Tips oss om arrangement
Registrer deg gratis her

Stensparken ved Bislett - Parkguide til Oslo og Akershus

Stensparken er en fredelig park der både små og store kan kose seg ved bassenget eller på det grønne gresset.

Stensparken er en fredelig park der både små og store kan kose seg ved bassenget eller på det grønne gresset.
Foto: Tommy Bjerke, Aktiv I Oslo.no CC-lisens. Flere størrelser.

Stensparken – en idyllisk park

Oasen rett ved travle Bislett

Det beste med Stensparken er at den er relativt rolig, byr på grønne plener og naturområdet Blåsen med super utsikt over byen. Stensparken har dessuten plaskebasseng, lekeplasser og uteservering på toppen. Om vinteren er parken full av akebakker og det er skøytebane i plaskebassenget på toppen.

[include filepath=»/inc/social-buttons.php»]

Bratt og grønn

Den bratte Stensparken, et steinkast fra Bislett Stadion, er omkranset av Pilestredet, Sporveisgaten, Theresesgate og Stensgata. Noen av bygårdene i Theresesgate og Stensgata ligger så tett inntil parken at de har Stensparken som bakhage med egen private stier opp i parken.

Og ganske fredelig

Stensparken har et travelt nabolag men selve parken er en fredelig plett. Stensparken er roligere enn Frognerparken, Sofienbergparken og St.Hanshaugen. Den har sin andel av lekende barn, soltilbedere og grillfolk, men det er mer plass og større avstand mellom pleddene.

Det er få ting som er deiligere enn å slikke sol på fine sommerdager

Stenparken har dessuten en svært spennende og uvanlig historie som lett setter fantasien i sving.

Navn etter Stein Gård

Stensparken fikk navnet sitt i 1891 etter Stein Gård som lå nord for parken.

Til glede for mange

Parken er flittig brukt av folk som bor i nabolaget. Hundeluftere koser seg i gresset og mange hunder gleder seg over plaskebassenget på toppen. Studenter og ungdom, som det bor mange av i området rundt Bislett, Setter stor pris på parken. Her kan studenter fra Høgskolen i gamle Frydenlund bryggeri ta seg en pause i det grønne med venner eller lese til eksamen. Stensparken byr på lekeplasser og et plaskebasseng, og er derfor populær hos småbarnsfamilier.

Stensparken har både fontene og barnepark.

Bassenget er også et av favorittstedene til de yngste i parken Hundene elsker å plaske i bassenget på varme sommerdager

Langstrakt høyde

Stensparken er langstrakt og Pilestredet slynger seg opp langs den ene siden. Under parken ligger et stort tilfluktsrom med plass til hele 2000 mennesker. Dette er ikke i bruk som tilfluktsrom lenger, men inneholder enpistolbane.

Aktiv I Oslo.no har testet den >>

Stensparken består av to høyder; en sydlig ved Fagerborg kirke, og den nordlige, som kalles Blåsen.

Fagerborg Kirke

Den vakre Fagerborg Kirke, som er bygget i naturstein, ligger i sydenden av parken. Kirken ble innviet i 1903, og er bygget i gotisk stil av granitt fra Skjeberg. Det er en stor og ruvende kirke som kan sees fra mange av byens utkikkssteder.

Fagerborg Kirke er en populær konsertkirke både på grunn av den hyggelige beliggenheten og atmosfæren i kirken. I 2007 fikk Fagerborg Kirke en ny attraksjon i form av et nytt konsertorgel som sies å være et av Norges beste. Orgelet, som er bygget av en av Europas mest anerkjente orgelbyggere Orgelbau Goll, er det første i sitt slag i Norge og blir flittig brukt til konserter. Blant annet blir kirkens orgel benyttet under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Natur i byen

Den øverste delen av Stensparken, som kalles Blåsen, er ikke opparbeidet som park, men ligger der som et naturområde i form av et lite fjell med en liten skog. Blåsen er et gammelt navn fra den gang hele stedet var et forblåst og nakent fjell og ble kalt ting som Byfjellet og Jotunheimen. Blåsens høyeste punkt ligger 81 meter over havet.

