Aktiv I Oslo

Hva skjer?

Teater | Dans | Musikk | Auditions | Sport og Friluftsliv | Film og Kino | For barn | Ungdom | Festligheter
Mat og drikke | Litteratur | Shopping og mote | Utstillinger og Messer | Kurs og Foredrag | Skolerevyer
Politikk og samfunn | Nytt i Oslo og Akershus | Begivenheter i Norge | Faste arrangementer

Telting - tips og råd

Teltliv- her finner du alt om telting

Hurtigmeny

Mange er glade i å bo i telt og telting er praktisk når du skal overnatte i skogen eller på fjellet.

På denne siden finner du alt om telt og teltutstyr. Her er tips både til deg som bare telter i godvær og til deg som helst overnatter i telt på høyfjellet, en stormfull midtvintersnatt.

Rett til å slå leir i norsk utmark
Allemannsretten gir oss rett til å telte to netter i utmark uten tillatelse og uten å betale. Les mer om hva friluftsloven sier om rasting og telting.

I høyfjellet, altså over tregrensen eller langt fra bebyggelse kan du telte og overnatte lengre enn i to netter uten å innhente tillatelse. Dette betyr at du kan bo i telt på fjellet nesten så lenge du vil!!!!

Telting på campingplasser
Noen foretrekker litt mer komfort, kjøre bil i stedet for å gå eller liker ikke å bære rundt på saker og ting i mange timer og liker campinplasser. Mange campingplasser i Norge har topp beliggenhet og campingferie i telt er både praktisk billig og enkelt.

Aktiv I Oslo har oversikt over alle (nesten i alle fall) campingplasser i hele Norge

Praktiske råd og tips om telt og telting

Her finner du en liten meny over praktiske telttips

Telttyper og teltutstyr : Om familietelt, sommertelt, fjelltelt, vintertelt og om tunneltelt kontra kuppelstelt, Dessuten tips om teltplugger, teltbunner og teltstenger.

Lavvoer: Om bålet med duk rundt, om både tradisjonelle og moderne lavvoer.

Velg riktig teltplass: Sov lenge om morgene, solskjerm, mygg, myrer

Å sette opp teltet: Hvordan ungå at teltet blri vått, flyr sin vei og så videre.

Vintertelting: Hvordan gjør du det? Om valg av soveposer, liggunderlag og annet.

Oppvarming av og matlaging i telt: Primuser, stomkjøkken og gassbrennere

Vedlikehold og impregnering: Tørking, vasking, lagring impregnering

Friluftsloven om om telting: Telting i utmark, telting på fjellet

TELTTYPER

Sommertelt
Kravene er ikke så høye til sommertelt - skal du på fjellet er det naturlig å tenke i retning av vintertelt hele året (se også eget punkt om fjelltelt). Sommerteltet er altså til bruk i lavlandet, i skogen og på campingplasser. 4 barduner holder. Du trenger ikke innertelt, siden kondens ikke er noe stort problem. Luftemuligheter er derimot viktig. Det bør være minimum to luftesluser, helst tre-fire. Myggnetting er også et viktig punkt. Tenk også på fargen på telt i forhold til sola. Svarte telt blir grusomt varme, mest komfortable er sølvfargede telt.

Familietelt
Familieteltet skal ha plass og samtidig være så lett som mulig. Det bør ha to adskilte rom. Tre rom er enda bedre, så har dere et rom til baggasjen også. Pass på at det er luftekanaler i alle rommene. Høyden på teltet bør være minst 2 meter, da får dere mere luft i teltet. Takhøyde gjør det letter å oppholde seg i teltet ved dårlig vær og gjør det lettere å lage mat og så videre. Teltet bør ha minst 10 barduner med solide plugger. Da velter ikke teltet så lett når ungene leker. Lommer til å oppbevare ting i er svært praktisk!

Fjelltelt
Solid og lett er viktige stikkord for fjellteltet. Når det gjelder duk må du velge mellom bomull og nylon. Bomull isolerer godt, men er tyngre enn nylon og har en ulempe fordi det suger vann. Og når det blir vått blir bomullsteltet mange kilo tyngre. Det er ikke så mange som bruker bomull lenger, men det er nesten synd. Vinterstid på fjellet er bomull, som puster godt, mye mer komfortabelt enn nylon. fNylon har den ulempen at det ikke isolerer så godt som bomull og nylon puster heller ikke slik at det blir mye kondens i et nylontelt, særlig dersom du fyrer. Nylonteltet brenner dessuten veldig godt.

