Hva skjer?
Kulturkalender

Teater | Dans | Musikk | Auditions | Sport og Friluftsliv | Film og Kino | Barn | Ungdom | Student
Festligheter og Opplevelser | Mat og Drikke | Litteratur | Shopping og Mote | Utstillinger og Messer
Kurs og Foredrag | Politikk og Samfunn | Nytt i Oslo og Akershus | Norge | Faste arrangementer

• Over 800 forskjellige aktiviteter og opplevelser:

• Året rundt
• Dans og musikk
• Friluftsliv
• Ferie i Norge
• Firma og fest
• Kunst og kultur
• Underholdning og uteliv
• Shopping i Oslo og Akershus
• Mat og drikke
• Opplevelser
• Helse, livsstil og velvære
• Trening og mosjon
• Sport og idrett
• Skole og utdanning
• For de minste
• Spill og leker
• Hobby og fritid
• Politikk og samfunn
• Tro og livssyn
•  
• Hva skjer i Oslo?
• Motta nyhetsbrev
• Reportasjer og artikler
• Nyttig informasjon
• Oversikt A til Å
• Våre partnere
•  
• Annonsere på Aktiv I Oslo.no?

Nyttårsaften - feiring og tradisjoner

Nyttårsaften - slik feires nyttårsaften i Norge

Nyttårsaften og nyttårsfeiring i Norge

Ta farvel med det gamle og møt det nye året sammen med dem du er glad i.
Nyttårsaften er en viktig festdag i Norge. Denne dagen samles både familie og venner. For ungdom og mange voksne er nyttårsaften en av årets største og mest populære festdager. Det er viktig å være sammen med de nærmeste og dem man er mest glad i denne dagen. Helst skal ingen være alene på nyttårsaften.

Her er kan du går på nyttårsfest og feire nyttåraften i Oslo>>

Hva spiser vi på nyttårsaften

Det skal selvsagt være festmat og gjerne tre retter. Fra gammelt av har vi få klare tradisjoner når det gjelder nyttårsmat, men i de siste årene har kalkun blitt den store vinneren på nyttårsbordet. Hver tredje norske familie serverer kalkun på nyttårsaften. Kalkun er dermed klart på topp som nyttårsmat, fulgt av pinnekjøtt. Reinsdyr er også en god norsk tradisjon og mange sverger til vilt denne kvelden. Andre igjen kunne ikke tenke seg å spise annet enn en skikkelig god biff.

Les mer om nyttårsmat og finn oppskrifter

Overgangen fra et år til et annet

Nyttår feires over hele verden, alle kulturer som måler tid har en eller annen form for nyttårsfeiring. Overgangen mellom det gamle og det nye er svært viktig. Mennesker over alt tenker over det gamle året, gleder seg over det gode og prøver å legge det vonde bak seg. Folk legger planer for det nye, ønsker seg ting og lover seg selv ting. I Norge er det vanlig med nyttårsfortsetter.

Nyttårsfyrverkeri

Bråk og fyrverkeri er vanlig nesten ved alle former for nyttårsfeiring. Så rakettene representerer gamle tradisjoner. Overgangstider ble sett på som spesielt farlige tider, det gamle året dør og fødsler er også risikabelt. Støy og bråk skulle skremme onde onder vekk. Fyrverkeri for over 100 millioner kroner hvert nyttår bør etter hvert ha skremt de fleste onde ånder på flukt. Fyrverkeri er festlig og morsomt, men kan også være risikabelt. Som med alt som er gøy gjelder det å bruke fornuften.

Les mer om fyrverkeri og vettig bruk.

Hvorfor nyttår 1. januar?

Første januar er ikke en selvsagt nyttårsdag, men den gregorianske kalenderen blir i dag brukt over store deler av verden. Vi teller årene fra Jesus fødsel og året begynner første januar. Det har ikke alltid vært slik. I gammal europeisk tradisjon var det vanlig å feire nyttår på våren, rundt vårjevndøgn. De gamle førkristne keltere feiret nyttår 31. oktober altså på datoen vi nå feirer Halloween.  Også det romerske året startet den 1. mars. Da Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr, ble det bestemt at 1. januar var den offisielle starten på året i Romerriket. Det tok imidlertid lang tid før alle var enige om når nyttår skulle være. Den kristne kirken innførte den gamle keiserens system i 532, mens Frankrike ventet til 1564. Engelskmennene holdt fast på sin gamle nyttårsdag, som var 25. desember, helt frem til 1751.

Les mer om 1. januar og nyttårsdagen

Viktige nyttårstradisjoner

Det er ikke uten betydning hva du gjør på nyttårsaften. Siden du går inn i et nytt år denne kvelden er det vanlig å mene at det du gjør får betydning for hele resten av det nye året.

Her er de viktigste skikkene

Kyss ved midnatt

Ved midnatt skal vi kysse dem vi er mest glade i. Det er ikke bare for å feire, men også for å sikre oss at båndene og kjærligheten skal bestå i året som kommer.

Spis eller drikk når klokken slår tolv

Dette er for å sikre deg at du får nok mat og drikke i året som kommer. Champagne er en god ide, det burde sørge for et festlig nytt år.

Fyll opp

Det skal være mye mat på bordet, skapene skal være fulle og ikke minst bør lommebøkene være fulle av penger. Er det noen penger igjen etter jul og innkjøp av all maten? Pass på.

Betal regninger

Det var god skikk å sørge for å betale regninger før nyttår slik at man ikke startet det nye året med gjeld. Også personlig gjeld av ulike slag kan det være lurt å gjøre opp før nyttår.

Bråk masse

Som vi har vært inne på bråk av alle slag skremmer onde ånder, til og med djevelen selv lar seg skremme. Dette passer jo fint og hvis naboene klager, fortell dem at du slett ikke feirer, men trygger nabolaget for året som kommer.

Slipp det gamle året ut

Rett før midnatt skal du åpne alle dører og slippe det gamle året ut så det nye kan komme inn. Det gamle må ut først, før det blir plass til det nye.

Første nyttårsdag

Hvis du tror at du bare kan slappe av etter festen dagen etter tar du feil. Nyttårsdagen er en viktig dag som du må ta vare på. Det er mange viktige skikker å følge.

Les mer

 

---

Siste reportasjer:

Sett Aktiv I Oslo.no som startside eller legg oss til i bokmerkene dine.

Vi har en drøm med Aktiv I Oslo.no, les om den!

Bli med på Aktiv I Oslo.no.

Finn frem på Aktiv I Oslo.no ved hjelp av vår alfabetiske oversikt over alle sider.

Vi har også en alfabetisk oversikt over alle våre partnere.

DinSMS.no - Send gratis SMS