Du kommer til toppen av Blåsen ved å gå inn fra Pilestredet eller Stensgata. Det går to stier opp dit som du kanskje må lete litt etter.

Fra toppen er det super utsikt og faktisk også gode lytteforhold. Lokalkjente forteller at det er mulig å sitte på toppen av Blåsen og høre konserter på Valle Hovin når vindretningen er riktig. Her er det altså mulig å snike med seg litt for folk som ikke har billetter. (Red. garanterer imidlertid ikke lydkvaliteten) Om du ikke hører noen konserter har du i alle fall god utsikt til Oslo sentrum, St.Hanshaugen og Oslo vest.

På toppen er det en granittblokk som markerer et trigonometrisk punkt som ble satt opp på 1880-tallet.

Sigrid Undset og Blåsen

Forfatteren Sigrid Undset flyttet inn i Lyder Sagens gate 10 rett ved Blåsen som liten pike, Det var i 1886, før Stensparken var blitt noen skikkelig park, men over ti år etter at avfallsdyngen lenger sør var stengt. Kristiania (fra 1877 begynte man å skrive Kristiania med K i stedet for Ch) var i sterk vekst på denne tiden og byen ble stadig utvidet. Mange hus for arbeidere og middelklasse dukket opp strøket rundt Blåsen og området var i ferd med å bli et viktig friområde.

For Sigrid Undset var fristedet viktig. Hun var glad i naturen og skrev om Blåsen at det var «et fornoiligt litet fjeld» hvor større barn kunne komme seg unna de voksnes kontroll. Sigrid Undset skriver også at barna var spesielt glade i det lille fjellet om våren ”for da kunde de plukke harelabb og bleke bakkevioler i det snaue vissne græs, og de røde sprækkefærdige knopperne paa nypetornbuskene spiste de”.

Den lille jenta som senere vant Nobelprisen i litteratur var lykkelig i sitt barndomsrike i nærheten av Blåsen. Hun bodde på hele fire-fem forskjellige steder i strøket i oppveksten.

I sydenden av parken ble det i 1991 avduket en staue av Sigrid Undset. Derfor er forfatteren, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr, forsatt å finne i Stensparken.

Populær servering

I 2007 fikk Stensparken et populært tilskudd i form av servering ved siden av plaskebassenget. Turid Brenden trives på toppen og holder åpnet for tredje år på rad. Serveringen er enkel og foregår fra en liten bod når det er fint vær. Her serveres enkle og gode retter som toast med brie, honning og nøtter. Kaffe, brus og is er selvsagt også populært. Alkoholservering er det ikke.

Du kan nyte både sol og deilig mat på uteserveringen i Stensparken. Turid Brenden holder uteserveringen åpen for tredje året på rad.

Parkserveringen holder åpent kl 10-18
Stensparken Uteservering ANS
tlf. 22 60 15 20

Grilling og piknik

Ellers er mange det muligheter til å få et måltid i lokalmiljøet også for sultne folk uten grill og nistekurv. Theresesgate og området rundt Bislett er fullt av serveringssteder, kaffebarer og puber. Det er heller ikke lange veien bort til Bogstadveien og tilbudene der

Har ikke alltid vært like vakker

Stensparken og St.Hanshaugen har en del til felles. Begge de to bratte knausene var uegnet til jordbruk og parkenes fortid er derfor ikke så luksuriøs. Siden de ikke egent seg til noe nyttig ble områdene benyttet som avfallsplasser.

Nattmannshaugen og Korpehaugen

Området som i våre dager heter Stensparken hadde tidligere andre og mindre vakre navn. Den sydlige delen der Fagerborg Kirke ligger ble kalt for Nattmannshaugen og den nordlige delen med Blåsen ble blant annet kalt for Korpehaugen. Korpe betyr ravn. I riktig gamle dager var Blåsen en gravhaug, og fra 1800-tallet ble den naboen til den beryktede Nattmannshaugen, et sted der byens avfall ble savnet. Det var kanskje etter at nattmannen flyttet inn i sydenden av dagens Stenspark at Blåsen fikk navnet Korpehaugen. På den tiden var Blåsen en et nakent og forblåst fjell med skrikende ravner omgitt av stinkende avfall.

