Godt Nytt År – fra oss i Aktiv I Oslo
Nyttår feires i hele verden
Nyttår feires over hele verden, alle kulturer som måler tid har en eller annen form for nyttårsfeiring. Overgangen mellom det gamle og det nye er svært viktig. Mennesker over alt tenker over det gamle året, gleder seg over det gode og prøver å legge det vonde bak seg. Folk legger planer for det nye, ønsker seg ting og lover seg selv ting. I Norge er det vanlig med nyttårsforsetter.
Nyttårsaften
Nyttårsaften er en av årets største festdager. Mens julaften står i familiens tegn, feires nyttårsaften ofte sammen med venner.
Les om tradisjonene rundt feiringen av nyttårsaften>>
Farvel til det gamle og velkommen til det nye året
Nyttårsaften er en dag for mimring over året som har gått, for å ta farvel med det gamle samt en dag for feiring av det nye året vi går inn i. For mange er det viktig å møte det nye året sammen med de riktige menneskene. Tradisjonen rundt 12-slaget er viktige, da skal det klemmes, kysses, drikkes, spise, smelles og så videre. Alt dette er for å sikre seg Godt Nytt År med mye kjærlighet, vennskap, mat og drikke.
Nyttårsfest hjemme eller ute?
I Norge er det mest vanlig ̴ feire nytt̴rsaften hjemme med store eller mindre vennefester Рgod mat og champagne.
Her finner du tips til mat du kan servere på nyttårsften >>
Mange utesteder i Oslo arrangerer nyttårsfester på nyttårsaften. Her gjelder det å bestille bord i tide, de fleste restauranter er stengt, men noen holder altså åpent og tilbyr spesielle nyttårsfester.
Nytt̴rsfeiring i Oslo Рfinn ut hva som skjer p̴ nytt̴rsaften i Oslo>>
Fyrverkeri på nyttårsaften
Før nyttårsaften 2008 ble det innført forbud mot nyttårsraketter med styrepinne. Andre typer fyrverkeri er forsatt tillatt under forsvarlig bruk. Les mer om fyrverkeri og om bestemmelser rundt fyrverkeri. 1. januar 2010 ble det innført en ordning med sertifikat for personer som skulle være ansvarlig for salg av fyrverkeri.
Se oversikt over godkjente fyrverkeriutsalg i Oslo i forbindelse med nyttårsaften 2011>>
I Oslo ble det nyttårsaften 2008 arrangert offentlig fyrverkeri for første gang. Det er blitt en tradisjon!
Her kan du lese om det offentlige nyttårsfyrverkeriet i Oslo>>
Hvorfor nyttår 1. januar?
Første januar er ikke en selvsagt nyttårsdag, men den gregorianske kalenderen blir i dag brukt over store deler av verden. Vi teller årene fra Jesus fødsel og året begynner første januar. Det har ikke alltid vært slik. I gammel europeisk tradisjon var det vanlig å feire nyttår på våren, rundt vårjevndøgn. De gamle førkristne keltere feiret nyttår 31. oktober, altså på datoen vi nå feirer Halloween. Også det romerske året startet den 1. mars. Da Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr, ble det bestemt at 1. januar var den offisielle starten på året i Romerriket. Det tok imidlertid lang tid før alle var enige om når nyttår skulle være. Den kristne kirken innførte den gamle keiserens system i 532, mens Frankrike ventet til 1564. Engelskmennene holdt fast på sin gamle nyttårsdag, som var 25. desember, helt frem til 1751.
Les mer om 1. januar og nyttårsdagen
Nyttår på TV
Det knytter seg mange TV-tradisjoner til nyttårsfeiringen i Norge. På nytårsaften holder Kongen nyttårstale til folket. Første nyttårsdag gjør statsministeren det samme. Nyttårshopprennet 1. nyttårsdag i Garmisch-Partenkirchen er også en tradisjon for mange. Dessuten er det mange som koser seg med nyttårskonserten i Wien på formiddagen 1. nyttårsdag.
Nytt̴r p̴ TV Рsjekk nytt̴rsprogrammet p̴ TV her>>
Nyttårskonserter
Det er ikke bare nyttårskonserten i Wien som er populær. Det arrangeres flere nyttårskonserter rundt omkring de første dagene i januar.
Se oversikt over nyttårskonserter>>
Vinmonopolet er stengt på nyttårsaften. Se oversikt over vinmonopolene i Oslos åpningstider i romjulen her!
Vinmonopolets åpningtider i romjulen >>