Ved telting på snaufjellet bør du bruke minimum 20 barduner både sommer og vinter. Du vet aldri når været slår om. Teltet bør også ha gode og brede stormmatter som du legger steiner oppå. Gjør det selv om det er vindstille når du legger deg.

Om det er tunnelteltet eller kuppelteltet som egner seg best til fjellbruk? Nei, si det dette er det delte meninger om. Les mer om disse to teltfasongene nedenfor.

Tunneltelt
Tunneltelt har veldig god utnyttelse av plassen, og ofte er det lettere enn kuppelteltet, fordi det gjerne har bare to eller tre teltstenger. Ulempen med tunnelteltet er at det er mindre vindstabilt enn kuppelteltet. Tunneltelt tåler ikke vind fra siden særlig godt. De fleste tunneltelt er doble og har den fordelen at du kan slå opp ytterteltet før innerteltet. På den måten unngår du at innerteltet blir vått når det regner.

Er du mest opptatt av vekt og plass velger du tunnel

Kuppeltelt
Kuppeltelt er altså mer vindtabile enn tunneltelt, teltet er nesten like stabilt uansett hvor vinden kommer fra.. I tillegg har kuppeltelt ofte større takhøyde , noe som gjør at du kan stå oppreist med litt bøyd rygg. Et godt kuppeltelt bør ha fire stenger som spenner opp kuppelen. Når det gjelder kuppeltelt må man stort sett spenne opp innerteltet med telstengene først og så feste ytterteltet utenpå. Dette er en ulempe når det regner. Det er svært plunderte å spenne opp innerteltet inni ytterteltet. Når det er varmt i været er det imidlertid en fordel, for da kan du rett og slett droppe ytterteltet. Skal du imidlertid ha et kuppeltelt til dårlig vær, bør du velge den typen som har kanalene til stengene på yttersiden av ytterteltet.

Er du opptatt av vindstabilitet og takhøyde velger du kuppel

Kombinasjoner av kuppel og tunnel
Det telt som er en kombinasjon av tunnel og kuppeltelt, som skal kombinere det beste ved begge løsninger.

Vintertelt
Et godt vintertelt bør ha minimum 10 barduner. Det må ha et innertelt og et yttertelt. Dette for å forhindre kondens, og øke komforten. Et godt vintertelt må ha lange stormmatter (minimum 20 cm.) som du kan legger steiner eller snø på. Ellers kan hele teltet lett fly bort når du er ute et øyeblikk. Sjekk hvilke bardunplugger som følger med, disse bør være 20 centimeter lange, så de går dypt ned i grunnen på et snøbart sted. De må vær så solide at de kan bankes gjennom is. Husk å ta med deg en hammer til å slå dem ned med. De beste pluggene er av aluminium, de bøyer seg, men brekker ikke. Kjempespiker, se punktet om teltplugger under, er veldig praktisk hvis du kommer ned til bakken. Meterlange treplugger kan være til hjelp i snøen. Det finnes snøplugger å få kjøpt, men disse hjelper deg lite med mindre snøen er svært fast. Ofte må du bruke ski og staver som midler til å feste bardunene.

Telt som skal bruke i utsatt vær bør absolutt ha utvendige kanaler i ytterteltet til teltstengene. Disse bør være svært romslige og lette å tre teltstengene inn uten at du behøver å ta av deg vottene. Teltvarianter med kanaler til stengene i innerteltet må unngås om vinteren. Se mer om dette under punktet om kuppeltelt.

Du bør smøre inn glidelåsene i teltet med vaselin eller annet fett som er helt fritt for vann. Da er det mindre sjangse for at de fryser. Husk å åpne og lukke glidelåsene med jevne mellom, dette er også viktig for å hindre at de fryser, særlig når teltet varmes opp.

Du bør også knyte fast solide og kraftige snorer i åpne- og lukkemekanismene på glidelåsene. De gjør det mulig å åpne og lukke teltet med votter på hendene. Pass på at glidelåsene er doble. Teltet bør også helst ha utganger i begge ender. Da har du alltid en utgang i le, og hvis en glidelås fryser eller går i stykker har du en ekstra. Hvis glidelåsen blir ødelagt i den ene enden, kan du rett og slett sy igjen åpning og likevel ha et funksjonelt telt.

Les om hvordan du skal gå frem når du telter om vinteren

Til menyen


Generelt om telt:

Teltbunner
Disse er ofte tynne og lite slitesterke og har en tendens til å bli våte. Det kan være smart å ha med seg en tynn presenning. Slike er 100% vanntette og rimelige.

