I Norge er vi heldige, vi har rett til å ferdes fritt i naturen. Til alle tider har folk i Norge hatt rett til å ferdes fritt i naturen. Rett til å høste bær, raste, bade og slå leir. Slike aktiviteter var ikke til ulempe for noen og de skadet ikke naturen og det er årsaken til at rettighetene ble anerkjent.
Allemannsretten gjelder i første rekke i utmark .Den gir oss ikke bare rett til å gå i naruren, vi kan padle, telte, sykle, bade, ferdes fritt motorbåt langs norskekysten, plukke bær, fiske fritt i saltvann og mer til!
Allemannsretten er en gammel hevdvunnen rett for alle til å ferdes og oppholde seg på annen manns grunn på visse vilkår. At en rett er hevdvunnen betyr omtrent at retten er blitt vunnet gjennom praksis. Allemannsretten har ikke vært lovfestet så lenge. Det skjedde først da Friluftsloven som kom i 1957 ble vedtatt.
“Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Norge er blant de få land som har en slik lovfestet allemannsrett og allemannsretten i Norge er mer omfattende enn i de fleste andre land. Allemannsretten i Norge er en kulturarv. Allemannsretten gir grunnlag for det tradisjonelle og verdifulle norske friluftslivet, og det er viktig at du ferde på en skikkelig måte, slik at ikke det blir nødvendig å begrense allemannsretten. I mange land omfatter allemannsrettighetene retten til å fiske i ferskvann. Det gjør den ikke i Norge. Det er alltid egne bestemmelser for innlandsfiske i Norge. Barn under 16 år får fiskekort for fiske i ferskvann gratis, men dette retten gjelder ikke for fiske av av de anadrome fiskeslagene; laks og sjøørret.
Allemannsretten er uavhengig av hvem som eier grunnen. Det har derfor ikke adgang til å begrense ferdsel til fots ved å sette opp skilt om at et område er “privat”. Det som er avgjørende for om allemannsretten gjelder eller ikke er om området er innmark eller utmark.
Les mer om hva som er forskjellen på innmark og utmark.
Ved ferdsel i naturen bør prinsippet om sporløst ferdsel gjelde. Når du er på tur i skogen, ved sjøen eller på fjellet bør du forlate stedet mest mulig uberørt. På denne måten kan også de som kommer etter deg oppleve gleden av å møte den uberørte naturen. Du bør rive ned ting du har bygget, som gapahuker og ligenende, du legger stenen fra bålplassen tilbake og tar selvfølgelig med deg alt søppel som ikke brennes. Det er også en god skikk å rydde opp et andre som ikke er så flink til å ferdes sporløst som du er. Da blir det hyggelig å komme tilbake!
Grunneeier har lov til bortvise mennesker som gjør skade på eiendommen.
På denne siden finner du oversikt både over rettigheter og plikter, samt begrensninger i forhold til sykling, hester og hunder og annet.
Ferdselsretten gjelder ikke motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel i utmark med snøscooter, motorsykkel og så videre er utgangspunkt rett og slett forbudt.
I enkelte naturvernområder, kan det også være begrenset mulighet til ferdsel. For eksempel er det ferdselsforbud i sjøfuglreservater i hekketiden. Hekketiden er 15.4.-1.8. de fleste steder.
På områder som brukes veldig mye av folk til friluftsaktivitet kan det settes opp egne regler av kommunen og eieren av området for å verne naturen mot slitasje.
I utgangspunktet er ferdselsretten fri, eller gratis om du vil.
Grunneier kan imidlertid ta en rimelig avgift for adgang spesielle områder som er tilrettelagt for friluftsliv. Eksempler på slik områder er badeplasser teltplasser. Avgiften må stå i forhold til hva eieren har gjort til fordel for friluftsfolket.
Det er ikke lov å ta betalt for ferdsel i skiløyper og på stier og lignende.
Den frie ferdselsretten – allemannsretten – gir oss rett til å ferdes fritt i naturen og til å høste av naturens goder.
Du har rett til:
Friluftsloven pålegger alle som ferdes i naturen en generell plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Vi må ta hensyn til naturmiljøet, til næringsutøvelse og til andre.
Dette innebærer at vi ikke kan:
Du skal også vise hensyn:
Ved drikkevannskilder er det restriksjoner
Adferdsreglene rundt drikkevannskildene må respekteres.
Plikter for hundeeiere
Hund skal føres i bånd på turveger, i skiløyper og ellers på offentlige steder. Det gjelder ellers regler om båndtvang i andre områder, disse kan være lokale og fastsettes ut fra spesielle hensyn.
Generelt gjelder følgende:
I utmark gjelder båndtvangen fra 1. april til 31. oktober.
Ridning
Hest får ikke ferdes på veier og løyper som er preparert for skiløping og aking. Mange steder er det heller ikke tillatt å ri på stier eller i terrenget. Her må ryttere følge og sette inn i de lokale bestemmelsene. Ridning i terrenget er i utgangspunktet lovlig over skoggrensa og på stier og veier under skoggrensa.
Sykling
Syklister skal vise hensyn overfor gående. Også for sykling kan det gjelde lokale bestemmelser med hensyn til sykling i terrenget og på stier. Sykling i terrenget er i utgangspunktet lovlig over skoggrensa og på stier og veier under skoggrensa.
Jakt og fiske
Jakt og fiske i ferskvann og vassdrag inngår ikke i allemannsretten. Retten ligger hos grunneier, som må gi tillatelse For at du skal kunne jakte må du dessuten ta en jaktprøve, og må betale jegeravgift til staten og skaffar deg jaktkort. Fredningsbestemmelser er overodnet også eierens jaktrettigheter.
Større arrangementer
Det kreves samtykke av grunneier til arrangementer som stevner, leirer og lignende dersom arrangementene kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. Samtykke fra eier kreves også hvis området avsperres, for eksempel var start og mål i forbindelse med et idrettsstevne. Løyper for skirenn, terrengløp og liknende må legges slik at skade på skogen, gjerder og så videre unngås. Det kan være litt uklart når et arrangement er så omfattende at det kreves samtykke fra grunneier. En god regel er å snakke med grunneieren og i det minste informere om arrangementet. Dessuten lønner det seg å ha en dialog om hvor og hvordan arrangementet best kan gjennomføres. På den kan det etableres et godt samarbeid til fordel for alle.
Utdrag fra lov om friluftsliv
§ 1. Hva som forståes med innmark og utmark.
Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Som utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.
§ 2. Ferdsel i utmark
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke eieren med friluftsnemndas samtykke har forbudt slik ferdesl på nærmere angitte strekninger.
Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
§ 3. Ferdsel i innmark
I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsroimmet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdsesrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.
Eier eller bruker kan – uansett inngjerding forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.