Julebukk

Julebukk – tradisjonen med å gå julebukk

Før i tiden var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år. Senere ble julebukk brukt om en person som gikk omkring i julen med en bukkemaske og lodden fell på seg.

Når barna i våre dager går rundt på besøk til folk, kler de seg ut til det de har lyst til, ringer på dørene og synger julesanger for de som åpner. Skikken er antageligvis mer utbredt på landet enn inne i byene.

Tradisjonen med å gå julebukk har eksistert lenge, og det gjøres av ulike grunner i forskjellige land.

I Mexico kler folk seg ut og går rundt på besøk fra hus til hus til minne om Maria og Josef som måtte gå fra sted til sted og ikke fikk herberge i Betlehem.

I Tyskland og Østerrike går barna rundt siste torsdag før jul og lager så mye bråk de kan med bjeller, fløyter og trommer. Noen har på seg uhyggelige masker og flyr etter folk. Dette gjorde de fordi en i gamle dager trodde at de mørke vinternettene var fulle av onde ånder, demoner og troll. All larmen og de fæle maskene skulle skremme de onde åndene bort.

I England kaller de som regel julebukkene for «wassail»-sangere fordi de pleide hilse med ordet «wassail», som betyr «god helse». De blir bedt inn i husene og får kaker og varme drikker av en wassail-bolle. En av disse drikkene ble kalt lammeull, og var laget av krydret øl med stekte epler.

I dag får julebukkene vanligvis godter, frukt og kaker med tilbake. Før i tiden da de fleste arbeidet på gårder, hadde de mindre inntekt om vinteren, og familiene var ofte sultne og frøs. Når de gikk julebukk til de som var mer velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. Ett sted i Tyskland stikker sangerne en høygaffel inn gjennom døren, og på tinnene ble det satt fast mat som de kunne ta med seg hjem.