Teltstenger
Teltstengene bør være i aluminium, og ikke stål eller glassfiber. Stål er tungt, og glassfiber knekker lettere. Det bør være med rørstubber som kan fungere som en midlertidig spleis av eventuelt brukne stenger.

Teltplugger
Ofte kan teltpluggene som følger med teltet være svært dårlige. God kvalitet på pluggene er viktig. Pass på at de ikke er av plast til vintertelting. Plasten brekker veldig lett i kulde. Kjempespiker kan være topp å ha med. (25 centimeter lange og med en diameter på 8 mm) Slike spiker tåler nesten alt og kan slås ned nesten hvor det skal være. Ikke glem hammer eller øks til å banke ned plugggene med.

Kondens
Det er lite man kan gjøre med kondensen. Luft godt før du legger deg, Fyring gjør at kondensen øker. Det finnes telt med med Gore-Tex membran. Disse reduserer problemet svært mye sies det, men de er svært dyre og ikke særlig slitesterke.

Til menyen

Lavvo

Lavvoen skal vi behandle litt grundigere enn de andre mer moderne telttypene. Samenes telt kalles også ”Bålet med en duk rundt”

For, du forbinder vel som de fleste lavvo med samer, men faktisk finnes denne typen tradisjonelle telt mange steder. Teltet lyder mange navn. Indianeren kaller det for "tipi", den sibirske urbefolkningen sier "tjum" og finnenes navn er "kota"

Disse teltene har et bål i midten. Ulike former av lavvoer har tadisjonelt vært fangstfolkenes boform. I løpet av de siste 10-årene har imidlertid lavvoer blitt populære også blant turfolk.

Tradisjonelle lavvoer
Tidligere bla lavvoene laget av skinn.. Lavvoer ble også laget av seilduk og andre stoffkvaliteter. Samene brukte gjerne seilduk om sommeren og ullstoff om vinteren. Lavvoen ble satt sammen av flere duker som ble spent over et trestativ.

For ca 30 år siden lagde fabrikken Venor den første fasongsydde lavvoen. Venor har siden produsert lavvoer både til den samiske befolkningen og til friluftsformål.

Store lavvoer av bomullstoff eller ullstoff er blitt populære til friluftsformål. De har blitt tatt i bruke av barnehager, speidergrupper, skoler og aktivitetsarrangører. Disse lavvoene er rimelige, lette og bruke og er svært slitesterke. Bomull og ull puster godt og dette gjør at kondens ikke er noe problem i disse teltene. Disse lavvoen settes opp på raier av tre som tradisjonen tilsier, men det finnes også aluminiumsraier for dem som vil ha noe lettere.

De finnes lavvoer som er så store det er plass til 200 personer og bord og stoler.

Slike tradisjonelle lavvoer er populære til bruk i permanente i villmarksleirer og på ulike leir og sommerskoler.

Moderne lavvoer
I nyere tid har de dukket opp mange produsenter av lavvoer. Lavvoen har blitt, mindre, enklere og lettere å bruke. Den store revolusjonen for turfolket var en-stangs lavvoen. Denne har bare en stang i midten. Noen av disse har vedoven i stedet for bål til oppvarming. Dukene kan være i polyester, en blanding av bomull og polyester, nylon eller andre kunststoffer.

De fleste har valgt dukstoffer som ikke direkte er brannfarlige. Men duken puster ikke slik som i de tradisjoneller typene og det kan ofte bli kondensproblemer.

En for slik lavvo for 4-5 personer veier ikke mer enn rundt 3-5 kilo. Prisforskjellene er svært store, så sjekk prisene..

Fordeler og ulemper ved lavvoen for turfolket
En lavvo blir relativt tung og egner seg dårlig i ryggsekken eller på ekstreme turer. Har du en pulk, kano. bil eller kanskje sykkel er jo en lavvo topp. Lavvoen gir massevis av leirhygge med skikkelig høyde under, taket, god plass og ikke minst med bål. En stor ulempe ved lavvoer er at de tåler vind dårlig.

Brannfare
I forbindelse med fyring av bål og ovn i lavvo eller leirtelt er det viktig å være obs på faren for røyknedslag og brann. Folk har omkommet av røykforgiftning. Et tips vi har hørt om er å bruke en vanlig røykvarsler som du fester til en trebit og som du så henger opp i en snor i festet mellom teltets midtstang og en av hempene i teltduken. Røykvarsleren skal henge 80 centimeter over bakken.

