Den mest kjente fastelavnsskikken ved siden av fastelavnsboller er uten tvil fastelavnsriset.
Foto: Jill, Flickr.com

Fastelavn

Fastelavnssøndag 19. februar 2012

Fastelavn
– det norske svaret på karneval

Fastelavn har røtter til middelalderen. Ordet kommer fra tysk Fasten-aben og betyr kvelden før fasten. Likevel er ikke fastelavn en eneste kveld, men egentlig tre dager. Fastelavn begynner med fastelavnssøndag, fortsetter med blåmandag, deretter med feitetirsdag. Feite tirsdag er også kjent som Fat Tuesday, og ikke minst som Mardi Gras. Feittirsdag er den siste dagen med fest før askeonsdag som er innledningen til den førti dager lange fasten.

Mardi Gras er navnet på den store og kjente feiringen i New Orleans, dette er et av verdens lengste karneval som på en måte er to fester i ett. Feiringen av feittirsdag eller fastelavnsdagene er egentlig avslutningen på det lange karnevalet. Ingen skiller imidlertid noe særlig mellom hva som er karneval og hva som er Mardi Gras og hele festperioden på rundt seks uker kalles enkelt og greit Mardi Gras.

Tilbake til mer hjemlig feiring av fastelavn. Fastelavn er altså tre dager som starter med fastelavnssøndag.

Fastelavnssøndag
Fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Det blir 36 ganger! Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.

Fastelavnsboller
Hva det skal være i fastelavnsboller hersker det litt uenighet om. Noen lager vannbakkels, endre sverger til vanlige boller, og noen igjen smultboller eller berlinerboller. Uansett så skal det være fyll, for eksempel, syltetøy, mandelfyll, vaniljekrem eller vanlig krem. Det er vanlig å dryss melis på toppen. Det å bake fastelavnsboller var til å begynne med et fenomen blant der rike i byene her i landet. Fastelavnsboller ble ikke vanlig over hele landet før i på begynnelsen av 1900-tallet.

Oppskrift på fastelavnsboller >>
Oppskrift på semlor >>

Blåmandag
Noen steder skulle maten være skrinn og dårlig på Blåmandag, det var for at folk skulle være ekstra sultne til feittirsdag. Andre steder brydde droppet man dette med skrinn og dårlig mat, men droppet rett og slett hele Blåmandag kalte dagen fleskemandag. Der var det ingen pause mellom fastelavnssøndag og feitttirsdag. Prestene begynte tradisjonelt fasten tidligere enn folk flest. De startet allerede på mandagen. Navnet blå kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en bål duk for å markere at prestene hadde startet fasten.  Nå brukes begrepet blåmandag om en hvilken som helst trist dag, særlig for mandager i bakrus. Under karnevalsfeiringene verden over er imidlertid ikke blåmandag noen blåmandag, men en av de viktigste festdagene om ikke den aller viktigste.

Feittirsdag
Denne dagen er den siste dagen før fasten. Da skulle en spise den beste og feiteste maten i huset. Det skulle ærlig spises kjøtt, flesk, mølje og rømmegrøt. Det var om å gjøre så spise så mye som mulig slik at man hadde mye å tære på når fasten satte inn. Feittirsdag vare en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feittirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat. På engelsk kalles dagen også ofte for Pancake Tuesday, og grunne er vel åpenbar. I Norge er det imidlertid aller mest vanlig å spise fett kjøtt.
Det reklameres fortsatt for svinekjøtt i forbindelse med feittirsdag i Norge.

Fastelavnsriset
Den mest kjente fastelavnsskikken ved siden av fastelavnsboller er uten tvil fastelavnsriset. Fastelavnsriset har eldgamle røtter og skikken har antagelig kommet til Norge fra Sverige. Både dyr, marker og mennesker kunne få en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare. Riset skulle være av bjørk og det var i hedensk tid knyttet mye overtro til bjørka. Bjørkeriset hadde knopper fulle av liv på denne tiden av året, og kvisten ble gjerne kalt livskvisten. Folk mente at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader hadde selve fruktbarhetens kraft i seg. Knoppene som sprang ut ble også tolket og kunne gi varsler om vær og avling. Innen kristendommen gir risingen assosiasjoner til Jesu lidelseshistorie og som innledningen til fasten, men skikken med livskvisten og rising er eldre enn kristendommen. Skikken med å rise kvinner, særlig de barnløse for å gjøre dem fruktbare er eldgammel og den ble også holdt i hevd lenge etter at kristendommen gjorde sitt inntog. Dyr
Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, de tidligste fastelavnsrisene  var pyntet med tøybiter i sterke farger i stedet for fjær.
Mange norske barn lager fastelavnsris i barnehagen. I gamle dager var det også skikk mange steder at barna kunne rise sine foreldre med fastelavnsriset. Dette skjedde gjerne tidlig om morgenen mens foreldrene sov. Noen snek seg også inn og riset naboene sine,

Viktig inntekt for Norske Kvinners Sanitetsforening
I Norge i dag er det særlig Norske Kvinners Sanitetsforening som lager og selger fastelavnsris. Bjørkerisene pyntes med fjær i vakre farger og pengene som kommer inn blir brukt til gamle og syke i Norge. Foreningen har solgt fastelavnsris siden 1946 og selger rundt en kvart million fargeglade bjørkeris i året. Alt arbeidet med risene foregår på dugnad, fra plukking av bjørkekvister til salg, og salget innbringer rundt 7 millioner kroner årlig.

Etter at festen er over
Etter at karnevalet og fastelavn er over på feittirsdag kommer askeonsdag.
Askeonsdag er den første dagen i fasten.