Foto: Antarehs / Flickr.com

Høstjevndøgn

Høstjevndøgn – 22. eller 23. september

Høstjevndøgn er motstykket til vårjevndøgn. På disse to dagene er dag og natt like lange over hele verden. Det vil si 12 timer dag og 12 timer natt over hele kloden. Etter høstjevndøgn vil natten bli lengre og dagen kortere frem til vintersolverv, som er den dagen da solen snur og dagene gradvis blir lenger. Vårjevndøgn som kommer rundt 21. mars er dag og natt igjen like lange. Etter vårjevndøgn blir dagene lengre og nettene korter frem til sommersolverv, da snur solen ighen.

På grunn av visse uregelmessigheter i vår kalender, som er nærmere beskrevet under artiklen om vårjevndøgn flytter datoen for høstjevndøgn seg fra 22. til 24. september. De vanlige datoene er 22. og 23. september, begge to er like vanlige. 24 september er en uvanlig dato for høstjevndøgn og den forekommer bare langt øst på kloden, aldri i Norge. (Forrige gang var i 1999.)

I 2011 var høstjevndøgn 23. september.

Gamle skikker rundt høstjevndøgn
Er det en høytid som har vært feiret til mange ulike tider, så er det nyttår. Høstjevndøgn har vært feiret som inngangen til det nye året i mange kulturer. Denne dagen da dag og natt er like lange og dagen da himmelens ekvator krysser solbanen har blitt sett på som en svært viktig dag særlig i kulturer hvor astronomi og astrologi har vært viktig. De gamle egyptere, fønikerne og persene er blant dem som feiret nytt år ved høstjevndøgn.

Hekserier
Rundt høstjevndøgn har det også vært mange myter om stor kraft og dagen er viktig for folk som er opptatt av det okkulte.

Her er en oversikt over når det er jevndøgn og sommersolhverv og vintersolhverv i årene fremover.