Til menyen


VALG AV TELTPLASS

Å velge riktig teltplass er viktig.

Flatt underlag er bra, og det er det mange som tenker på.

Andre ting å tenke på er:

Skygge for morgensolen om sommeren
Sjekk vindretningen og finn et sted som har ly. Dette er særlig viktig på fjellet.

Hold deg helst unna myrer - der er de mye mygg.

Telter du i skogen kan det være en fordel å finne en liten høyde, der vil det være litt vind som holder litt mygg unna. Pass samtidig, på grunn av den samme vinden at du bardurnerer godt.

Finn et sted med fast underlag, ellers vil du og teltet synke ned i løpet av natta og bli våte.

Til menyen

 

OPPSETTING AV TELTET

Sett opp teltet slik at inngangen ligger i ly av været.

Fest alltid bardunene godt til underlaget, eller knyt dem fast i steiner og greiner. Sørg for at teltduken er så slett som mulig og uten for mange skrukker. Det samme gjelder for teltbunnen.

Telter du i et område utsatt for vind om sommeren og mangler stormmatter, kan du legge steiner oppå en liten del av veggene i teltduken. Det værste som kan skje med et telt er at vinden kommer undenfra og løfter teltet opp fra bakken. Da blir det som et seil.

Når det er veldig varmt om sommeren kan det være lurt å lage skygge til teltet så du får sove litt lenger. Dette kan du gjøre med en presenning som du spenner opp mellom teltet og morgen sola.

Til menyen


VINTERTELTING

Vær svært nøye ved valg av leirplass
Telting i lavlandet om sommeren er lett som en barnelek, men i fjellet, om vinteren eller i sterk vind blir en utfordring. Særlig hvis to eller tre av de nevnte tingene forekommer på en gang.

Om vinteren må du være svært nøye med hvor du setter teltet. Det er mange farer som lurer, snøras, storn, overheng og kulde er ting som kan kreve menneskeliv.

Husk at det kan blåse opp til storm i løpet av natten og at du kan risikerer å bli liggende værfast i teltet ditt.

Hold deg unna myrer og større elver. I slike områder er det ofte svært kaldt.

Om vinteren er det viktig å få inngangen i le for vinden. Husk imidlertid at vinden kan snu veldig raskt. Det beste er å ha et telt med to åpninger. Da har du alternativer. Bruker du tunneltelt må du absolutt prøve å få plassert en kortvegg mot vinden.

Les om hvilke kvaliteter vinterteltet bør ha

Slik setter du opp teltet om vinteren
Start med å sette skiene på høykant godt ned i snøen et stykke unna der du vil sette opp teltet. tre hempene på stavene over skiene. og sett sekk og annet inntil. Slik unngår du å begrave utstyret når du graver.

1. Grav teltet litt ned
Du skal grave teltet noe ned i snøen, men ikke lengre enn 50 centimeter. graver du for dypt, riskerer du at du og teltet blir begravet i snøen. Ikke grav helt ned til bakken Det er lunere å ligge på snøen enn på den iskalde stivfrosne bakken, så la det være igjen et snølag og tråkk underlaget til.

2. Pass på at snøunderlaget er flatt
Ved telting i snø bør du være nøye med å tråkke underlaget så flatt som mulig. Selv om snøen virker myk blir den hard i løpet av natten og ujevnt underlag blir til et ubehagelig kuldeteppe i løpet av natta dersom du ikke passer på at snøbunnen er noenlunde jevn der du slår opp teltet.

3. Bygg vindskjerm
Mens du venter på at underlaget du har tråkket til skal stivne, så bygger du vindskjerm.

Bygg en vindskjerm av snø rundt teltet som er minst like høy som teltet. Da trekker og bråker det mindre dersom det blåser opp. Når du bygger en vindskjerm vil mye av snøen som følger med vinden legge seg bak vindskjermen. Sørg derfor for at det er god plass mellom vindskjerm og telt, slik at teltet ikke blir begravet. Avtanden bør vare ca. 1,5 meter. Bygg vindskjerm selv om det er stille. Det blåser ofte opp om natten og det er ikke hyggelig å måtte stå opp om natten for å grave.

