Eidismesse også kalt Kvernknarren – 1. september

Kvernknarren gav varsel om høstvære, var en av årets farlige dager og en dag som varslet at det var på tide å male kornet og å klippe sauene før vinteren.

I våre dager kan vi jo markere Eidismesse med å besøke en foss, og sjekke vannstanden og å lese norske folkeeventyr og sagn,

Eidismesse var en viktig merkedag når det gjaldt været. Blant annet trodde folk at pent vær ville føre til tørke og lite vann til å drive kverna. Så tørt vær var ikke ønskelig 1. september, for det var på denne tiden malingen av kornet skulle begynne.

Man trodde også at på denne tiden ville bjørnen begynne å gjøre i stand hiet sitt for vinteren.

På primstaven var Eidismesse avmerket med en kvernstein eller med en sausaks. 1. september markerte nemlig også at det var på tide å klippe sauenen. Nå skulle sommerulla høstes.

Eidismesse eller Kvernknarren var egentlig messedag for den franske helgenen Eigidius som var en av de 14 Nødhjelperne

Kvernene som ble brukt til å male kornet med ble kalt for kvernkallen, det var et vannhjule med skovler som drev kvernsteinen. Slik kvernkaller om til Norge for 1000 år siden og revolusjonerte måten kornet ble malt på. Kvernhusene ble bygget ved fossene. Inne i kvernhusene var det ikke bare korn, skovler og kvernsteiner men også skumlere saker. Der bodde nemlig den underjordiske Kvernknarren også. Det var vanlig å ofre mat og øl til Kvernknarren. Kvernknarren var intet hyggelig bekjentskap og skal i følge folketroen ha et enormt gap, så stort som hele døra inn til kvernhuset skal dette gapet ha vært. Med kjeften sin kunne Kvernknarren bite seg fast i møllehjulet og stoppe det, samtidig som han skrek og bar seg og skremte folk bort fra mølla.

Kvernsagn fre Asbjørnsen og Moe er et spennende eventyr som handler om problemene med Kvernknarren,

Eidismesse ble regnet som en av årets farligste dager, om natten 1. september kunne Mara som er en ondsinnet kvinnelig vette komme på besøk og gi folk forferdelige mareritt.