Norge.
Westernridningen kommer fra cowboyland, og konkurransedisiplinene er utviklet med basis i cowboyens arbeid på ranchen. Hesten var cowboyens viktigste arbeidskamerat og redskap derfor var trening av hester var svært viktig. En ranch-hest måtte være utholdende og tåle lange dager, den måtte være rask til å snu seg rundt når den jaget kveg på avveier, den måtte ikke være redd for kveget, være lett å buksere inn og ut av grinder og så videre.
Mange forveksler westernridning med rodeo, som er ridning på uinnridde hester og ville okser, men det er en misforståelse. Riktignok kommer rodeo også fra “det ville vesten”, men rodeo har alltid vært en ren showoppvisning, et spektakulært sirkus som skulle more og skremme publikum. Westernridning derimot er bygget opp rundt den daglig ridningen cowboyene bedrev, og disiplinene det ble konkurrert i krevde ferdigheter som var nødvendige for en god arbeidshest.
Etter hvert har westernridning utviklet seg til å bli dressurridning på svært høyt nivå. Denne type ridning er den største innenfor ridesporten i Amerika . Westernridning stiller store krav til hestens grunntrening, og all trening foregår på hestens premisser. Hovedprinsippet er at treneren ber og belønner, ikke forlanger og straffer. Forholdet mellom hest og rytter bygger på konsentrasjon og tillit.
“Natural Horsemanship” er en måte å trene hester på som kan brukes til all ridning, men den brukes spesielt i forbindelse med westernridning. Metoden bygger på en gammel filosofi om at man skal kommunisere med hesten gjennom kroppsspråk. Treneren lærer seg til å forstå hvordan hester kommuniserer med hverandre, hester er jo sosiale flokkdyr som “snakker” mye med hverandre. Gjennom å “snakke” med hesten på et språk den instinktivt forstår blir ridningen sikrere. Det blir mindre rom for misforståelser mellom hest og trener, mener tilhengerne av “Natural Horsemanship”. Mange er interessert i metoden og det arrangeres stadig kurs i Natural Horsemanskip rundt i landet.
Omsider har westernridningen dukket opp i Norge og i de siste årene er det blitt stiftet mange western-rideklubber. For ryttere som vil prøve ut ferdighetene sine finnes det mange klasser å konkurrere i. Fra det som kalles “Showmanship at Halter” hvor man viser frem hesten i grime, via “Trial” med mange morsomme hindere til “Reining” som er westernhestenes dressurklasse.
Westernridning er en publikumsvennlig idrett, med flyvende galoppombytte, bråstopper (såkalte sliding stop), raske vendinger (kalt roll back) og piruetter (spins). Det finnes også klasser med buskap som er populære, en slik klasse er “Cutting”. I “Cutting” skal hesten skille en kalv ut fra flokken og holde den avskåret. Rytteren kan ikke hjelpe hesten. Det er hesten som ved hjelp av sine instinkter skal avskjære kalven. Hesten følger kalven som en skygge i vendingene, mens rytteren sitter på og prøver å være til minst mulig hinder for hesten. Dette jaktinstinktet er blitt avlet frem gjennom generasjoner hos den amerikanske Quarterhesten. Det finnes også hos andre raser, som apaloosaen og araberhesten. Ferdigheten kan læres, men bare til en hvis grad, av de fleste hesteraser.