Det norske flagget
Det du trenger å vite om det norske flagget
OFFISIELLE NORSKE Flaggdager, flaggregler og flaggets historie.
Vakkert er det. Rødt, hvitt og blått – frihetens tre farger er Norges farger. Det er de samme fargene som i det i den franske Trikoloren og det amerikanske Stars and Stripes. Du elsker det ikke sant? Det friske, rene og vakre flagget er et symbol på alt det beste med Norge. Det er ingen tvil om at norske flagget er svært viktig for oss nordmenn.
På denne siden finner du oversikten over norske flaggdager, historien om det norske flagget og regler for bruk av og behandling av flagget.
Oversikt over samiske flaggdager finner du her >>
Offentlig og privat flagging i Norge
Det er ganske strenge regler for hvordan flagget skal brukes i offentlige sammenhenger i Norge. For privatpersoner derimot, er flaggbruken svært fri. Du kan flagge når du vil, likevel er det god folkeskikk å følge reglene for hvordan flagget skal behandles. Disse reglene finner du på denne siden.
Fra offentlige bygninger og eiendommer skal det alltid flagges på de offisielle flaggdager. Privatpersoner kan selv velge om de vil flagge på disse dagene, og man kan også markere private anledninger ved å flagge.
Splittflagget eller statsflagget
På de offisielle flaggdagene skal det fra statlige bygninger, flagges med det offisielle norske flagget; Statsflagget. Statslagget er et flagg med splitt, også kalt splittflagget, og det er egentlig flagget som er det offisielle norske flagget.
Flagget uten splitt kalles handelsflagget. Fra statlige bygninger skal det altså flagges med splittflagget på offisielle flaggdager, men det er også bare da det kan brukes. Ønsker man å flagge for mer private begivenheter fra offentlige bygninger, skal handelsflagget benyttes. Det er kun stat og kommune som kan bruke splittflagget.
KNS har et meget eksklusivt flagg
Postvesenet og tollvesenet har egne splittflagg med en hvit firkant og emblemer på i midten. I tillegg er det kun én eneste forening som har lov til å bruke splittflagget, og da med det norske kongehusets emblem i en hvit firkant på midten, og det er Kongelig Norsk Seilforening, KNS. Denne ene foreningen fikk retten til dette i 1906.
Vimpler
I tillegg til splittflagget og handelsflagget, er flaggvimpler vanlig å se rundt om i Norges land. Det finnes flere ulike typer og de brukes med litt lokale variasjoner. I Bergen for eksempel, er det vanlig å bruke vimpel med kors på. På Østlandet brukes mest vimpler som bare har en stripe.
Det kan brukes vimpler som henger ut fra stangen, men også en types om kalles flyndrevimpel og henger ned langs flaggstangen. For vimpler gjelder ingen tidsbegrensninger, de kan henge oppe natt som dag.
• 1. januar – 1. nyttårsdag
• 21. januar – HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
• 6. februar – Samisk Nasjonaldag – se også samiske flaggdager
• 21. februar – HM Haralds Vs fødselsdag
• 1. mai – Offentlig høytidsdag
• 8. mai – Frigjøringsdagen 1945
• 17. mai – Grunnlovsdagen
• 7. juni – Unionsoppløsningen 1905
• 4. juli – HM Dronning Sonjas fødseledag
• 20. juli – HKH Kronprins Haakon Magnus’ fødseledag
• 29. juli – Olsokdagen
• 19. august – HKH Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
• 22. september – Prinsesse Martha-Louise (NB! Ikke lenger offisiell flaggdag)
• 25. desember – 1. juledag
Bevegelige flaggdager
- 1. påskedag
- 1. pinsedag
- Dagen for Stortingsvalg
- Det skal også flagges når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det, det kan for eksempel være ved statsbesøk og lignende i Norge. Utenom de offisielle flaggdagene er det vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober.
Det norske kongehuset og flagget
Det flagges når medlemmene i Det norske kongehuset har fødselsdag. Kongehuset består av H.M. Kong Harald V, H.M. Dronning Sonja, H.K.H. Kronprins Haakon, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandra. På deres fødselsdager salutteres det i tillegg fra Forsvarets saluttpliktige anlegg.
Flaggtider
Fra og med mars til og med oktober skal flagget heises klokken 08.00. I november til februar skal det heises klokken 09.00. Flagget skal fires ved solnedgang, og senest kl. 21.00.
I Nord-Norge, på Svalbard og Jan Mayen gjelder spesielle regler om vinteren. I månedene november-februar heises flagget klokken 10.00 og fires klokken 15.00.
Reglene for flaggtiden er laget for at flagget ikke skal henge i mørket. Flagget skal dessuten henge høyt, være synlig og vaie fritt.
Flaggregler
• Ved dødsfall og begravelse flagges det på halv stang. Flagget heises først til topps og fires så ned 1/3 del av stangens høyde. Når begravelsen har funnet sted heises flagget til topps.
• Det norske flagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet. Det skal aldri berøre jorden eller slepe vannet. Det skal heller ikke tjene som underlag eller bakgrunn for noe annet. Flagget skal henge fritt.
• Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles.
Flaggets størrelse
Flaggets lengde skal være 1/3 av stangens høyde, mens vimpler kan være noe lengre.