4. Fest teltet omhyggelig
Det er viktig at du er svært nøye med barduene og fester dem skikkelig med gode plugger etter forholdene. Legg godt med snø eller steiner på stormmattene. På fjellet bør du bruke så mange som 25 barduner. Når du sette teltet på et underlag av snø skal du grave pluggene ned i snøen. Har du tilgang til lange treplugger på en halv til en meter er de ypperlige. Da trer du hempen på barduene midtveis inn på på pinnene og graver disse flatt ned i snøen. Når snøen stivner sitter telt meget godt. Bruk også ski og staver som plugger, særlig på vindsiden.

5. Ha spade i forteltet
Husk at du alltid må ha spaden i forteltet, slik at du kan grave deg ut dersom inngangen skulle snø igjen.! Ha helst også ryggsekkene i forteltet. Fest alt uststyr som er utenfor teltet til skiene så det ikke blåser bort om natten.

6. Bruk ski og staver til å stramme barduner
Pass på at du har kontroll med ski og staver, gjerne ved at de er brukt til teltplugger.

7. Ikke ta med snø inn i teltet
En klesbørste er obligatorisk utstyr på vintertelttur. Børst av klære og annet utstyr og fjern alle snø før du tar dette inn i teltet. Da unngåt du at alt blir vått når det begynner å bli varmt i teltet.

8. La kulda tørke vått utstyr
La våte ytterklær bli igjen ute. Du kan få det ganske tørt ved å la det stivfryse over natten. Om morgenen bruker du klesbørsten og børster av isen.

Se også vår side om sikkerhet i vinterfjellet

Til menyen

Utstyr til overnatting i telt om vinteren

Soveposen
Det er soveposen og liggunderlaget som skal holde deg varm. Teltet isolerer ikke. Det beskytter deg bare mot snø og vind. Primusen eller andre varmekilder kan du ikke bruke når du sover. Det betyr at det inne i teltet bare en noen få grader varmere enn utenfor.

Soveposen er derfor det aller viktigste du tar med deg på vinterturen og må være av bra kvalitet. Ikke storl på de temperaturangivelsense som står på sovepsoen, slå av 10 grader på soveposens komfort-temepratur. Glem ekstrem-temperaturen helt. Står det at soveposens komfort-temperatur går ned til minus 20 grader har du det behagelig ned til minus 10 grader. Velg kvalitet, ikke tenk på vekten. Soveposer ute glidelås er varmest. Det beste er en skikkelig vintersovepsoe med komfort-temperatur ned til 20-30 minusgrader. Det går også an å kjøpe en innerpose til soveposen som ofte er av fleece. Innerposen gjør at soveposen tåler mellom 10 og 15 flere kuldegrader. Så hvis du har en sovepose som tåler 10 minusgrader har du nå en sovepose du kan bruke i temperaturer ned til minus 20 - 25 grader. Soveposen blir litt trangere. En fordel med en innerpose er at den er lett å vaske.

Selv hater jeg å fryse og har ofte sovet med to soveposer tredd utenpå hverandre, jeg synes ikke det gjør noe om det er litt trangt. Men skal du ha to soveposer kan du selvsagt ikke være avhenigig av å bære dem særlig langt.

Liggeunderlag
Det største varmetapet har du ned mot bakken. Derfor er liggeunderlaget veldig viktig. Det varmeste og mest behagelige er å bruke et tørket reinskinn. Det er dessuten mykt og godt å ligge, de er bredere enn vanlige liggunderlag og er rimelige.

Men de tar mye plass, for de er ganske så stive, de veier også mer enn vanlige underlag. Reinskinnene røyter også så du kommer til å spise litt reinsdyrhår. Uansett reinskinn er uovertruffet som liggeunderlag om vinteren.

Satser du på et vanlig liggunderlag, sørg for at det er tykt og så langt og bredt som mulig. Det må være minst 15 milimeter tykt.

Ikke sats på oppblåsbare liggeunderlag om vinteren. Luften i dem blir ikke varm og ikke minst hvis det pungterer miste du all isolasjonen. Det kan være fatalt og du får en svært kald natt. Hvis du insisterer på oppblåsbart underlag må du i det minste ha med et vanlig underlag av den tynneste typen i tillegg, slik at du kan legge dette under det oppblåsbare underlaget.

Til menyen


OPPVARMING AV TELTET

Primus
Det kan være farlig å bruke primus inni teltet så du bør ha erfaring med primus før du legger ut på vintertur med primus. Øv deg om sommeren og ute før du prøver i teltet. Gjør du feil under oppvarmingen står plutselig gule flammer en meter opp i lufta. Husk at all fyring krever oksygen og når du koker vann eller smelter snø, stjeler primusen ekstra mye luft. Det må være gjennomlufting i teltet når du bruker primusen. Takhøyden må heller ikke være lavere enn 60 centimeter. Forvarming av primusen må skje i forteltet eller utendørs. Når du fyrer med parafinprimus får du lett 20 varmegrader inne i teltet selv om det er 20 kalde ut.