Nattmannen var den samme som rakkeren

Det å være nattmann var et yrke i byen fra 1600-talllet til slutten av 1800-tallet. Nattmannen gikk ganske riktig rundt i natten og samlet inn avfall, han tomte utedoer, hentet lik etter selvmordere, som ikke kunne gravlegges i vigslet jord og så videre. I natten mulm og mørke fjernet Nattmanne byens avfall og tok det med seg til Nattmannshaugen og Korpehaugen.

Nattmannen var en skummel person som godtfolk skremte barna sine med og som hadde få venner og dårlig lønn. Lønnen var ting som ble igjen etter folk som var henrettet eller hadde tatt sitt eget liv. Nattmannen drev også med avliving av løskatter og løshunder og kastering av hester og griser. Avfallet tok han med seg til Nattmannshaugen.

I Norge ble nattmannen også kalt for rakkeren, han var ofte bøddelens assisten, den som ryddet opp etter henrettelser så det var ikke rart at han var fryktet. Navnet brukes uttrykk som «rakkerpakk» «fytti rakker’n” og ”rakkerunge”

Doavfall til tørk

Korpehaugen hadde i lange tider blitt brukt til gravplass, men det var ikke før Nattmannen flyttet dit at den nedre delen av Stensparken fikk navnet Nattmannshaugen. I begynnelsen holdt Nattmannen til ved Bakkehaugen der det gamle Rokshospitalet lå. I 1823 var det ønskelig å få det stinkende avfallet lengre vekk fra Christiania, og Nattmannen flyttet inn i den nedre delen av Stensparken, der hvor Fagerborg kirke ligger nå. I dette omdrådet ble doavfallet lagt til tørk og solgt videre som gjødsel.

Nye tider

Ordningen med nattmann ble avviklet i 1871 og nattmannens hus brant ned det samme året. Veien som førte opp til Nattmannshaugen hadde byttet navn fra Nattmannsstredet til Pilestredet allerede i 1820 og i 1933 ble hele området gjort om til park.

Stensparken blir park

Regulering av områder i en by tar alltid tid og det er ofte heftige diskusjoner, mange meninger og store planer. Stensparken var intet unntak.

Opparbeidelsen startet allerede på 1890-tallet. Den ble sponset av det kommunale brennvinsamlaget som også finansierte byggingen av Fagerborg Krike. På denne tiden var området fortsatt ikke særlig lekkert, og diskusjonen gikk i byens aviser om hva man skulle gjøre med Stensparken, som mange mente var en skam for byen.

I 1911 ble det utlyst en parkplankonkurranse og det kom mange forslag som skapt debatt og stor motstand, blant annet om en vei gjennom parken, bygging av monumentalt bygg på Blåsen og å bruke parken som utstillingslokale for norsk industri.

Parken var ferdigstilt i 1943 og inneholdt da blant annet et vannbasseng, lekeplasser, fontene og lekeskur.

Pissoaret er bygget i Funkis-stil og er fredetFredet pissoar

Fortiden som nattmannshaug dotømmeplass er ikke helt glemt. Nederst i parken ned mot Sporveisgaten ligger et karakteristisk rundt urinal uført i funkisstil. Urianlet som ble tegnet av den tidens byarkitekt ble Harald Aars er fra 1937. I 2009 ble de som et ledd i Kulturminneåret fredet. Pissoaret ble pusset opp til fordums prakt og mottok storfint besøk til nyåpningen 28. april av miljøvernminister Erik Solheim og ordfører Fabian Stang. Begivenheten ble også behørig omtalt i nyhetene.

Pissoaret var fra midten av 1950-tallet kjent under navn som «Kjærlighetskarusellen» og «Lykkehjulet» fordi det var et kjent treffsted for homofile menn i nattens mørke.

Enda eldre tider

Stensparken er full av fortidminner og rundt Blåsen er det funnet voller anlagt i folkevandringstiden på 4-600 tallet som forsvarsverk. Høyden inneholder også en gravhaug hvor det har blitt gjort funn av skjelletter og gamle redskaper av jern.

I våre dager

På en fin sommerdag er det lite som minner om den mørke og tidvis møkkete fortiden til Stensparken. Nå om dagen er det rolig og idyllisk i den grønne perlen på Fagerborg.