Flaggets proporsjoner
Det norske flagget har bestemte proporsjoner. Proporsjon betyr forhold mellom størrelser. Det norske flaggets proporsjoner er bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6
Flaggets farger
Rødt: PMS 186 C. Blått: PMS Reflex Blue C (Pantone)
Du kan se flagget med korrekte proposjoner og farger her >>
Fargene rødt, hvitt og blått er kjente frihetsfarger, og vi finner dem igjen i den franske ”Trikoloren” og det amerikanske ”Stars and stripes”.
Fargenes symbolikk
Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.
Flaggets historie
Første gangen vi vet at det ble brukt et form for norsk flagg var på hertuginne Ingebjørgs segl så langt tilbake som i 1318. På banneret var det en gulløve med sølvøks på rød bunn. Vi snakker altså om det norske riksvåpenets løve. Løven er svært gammel som riksvåpen i Norge.
Felles flagg med Danmark
Fra 1600-tallet av hadde Norge felles flagg med Danmark, helt frem til 1814 flagget vi med Dannebrog. I 1814 kom Norge i stedet i union med Sverige og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, men med et hvitt kryss på rød bunn i det oppe i det venstre hjørnet.
1821 – Fredrik Meltzer tegner det norske handelsflagget
Nordmenn var ikke glade for dette flagget, og vi hadde laget vår egne grunnlov i 1814. Folk ville ha sitt eget flagg også. Dagens norske flagg ble tegnet av Fredrik Meltzer i 1821. Det norske Stortinget hadde nedsatt en flaggkomitee som vedtok flagget slik vi kjenner det i dag. Komitee valgte frihetens tricolor for å understreke at Norge skulle være et fritt land. Men ennå var ikke Norge fritt.
Skipsfart og pirater
Det norske flagget var på denne tiden et handelsflagg som ble ført av norske skip på verdenshavene. En kuriositet er det at det norske handelsflagget ikke kunne brukes i Middelhavet, som var fullt av pirater. Disse piratene tok betalt for å ikke angripe skip med kjente flagg. Det norske handelsflagger var ikke kjent. Flagget ble først tatt i bruk på sjøen, dette var for at man lett skulle kunne se hvor et skip kom fra. Når skip møtte hverandre i rom sjø var det vanlig å heise flagg for å tilkjennegi skipets nasjonalitet. Ellers er det vanligst at det blir flagget fra skip når de ligger til kai eller for anker. Det er også vanlig med hilsningsflagging, det vil si at det blir heist flagg når skipet ankommer eller forlater en havn. For øvrig gjelder de samme reglene for flaggtider om bord i båter som på land. Norske sjømenn og maritime sjeler er blant dem som har størst respekt for flagget her i landet, siden flagg alltid har vært så viktig på sjøen.
Sildesalaten fra 1844
Kong Oscar ville i 1844 sidestille Norge og Sverige ved å innføre et unionsmerke på begge lands flagg. Dette merket var forhatt av mange nordmenn og flagget med unionsmerket ble kalt for ”sildesalaten”
Den store flaggstriden
I 1870-årene blusset flaggstriden opp. Kampen for et rent norsk flagg ble ledet av Bjørnstjerne Bjørnson. I 1893 vedtok Stortinget igjen å innføre det rene, norske flagget. Kong Oscar var sterkt imot dette og brukte sin vetorett to ganger ved å nekte å godkjenne loven. Ved tredje forsøk i 1898, ble loven endelig vedtatt. 11. desember kunne det rene norske flagget heises og både på bygninger og ombord i norske skip.
Flaggstriden var vunnet, og det var en viktig seier for Stortinget.
Flagget under krigen
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble det innført en restriktiv flagglov som kun tillot flagging fra flaggstang og da kun på noen svært få dager. Det var forbudt å gå i 17. mai tog å bære flagget eller å bære flaggets farger på seg. Flagget stod derfor svært sentralt ved frigjøringen og ble igjen et sterkt symbol på Norges frihet.
Her finner du den norske loven om flagget
Samiske flaggdager
Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensene var bakgrunnen for samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler – eget flagg, samefolkets sang og dag, senere også flaggdager. Dette er de ti samiske flaggdagene i Norden:
- 6. februar – Sámi álbmotbeaivi, samefolkets dag. Dagen er også offisiell flaggdag i Finland, Norge og Sverige, dvs. at det flagges med nasjonalflagget for det respektive land.
- 2. mars – Sametinget i Finland ble åpnet i 1996.
- 25. mars – Maria budskapsdag. En tradisjonell samisk merkedag som i Den norske kirke er lagt til nærmeste søndag.
- 24. juni – Sankthansdagen. Midsommarafton i Sverige blir lagt til fredag mellom 20. og 26. juni.
- 9. august – FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger.
- 15. august – Dagen da det samiske flagget ble godkjent i 1986. Er også fødselsdagen til Isak Saba (1875-1921) fra Unjárga/Nesseby, som skrev teksten til samefolkets sang «Sámi soga lávlla».
- 18. august – Samerådet ble stiftet i 1956.
- 26. august – Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993. Innført 1996.
- 9. oktober – Det første sametinget i Norge ble åpnet i 1989.
- 9. november – Sameparlamentet i Finland ble opprettet i 1973.