Et smart lite tips er å legge en passe stor stein oppå primusen. Den blir fort varmet opp og avgir ekstra varme. Den varme steine kand du dessuten legge ned i fotenden av soveposen så bena får litt varme.

Det er kun parfinprimuser som kan anbefales som varmekilde og til matlaging i telt om vinteren.

Stomkjøkken
Stormkjøkken kan til nød brukes i forteltet. Flammene på et stormkjøkken står 15-20 centimeter opp og blaferer rundt ved vindpust. Det bør stå en kjele over flammen hele tiden.

Gassbrennere
Om sommeren derimot er gassbrennere et alternativ. Det er det tryggeste du kan fyre med inni et telt. Gassbrenner varmer imildertid ikke noe særlig, men den er topp til matlaging og kaffekking. Gassen brenner med en fin blå flamme som ikke er høyere en 2 - 3 cm. Derfor er de utmerkde om vinteren.

Men minusgrader takler de veldig dårlig. Gassen som er inni boksen blir tyngre (tettere) det resulterer i at du ikke får trykk på gassen som kommer ut av dysen. Glem gass om vinteren. Gassbokser tar også mye plass og er relativt dyre. Gassen liker heller ikke store høyder, jo høyere du klatrer jo mindre trykk blir det.

Til menyen


VEDLIKEHOLD AV TELTET

Lagring :
Før du lagrer teltet over en lengre tid bør det være 100% tørt. Er det fuktig kan det gå råte i det, noe som resulterer i flekkdannelser og vond lukt. Etter turer bør du henge teltet opp i et varm rom og tørke det helt. Den beste lagringsplassen er i et mørkt rom som ikke er fuktig, eller varmere en +15°c.

Vasking :
Vask teltet en gang i blant. Det forlenger levetiden betraktelig. Bruk sparsomt med en mild såpe som ikke inneholder klor eller ammoniakk og lunkent vann. ikke for mye såpe. Skyll teltet godt med rent vann i dusjen. Etter vasken må du være svært nøye med tørkingen.

Lufting :
Du bør lufte teltet minst en gang i året. Sett det opp på plenen og la det stå over natten. La alt av dører og luftekanaler være åpen under utluftingen, jo mere gjennomtrekk jo bedre. All oppsamlet fukt fordamper.

Frakt :
V ær forsiktig med teltet når du transporterer det. Pakk teltstengene midt i teltet. Trekket telte blir levert i pleier å være ganske skrøpelig. Bytt det ut med et som er solid, tykt og vanntett. Har du ikke plass til teltet i sekken, så plasser det midt må sekke ikke nederst. Nederst er kan de fort bli vått.

Impregnering:
Dette er noe du gjør på plenen hjemme før turen. Det å impregnere teltet kan være smart, da blir det temmelig vannavvisende i hvert fall i en periode. Stort sett alle telt er impregnert fra produsenten, men her er det snakke om ekstra impregnering hjemme. Kiwi har en teltimpregnering som heter "Camp Dry" denne eller andre bruker du på hele teltduken. Pass spesielt godt på sømmene. Impregneringen holder ikke lenge og så skal du ha glede av dette må du gjøre det ofte.

Til menyen

 

LOVEN OM TELTING OG RASTING

Nedenfor finner du utdrag av Friluftsloven som omhandler telting.

§ 9. Rasting og telting.

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.

I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan viltstyret på nærmere avgrenste høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som ikke skjer med samtykke av rette vedkommende og som kan være til ulempe for villreinjakten.

Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.

Som dere ser skiller loven mellom innmark og utmark.

Friluftsloven definerer også hva som er innmark og hva som er utmark.

Så her er litt mer av Friluftsloven:

§ 1. Hva som forståes med innmark og utmark.
Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

Som utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

§ 2. Ferdsel i utmark
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke eieren med friluftsnemndas samtykke har forbudt slik ferdesl på nærmere angitte strekninger.

Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

§ 3. Ferdsel i innmark
I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsroimmet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdsesrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Eier eller bruker kan - uansett inngjerding forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

Se også vår side som behandler allemannsretten i dybden

Til menyen

Share/Save/Bookmark

Share/Save/Bookmark