5. mars 2014

Fasten

Fasten kommer mellom jul og påske

Faste i 40 dager – fra askeonsdag til påskeaften!

Vi i Aktiv I Oslo.no er glade i fester, så det er ikke bare med glede vi nå minner dere på at fasten kommer. Fasten er ikke kort heller, men varer helt til påskeaften (7. april 2012). Askeonsdag (22. februar i 2012) er den første dagen i fasten. Imidlertid finnes det ingen fest uten hverdag. Fasten kan være en fin tid for ro og refleksjon og til å tenke på andre. I Norge er det vanlig å gi penger og støtte til Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon.

Vi håper du har festet, før fasten, slik folk gjør, særlig i katolske land. Karnevalene rundt i verden er en innledning til fastetiden. Ordet karneval betyr antagelig antakelig ”farvel til kjøttet”. I Norge var det i følge Gulatingsloven forbudt å spise kjøtt på fastedagene, og de som forbrøt seg mot dette ble bøtelagt. Her i landet står ikke karnevalet så sterkt, men vi feirer jo fastelavn, og det er en tredagersfest som starter søndagen før askeonsdag.

Førti dager

Dette er en video laget med stillbilder av Si Smith og musikken er laget av Matt Maher. Bibelteksten er fra Matt 4-11.

Nesten alle religioner har perioder med faste. I kristendommen har fasten en sentral plass. Fasten som begynner askeonsdag og varer med unntak av søndagene frem til 1. påskedag. Så selv om det er 45 dager til påskeaften, skal det fastes i 40 av dem. Førti dager er viktig i bibelen. Jesus fastet i 40 dager i ørkenen og Moses fastet i 40 dager før han førte Israels folk ut av Egypt. 40 er et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin og hengivelse. I tidligere tider var det å faste en plikt for alle kristne, men i den protestantiske kirken har fasten fått mindre betydning.

Pavens budskap for fasten 2011

Fastetiden er svært viktig i den katolske kirken og paven har ofte et fastebudskap til katolikker over hele verden ved innledningen til årets fastetid,

- Fastetiden er en gunstig tid til å innse våre svakheter, og gjennom en oppriktig gjennomgang av vårt liv motta den fornyende nåde i botens sakrament. Deretter kan vi vandre resolutt mot Kristus, skriver pave Benedikt XVI i sitt fastebudskap.

Les hele pavens budskap i forbindelse med fasten 2011 >>

Er fastetiden på vei tilbake?

I disse tider med overflod og alt for mye mat, kan mye tyde på at en fasteperiode kunne være på sin plass. Mange mennesker søker etter indre ro og fasten er en tid for refleksjon, åndelig fornyelse, renselse og bønn. Å faste betyr å avstå, det vanligste er å avstå fra mat, men det går an å avstå fra andre ting også. For eksempel røyk, alkohol eller kanskje fjernsyn.

Fasten begynner til forskjellig tid hvert år

Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det offisielle vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, faller påsken på forskjellig tid hvert år.

Les om når det er påske i årene fremover
Les mer om vårjevndøgn

Avholdenhet og faste finnes i mange religioner

Muslimene faster under Ramadan, da avstår de fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. En fasteperiode kan ha ulike lengder, innhold og ritualer. Vi finner også fasten i jødedommen. I kristendommens tidlige historie skulle det fastes to dager i uken; på onsdager og fredager i tillegg til i perioden før påske. I den ortodokse kirken er fasten fortsatt svært viktig. Der fastes to dager i uken tillegg til at det fastes på bestemte festdager og i forkant av høytider. Fasten er også viktig i den katolske kirken. De protestantiske kirker derimot ser i ikke på faste som en religiøs plikt og fasten spiller en mindre viktig rolle i Den norske kirke, men den blir fortsatt markert. I den senere tid har det vært tendenser til makeringer av askeonsdag som innledning til fasteperioden også i Norge.

Slik praktiseres den kristne fasten

Det er vanlig å kutte ned på mat og drikke og annen luksus blant kristen i fastetiden. Det vanligste har vært å kun spis et ordentlig måltid om dagen, i tillegg til en liten matbit om morgenen og kvelden.
Det skal i imidlertid ikke bare fastes, tiden skal også brukes til bønn. Det å gi almisser er også viktig i fastetiden. Det du sparer på å være avholdende skal ikke berike deg selv men gis til fattige. Fasteaksjonen er viktig i Den Norske Kirke og den er Norges nest største humanitære aksjon.. I en periode var det vanlig at skolebarn fikk utdelt en sparebøsse på skolen. Konfirmanter i Den Norske Kirke deltar gjerne i fasteaksjonen og fra dør til dør med bøsser. Det er Kirkens Nødhjelp som pleier å organisere fasteaksjonen som engasjerer over 1000 menigheter i Norge. Aksjonens formål varierer fra år til år. I år har Kirkens Nødhjelp fasteaksjon 40 års jubileum.

Årets fasteaksjoner 2011

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011 handler om rettferdighet! I følge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011 setter fokus på økonomisk rettferdighet i Tanzania. Under fasteaksjonen samler menighetene både inn penger og underskrifter.
Les mer om Kirkens Nødhjelp sin fasteaksjon i 2011>>

Den katolske kirkens bistandsorganinsasjon Caritas har også fasteaksjon i Norge. Fasteaksjonen 2011 heter Menneskets verdighet – vårt ansvar og er til inntekt for Caritas’ arbeid for menneskerettigheter og demokrati i Colombia, Honduras, DR Kongo, Uganda og Zambia.
Les mer om Caritas fastekaksjon 2011>>

Mer om det å faste

Faste har blitt populært som et middel til bedre helse og også som slankemetode. Mange nordmenn har prøvd ulike fastekurer. Det finnes flere ulike fastetyper

Fastetyper

Halvfaste – moderat faste
Ris eller kornfaste Riskur består av kun kokte naturris
Frukt faste Særlig egnet er druer, epler, grapefrukt.
Frukt- og grønnsakssaftfaste – Dette er kanskje den vanligste fasteformen og helsemessig det som gir best resultat. Man kan innta en stor variasjon av drikker. Urteteer, grønnsaksavkok, rå frukt og grønnsakssaft, hvetegress- eller byggressaft.
Vannfaste Å kun drikke kokt vann eller temperert vann er vannfaste

Les mer om det å faste her