Jack O’Lantern – mannen med gresskarlykten
Historien om Jack O’ Lantern er en irsk myte.
Jack var smed, og møtte en gang djevelen pÃ¥ en pub. Jack drakk for mye – som han ofte gjorde – og han var nær pÃ¥ Ã¥ havne i den ondes klør. Da Jack tilbød sin sjel for Ã¥ fÃ¥ en siste drink, forvandlet djevelen seg til en mynt til Ã¥ betale drinken med. Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin. Der hadde han ogsÃ¥ et sølvkors liggende, og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen. Jack nektet Ã¥ slippe ham ut før djevelen hadde gÃ¥tt med pÃ¥ Ã¥ vente et helt Ã¥r før han innkrevet betalingen fordrinken.
Et år senere var djevelen der igjen og krevde Jacks sjel.
- Javel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.
- Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen, og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet. Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet. Dermed ble djevelen svevende i luften, og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel. Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.
Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen pÃ¥ grunn av sitt tvilsomme liv. OgsÃ¥ i helvetet ble han avvist – djevelen hadde jo lovet aldri Ã¥ ta Jacks sjel.
- GÃ¥ tilbake dit du kom fra, sa djevelen.
Det var mørkt, kald og blåsende, så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien. Da tok djevelen et stykke kull fra helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack. For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden, la Jack kullstykket i en hul kålrot.
Siden den gang er Jack dømt til Ã¥ vandre i mørket som et symbol pÃ¥ alle fortapte sjeler – Jack of the Lantern. I nattemørket pÃ¥ Ã¥rets siste dag kan han sees – hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem.
KÃ¥lroten ble til gresskar
Under hungersnøden i Irland i 1854-1860 emigrerte 700.000 irer til USA. De tok med seg tradisjonen med sin allehelgensfeiring og myten om Jack O’Lantern. I USA var det imidlertid ikke vanlig med kÃ¥lrot, derfor mÃ¥tte Jack putte kullstykket sitt i et gresskar.
